Innlegg

Stor hydrogenaktivitet tross koronakrise

hydrogenaktivitet eu industristrategi hydrogen

Koronakrise til tross, det har skjedd mye spennende i hydrogenverdenen siste tiden.

Forrige uke kom det blant annet flere nyheter som ble omtalt som verdens første av sitt slag. Her får du en oversikt over noen av disse, i tillegg til litt informasjon om hvordan bruk av hydrogen er sentralt i Europakommisjonens nyeste industristrategi. Og helt til slutten positiv norsk nyhet.


Ny europeisk industristrategi ser på hydrogen som viktig brikke for å kutte utslipp

10. mars 2020 ble en ny europeisk industristrategi presentert av Europakommisjonen. Strategien skal hjelpe europeisk industri i overgangen til klimanøytralitet og digital ledelse, uten å svekke global konkurranseevne. Målet er et klimanøytralt og digitalt Europa innen 2050.

Hydrogen blir i strategien omtalt som en klar kandidat for å kutte utslippene i industrisektoren. En sentral brikke i strategien er derfor Clean Hydrogen Alliance, en bred hydrogenallianse mellom EU-landene.

Alliansen var i utgangspunktet klar til å se dagens lys rett over sommeren, men tiden vil vise om koronakrisen vil fører til utsettelser for lansering. Initiativet vil bli modellert etter European Battery Alliance, som samlet mer enn 200 selskaper, nasjonale myndigheter og forskningsorganisasjoner rundt batteriproduksjon.

Alliansen tar sikte på å fremme produksjon av rene gasser i Europa for å nå målene om størst mulig utslippskutt. Alliansen har bred støtte fra EUs medlemsland og selskaper som er involvert i hydrogenverdikjeden.

Noen av landene som ivrer mest for å bruke hydrogen er Tyskland og Nederland. Det er kanskje ikke overraskende siden det kan være med å kutte utslipp fra stålproduksjon, sement og kjemikalier, sentrale næringer i de to landene.  Tyskland jobber for eksempel med en hydrogenstrategi, opprinnelig planlagt lansert 18. mars. Utkast viser at tyskerne ønsker å bruke hydrogen også i transport og at de har satt av millioner av euro i forskning på hydrogenteknologi.


Verdens første hydrogendrevne slepebåt

6. mars gikk startskuddet for konstruksjonen av verdens første utslippsfrie slepebåt, ELEKTRA, i Berlin. Energitilførselen skal være hydrogen og PEM brenselceller. Det forventes at båten skal være klar til drift i fjerde kvartal av 2020. Elvebåten skal hovedsakelig brukes til transport av gods på ruten mellom Berlin og Hamburg og i bykjernen til Berlin.


Verdens første hydrogendrevne dobbeltdekkerbuss

Samme dag ble det gjort kjent at verdens første hydrogendrevne dobbeltdekkerbuss skal bli satt i drift i Aberdeen sommeren 2020. Det er snakk om skal drive 15 busser på noen av de mest populære rutene i byen, drevet av selskapet First Aberdeen. Bussene skal testes i byen i løpet av våren, før de blir satt i drift i løpet av sommeren. Prosjektet på 8,3 millioner pund er støttet av Aberdeens bystyre, den skotske regjeringen og EU, gjennom hydrogenprogrammet FCH JU med 500 000 pund per kjøretøy.


Ny teststrekning for verdens første hydrogentog

 7. mars ble verdens første hydrogentog, Coradia iLint av Alstom, ferdig med en tidagers, vellykket pilottest  på den 65 km lange strekningen mellom Groningen og Leeuwarden nord i Nederland. Prosjektet innebar blant annet å teste en fyllestasjon til togsettet. Prosjektet gjør Nederland  til det andre landet i Europa som tester hydrogentog som et utslippsfritt alternativ for jernbanestrekninger som ikke er elektrifisert. Toget har en rekkevidde på 1000km.


Verdens første storskala høy-temperatur elektrolysør

Verdens første storskala høytemperaturs-elektrolysør skal testes i Rotterdam. Slike elektrolysører består av en fastoksid-brenselcelle som er regenerativ, dvs. driftes i revers, for elektrolyse av vann, ved hjelp av en fastoksid, eller keramisk, elektrolytt. Systemet opererer ved høye temperaturer, vanligvis mellom 500 og 850 °C. Det er anslått at en høy-temperatur elektrolysør vil produsere omtrent 40 % mer hydrogen fra en gitt energitilførsel enn en konvensjonell vannelektrolysør, men teknologien regnes som umoden.

Det vil CEA, Neste, Paul Wurth, ENGIE og Sunfire gjøre noe med. 12. mars presenterte de et prosjektsamarbeid for å bygge og drifte en slik som en del av prosjektet MULTIPLHY – “Multi-megawatt high-temperatur electrolyser to generate green hydrogen for the production of high-quality biofuels”.

Prosjektet har blitt igangsatt ved Neste sitt produktraffineri i Rotterdam. Ved slutten av 2024 er det forventet at elektrolysøren skal ha vært i drift i 16 000 timer og dermed ha produsert 960 tonn grønt hydrogen.


Statens Vegvesen vil ha mer hydrogen 

I en artikkel i TU uttaler Statens Vegvesen at de ønsker hydrogen på fergesambandet Bodø-Røst-Værøy-Moskenes og at det er flytende hydrogen, LH2 som er mest aktuelt.

Vestfjorden-sambandet skal ut på anbud i løpet av 2020 med tildeling før nyttår. Kontraktsoppstart er høsten 2023. Statens vegvesen sier de regner med å sende sin anbefaling til Samferdselsdepartementet i månedsskiftet mars/april, hvor det må godkjennes før anbudet kan utlyses.


Oppsummert er det foreløpig lite som tyder på at hydrogenaktiviteten vil avta med det første på grunn av langsiktigheten i omstillingsprosjektene og satsningenetil for eksempel EU og Statens Vegvesen. Det som er usikkert i hvor stor grad prosjekter vil bli utsatt og i noen tilfeller avlyst på grunn av koronakrisen, noe som har potensiale til å sette omstillingen av sektorer knyttet til industri og transport flere år tilbake.

Vil du holde deg oppdatert på utviklingen av hydrogenaktiviteten? Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no