Innlegg

hydrogenstrategi EU

Uke 28: EUs hydrogenstrategi, millionstøtte og hydrogenlastebiler

hydrogenstrategi EU

Den store snakkisen innenfor hydrogensamfunnet denne uken har vært EU sin lansering av deres lenge ventede hydrogenstrategi. Vi har derfor denne uken laget et spesialinnlegg som sammenfatter hydrogenstrategien. Vi skal også se at resultater for test av flytende hydrogen nærmer seg, norske forskningsprosjekter innenfor hydrogen får millionstøtte samt at Yara inngår pilotprosjekt for å få ned utslipp i gjødselproduksjon. Til slutt skal vi se at det er store planer for hydrogenlastebiler i Europa.

 

EU har lansert hydrogenstrategi

Onsdag 8. juli lanserte EU sin hydrogenstrategi frem mot 2030. Strategien har ambisiøse og konkrete mål som skal gi et løft i Europeisk hydrogenproduksjon. Vi har laget et sammendrag av EUs hydrogenstrategi som du kan lese her


 

Test av flytende hydrogen

Testene gjennomføres for at Statens Vegvesen ønsker å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming og godkjenning av maritime hydrogensystemer. 1. september 2021 skal ferjesambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik trafikkeres av den første hydrogenferjen som bruker flytende hydrogen. Det er derfor nødvendig at Statens Vegvesen gjennomfører tester for utslipp av flytende hydrogen. Statens Vegvesen er oppdragsgiver og testene er gjennomført av DNV-GL i Spedeam i Storbritannia. Forsvarets Forskningsinstitutt skal analysere resultatene. Analysen er enda ikke klar, men Statens Vegvesen delte 2. juli utkastet til rapport fra testene slik at flest mulig kan ha nytte av resultatene så fort som mulig. Tolkninger og konklusjoner vil bli lagt til rapporten i endelig versjon senere.

Testene som er gjennomført for Statens Vegvesen er et ledd i satsningen på hydrogen som maritim energibærer for å sikre nullutslipp i norsk ferjesektor.

Det som ble testet var

  • Utendørslekkasje av flytende hydrogen, for å simulere lekkasje fra en utendørs bunkringsoperasjon.

  • Lekkasje av flytende hydrogen i lukket rom

  • Spredning av kald hydrogengass for å simulere utslipp av kald hydrogengass fra en ventilasjonsmast etter lekkasje


 

38 millioner i støtte til Norske forskningsprosjekter innen hydrogen

Regjeringen gjennom forskningsrådet tildelte nylig 38 millioner kroner til tre nye hydrogenprosjekter. Forskningsrådet skal følge opp og finansiere prosjektene som retter seg mot nye løsninger for produksjon og bruk av hydrogen. Prosjektene er:

NEL Hydrogen Electrolyser AS

Støtten går til utvikling av siste ledd i en trykksatt alkalisk elektrolysør. Denne skal kunne tilby storskala kostnadseffektiv produksjon av hydrogen som takler raske svingninger i kraftforsyning. Raske svingninger i kraftforsyning er forårsaket av variabel strømproduksjon som forekommer ved fornybare kraftanlegg som for eksempel vindkraft.

Nexans AS

I samarbeid med Sintef industri utvikler Nexans en kombinert undersjøisk forsyningsstreng av både elektrisk strøm og hydrogen. Dette ser vi for oss kan være nyttig i offshore hav-vind og hydrogen produksjon.

Aker Solutions AS

Satser på blått hydrogen og har fått støtte til å utvikle teknologi for produksjon av hydrogen fra naturgass. Dette vil være relevant for den norske satsingen på fullskala CO2-håndtering gjennom blant annet Northern Lights.


 

Hydrogen i gjødselproduksjon

Verden over står gjødselproduksjonen for 1.5% av det totale karbon utslippet. I 95% av tilfellene er dette på grunn av bruken av naturgass i gjødselproduksjonen. Norske Yara sammen med franske Engine har lansert at de skal gjennomføre et pilotprosjekt for å redusere utslippene fra gjødselproduksjon. Ammoniakk danner basis for gjødselproduksjon og fremstilles i dag for det meste ved bruk av naturgass. Almanakk kan fremstilles på en annen måte ved bruk av nitrogen og hydrogen. Yara skal sammen med Engine produsere hydrogen ved solkraft og elektrolyse, som vil inngå i gjødselproduksjonen. Pilotprosjektet vil finner sted på Yaras allerede eksiterende gjødselfabrikk i Australia.


 

Hyundai Xcient Fuel Cell på vei til Europa

Hyundai Motors er godt i gang med verdens første serieproduksjon av en hydrogenlastebil. Hyundai Motors har denne uken sendt av gårde 10 av de 50 første hydrogenlastebilene som er forventet i løpet av året i retning Sveits. Sveits har bestilt 1600 av Hyundai Xcient Fuel Cell frem mot 2025 som kal redusere det årlig CO2-utsilppet med 100 000 tonn.

Også i Norge skal vi om få år få se Hyundais Xcient Fuel Cell rullende på veiene. Green H2 Norway AS ble i desember 2019 etablert basert på en intensjonsavtale om salg av hydrogen til Hyundai sine hydrogenlastebiler. Hyundai Hydrogen Mobility vil bidra til at inntil 500 hydrogenlastebiler kommer til Norge innen 2022. Tilgangen på hydrogenlastebilene skaper behov for hydrogen, noe som gjør at man kan gå i gang med byggingen av storskala hydrogenanlegg ved ulike lokasjoner i Norge.

lastebil hydrogen
Hyundai H2 XCIENT Fuel Cell truck. Kilde: Hyundai motor group

1.000 hydrogenlastebiler til Rotterdam Havn

Air Liquide og Rotterdam Havn annonserte denne uken et initiativ mellom flere aktører om å få 1000 nullutslipp hydrogenlastebiler på veiene som knytter sammen Nederland, Belgia og Vest-Tyskland innen 2025. Samarbeidspartene representerer hele hydrogenverdikjeden fra lastebilprodusenter som Iveco/Nikola, transportselskaper og ledene leverandører av brenselceller. Samarbeidet kommer til å bli det største for hydrogenlastebiler og -infrastruktur i Europa.

Prosjektet vil omfatter hydrogenproduksjon fra elektrolyser med tilhørende infrastruktur bestående av 25 fyllestasjoner som skal dekke behovet til de 1000 lastebilene. 500 av dem er tenkt stasjonert i Rotterdam havn. Endelig investerings beslutning er forventet i slutten av 2022. 


 

Ny stilling i Greensight

Helt til slutt kan vi informere om at Greensight har en nyopprettet stilling innen maritime hydrogenbaserte energiløsninger.  Den nye stillingen vil bidra til å øke Greensight sin kompetanse innen maritime applikasjoner.  Se mer her


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Ambisiøse mål i EUs hydrogenstrategi

eu hydrogen strategi
Onsdag 8. juli 2020 ble EU sin hydrogenstrategi lagt frem. Hovedmålet til EU er å legge til rette for  hydrogenproduksjon ved bruk av sol- og vindkraft for å møte sitt mål om klimanøytralitet innen 2050.

Strategien deles inn i tre faser som skal tilrettelegge for ren hydrogenproduksjon i Europa. Vi gir deg en oversikt over de ulike fasene og kostnadsbildet for å nå målsettingene fra strategien.

Fase 1

Fase 1 av EUs hydrogenstrategi går ut på å få i gang produksjonen av grønt hydrogen. Fase 1 strekker seg fra

2020-2024 og i løpet av disse fire årene skal det

  • Installeres minst 6 GW med elektrolysører som tilsvarer en produksjon på opp til  1 million tonn grønt hydrogen per år.

Det grønne hydrogenet skal i første fase brukes til å erstatte grått hydrogen som brukes i industrien. Dette gjelder raffinerier, stålindustrien og andre kjemiske industrier som bruker hydrogen som råstoff. Første fase vil også få i gang hydrogen i transportsektoren der buss samt tungtransporten spesielt fremheves som satsing.

For å få til dette legger strategien til grunn at:

  • Produksjonen av elektrolysører må opp.

  • I overgangen til fornybare kilder må det også legges til rette for hydrogenproduksjon med lavt CO2 utslipp. Hydrogenproduksjon med karbonfangst og -lagring (CCS) er et eksempel på dette.

  • EU-statene må legge til rette for et rammeverk som gir en flytende overgang til et fungerende hydrogenmarked. Næringsstøtte må kunne gis for å minske kostnadene for en overgang fra kommersielle til grønne fornybare løsninger.

Fase 2

Den andre fasen strekker seg fra 2025 til 2030. I denne fasen må hydrogen bli sentral i et integrert energisystem med strategiske mål om:

  • Minst 40 GW med elektrolysører for grønt hydrogen i EU

  • Produksjon opp mot 10 millioner tonn grønt hydrogen per år i EU

I denne fasen forventes at:

  • Det blir konkurransedyktige priser på hydrogen. Det vil være behov for retningslinjer på etterspørselssiden for å gradvis ta i bruk hydrogen på nye områder. Dette inkluderer blant annet stålproduksjon, lastebiler, jernbane og maritim bruk.

  • Hydrogen blir brukt til å balansere et grønt elektrisitetssystem.

  • Hydrogen brukes som daglig lagring, sesongbasert lagring eller som backup.

  • Det blir utviklet lokale hydrogenklynger som vil være avhengig av hydrogenproduksjon lokalt, der hydrogen transporteres over korte avstander.

Det vil bli et behov for en logistisk infrastruktur i EU, med transport av hydrogen fra områder med stort fornybarpotensial til områder med stor etterspørsel. Det eksisterende gassnettverket kan brukes for å transportere grønt hydrogen over lengre distanser. Det kan bli nødvendig å utvikle storskala anlegg for hydrogenlagring, og det vil bli muligheter for internasjonal handel med naboland til EU.

EU-støtte vil være nødvendig for å kunne gjennomføre oppskaleringen innenfor den skisserte tidsperioden. EU har målsetting om et åpent og konkurransedyktig hydrogenmarked med handel på tvers av landegrensene og en effektiv fordeling av hydrogen på tvers av sektorer innen 2030.

Fase 3

I den tredje fasen, fra 2030 til 2050, skal hydrogenteknologi være moden og bli utplassert i stor skala for å dekarbonisere sektorer der andre alternativer er dyre eller umulig.

I denne fasen må fornybar elektrisitet økes kraftig dersom 1/4 av den fornybare elektrisiteten skal brukes til hydrogenproduksjon innen 2050.

I denne fasen kan:

  • Hydrogen og hydrogenbaserte syntetiske drivstoff bli brukt i flere sektorer, fra luftfartøy og shipping til industri og næringsbygg.

  • Bærekraftig biogass kan bidra til å erstatte naturgass i produksjonsanlegg for hydrogen med karbonfangst og lagring. Det må være i henhold til prinsippene i EU2030 Biodiversity Strategy.

Investeringer

Det vil være et behov for investeringer på flere milliarder for å nå målene innen 2024 og 2030.

Fra nå til 2030 vil det være nødvendig med investeringer på:

  • 24 – 42 mrd euro for elektrolysører

  • 220 – 340 mrd euro for oppskalering og forbindelser mellom 80 – 120 GW sol- og vindkapasitet til elektrolysører

  • 11 mrd euro for ettermontering i eksisterende anlegg med CCS

  • 65 mrd euro innen hydrogentransport, -distribusjon, -lagring og for fyllestasjoner.

Samlet utgjør dette 400 – 578 mrd euro i investeringer de neste 10 årene.

Fra nå og til 2050 vil det være nødvendig med en investering på:

  • 180 – 470 mrd euro i produksjonskapasitet i EU

Det vil også kreve betydelige investeringer for tilpasning av sluttforbrukeren til hydrogenbruk og -drivstoff.  EUs investeringsfond vil mer enn doble kapasiteten sin. Fondet vil fortsette å støtte utviklingen av hydrogen, spesielt ved å gi intensiver til private prosjekter.

Som en konsekvens av oppskaleringen av fornybar og lav-karbon hydrogen før det er konkurransedyktig på pris, vil støtteordninger være nødvendig. En mulig løsning vil være karbonbaserte differansekontrakter (CCfD), kontrakter som skal dekke gapet mellom faktisk pris på utslippstillatelser i EUs kvotehandelssystem og det det faktisk koster å kutte karbonutslippene. Hensikten er å oppmuntre til investering i hydrogen.

Strategien ble også startskuddet for “Clean Hydrogen Alliance”. Det er en hydrogenallianse mellom EU-landene og er en del av EUs industrielle satsning. Det er en bred allianse som skal sikre hjemlig produksjon av ren gass for å få omstilt Europa til et nullutslippsamfunn innen 2050. Den modelleres etter den europeiske “European Battery Alliance”, som samlet mer enn 200 selskaper, nasjoner og forskningsinstitutter rundt arbeid med å bygge en industri for batteriproduksjon i Europa. Alliansen skal legge til rette for og implementere handlingsplanen i strategien og støtte investeringer for å oppskalere produksjonen og etterspørselen for fornybar og lav-karbon hydrogen. Alliansen vil danne et bredt forum for å koordinere investeringer og engasjere samfunnet.

 

Du kan lese den fullstendige hydrogenstrategien her.

 


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Norsk e-fuel AS hydrogen flydrivstoff

Uke 24: Hydrogendrivstoff, strategier og utslippskutt

Norsk e-fuel AS hydrogen flydrivstoff

Det er fredag og tid for en nyhetsoppdatering. Denne uken kan vi blant annet lese om det norske selskapet Norsk e-Fuel AS, som ønsker å produsere hydrogenbasert flydrivstoff, og at den tyske hydrogenstrategien endelig er presentert. Equinor ønsker å halvere utslipp, samtidig som Storbritannia nå har gått to måneder uten å forbrenne kull for å generere elektrisitet. Til slutt noen positive saker fra Island,  Uruguay og Sør-Korea.

 

Den tyske hydrogenstrategien

Denne uken har endelig Tyskland presentert sin hydrogenstrategi. Tidligere i uken skrev vi et blogginnlegg om hva som kom frem i det siste utkastet av strategien, uten at det var blitt enighet på alle områder. Nå er fasiten her. Hydrogenstrategien inneholder blant annet alle punktene som ble lovet under lansering av den økonomiske krisepakken forrige fredag.

Tyskland ønsker å bli verdensledende innen moderne hydrogenteknologier.  Myndighetene vil støtte hydrogenteknologier slik at de kan få etablere egne verdikjeder og markere seg i hydrogenmarkedet. Selve strategien spesifiserer ikke hvilke teknologier som skal brukes, men støtten gjelder kun for grønt hydrogen. 


 

Norsk hydrogenbasert flydrivstoff skal halvere CO2-utslipp

Norsk e-Fuel AS er et industrikonsortium som skal lage et bærekraftig, hydrogenbasert flydrivstoff som vil kunne realisere en klimanøytral transportsektor. Det første produksjonsanlegget får lokasjon i Herøya industripark i Porsgrunn, og det vil produsere nok drivstoff til å halvere CO2-utslippene på de fem største trafikkerte luftfartsstrekningene i Norge.

Det første anlegget vil ha en produksjonskapasitet på 10 millioner liter i året og er planlagt i drift i 2023. Kapasiteten skal tidobles frem mot 2026. Gjennom elektrolyse skal fornybar energi, vann og fanget CO2 konverteres til syngass, en gassmiks av karbonmonoksid og hydrogen.

Konsortiet, bestående av selskapene Sunfire, Climateworks, Paul Wurth og Valinor, har som målsetting å industrialisere Power-to-Liquid i Norge for det europeiske markedet.


 

Equinor vil halvere utslipp på norske skip innen 10 år

Denne uken annonserte Equinor planen for hvordan de skal kutte utslipp på det maritime drivstoffet de produserer og fra skipene de bruker. De setter mål som er på linje med dem som norske myndigheter og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen har satt.

Selv om det er olje og  gass som er hovedvirksomheten til Equinor, så innebærer virksomheten omfattende bruk av ulike fartøy. I tillegg produserer og selger Equinor maritimt drivstoff. Konserndirektør Irene Rummelhoff sier Equinor vil spille en viktig rolle i å utvikle nye nullutslippsdrivstoff til skipsfarten, som for eksempel hydrogen og ammoniakk i kombinasjon med karbonfangst og lagring.


 

Storbritannia to måneder uten forbrenning av kull

Denne uken har det gått to måneder siden Storbritannia brukte kull for å generere elektrisitet. For bare et tiår siden kom 40 prosent av elektrisitetsproduksjonen fra kull. Koronaviruset har bidratt til nedstengningen, men er ikke årsaken til dette alene. Den forrige rekorden var på litt over 18 dager. Energimiksen i Storbritannia blir stadig grønnere, og Storbritannia har blant annet den største offshore vindindustrien i verden.

Storbritannia ser også på muligheten til å bruke hydrogen til oppvarming, og nye studier viser at det er stor støtte for grønn gass i landets fremtidige energimiks. 20 prosent av deltakerne i undersøkelsen var positive til et hydrogengassnettverk.


 

Hydrogenanlegg på Island

Det islandske selskapet Landsvirkjun har tatt første steg i utviklingen av et 16MW hydrogenanlegg ved Ljósifoss vannkraftverk, 70 km utenfor Reykjavík. Selskapet har nå presentert prosjektet for distriktstyret i Grímsnes og Grafnings, som må godkjenne anlegget.

Grønt hydrogen vil bli produsert fra fornybar kraft. Ved full kapasitet vil anlegget produsere nok hydrogen til å drifte hele den offentlige transporten i Reykjavik.

ljosafoss vannkraftverk hydrogen

Ljósafoss vannkraftverk. Kilde: Landsvirkjun


 

Hydrogenlastebiler i pilotprosjekt i Uruguay

Uruguay henger seg på hydrogenbølgen ved å planlegge et pilotprosjekt der de skal sette ti hydrogenlastebiler i drift i hovedstaden Montevideo. Transportsektoren i landet står i dag for 70 prosent av den importerte oljen og 64 prosent av CO2-utslippene i landet.

Som et steg vekk fra fossile brensler, utforsker Uruguay grønt hydrogen for lastebiler. Landets lastebiler og bybusser er kun fire prosent av landets totale flåte, men har opp mot 50 prosent av nasjonens dieselforbruk.


 

Kreativ markedsføring for Hyundai

Hyundai og K-popgruppen BTS feiret verdens miljødag med en ny digital film som en del av Hyundais globale hydrogenkampanje. De håper å kunne nå yngre generasjoner og vise dem at hydrogen er en energibærer for fremtiden. Hyundai vil bruke kampanjen for å snakke om dagens miljøutfordringer og hvordan hydrogen kan være en del av løsningen. Som en del av kampanjen har Hyundai også laget en utfordring under emneknaggen #PositiveEnergy på den populære appen TikTok.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 23: Hydrogenstrategi endelig offentliggjort

Onsdag denne uken var det duket for den årlige hydrogenkonferansen, denne gangen som en digital konferanse. I forkant av konferansen ble den etterlengtede norske hydrogenstrategien presentert. Samme dag publiserte Statkraft nyheten om at de inngår samarbeid med en stålprodusent for produksjon av hydrogen i Mo i Rana. Vi skal også se på saker fra Tyskland, Frankrike, Sverige og Storbritannia.

 

Norge hydrogenstrategi

Forrige uke skrev vi at hydrogenstrategien skulle presenteres 29.mai. Redningspakkene ble lagt frem, men hydrogensatsingen lot vente på seg. Onsdag 3.juni, i forkant av hydrogenkonferansen, ble den endelig offentliggjort. I strategien varsler regjeringen en satsing på pilotprosjekter og demonstrasjonsprosjekter i Norge for å bidra til å skalere opp hydrogenproduksjonen. Det ble derimot ikke lagt frem penger eller tiltak til investeringer for å få på plass verdikjeder, som mange i hydrogenmiljøet hadde håpet på.

Olje- og energiminister Tina Bru forsvarer dette med at regjeringen har prioritert hydrogen i redningspakkene, og sier videre at en strategi først og fremst ikke er et bevilgningsdokument, men en kartlegging av mulighetene.

Strategien skal legge rammene for satsingen, mens pengene, regelverkene og de konkrete tiltakene derimot kommer som en del av budsjettene i de kommende årene. Hydrogenstrategien vil med andre ord forklare hvordan regjeringen vil jobbe med hydrogen fremover. Greensight har gjennomgått noen av de internasjonale hydrogenstrategiene som er vedtatt eller som skal bli vedtatt. Les mer om dem her.


 

Tyskland øremerker €9 milliarder for hydrogenekspansjon

Det har blitt øremerket 9 milliarder dollar som en del av Tysklands korona-redningspakke for å utvide hydrogenkapasiteten i landet.

Tyskland ser for seg en kapasitet opp mot fem gigawatt innen 2030, for ytterligere ekspansjon på fem gigawatt innen senest 2040. Dette vil koste omkring 7 milliarder euro, mens de resterende to milliardene skal bli brukt til samarbeid med land som allerede har en effektiv hydrogenproduksjon.

Vi har ventet lenge på den tyske hydrogenstrategien, men nå sier myndighetene i Tyskland at den vil bli presentert innen kort tid. Partene har så langt ikke kommet til enighet på alle områder.


 

Hydrogen i stålproduksjon i Mo i Rana

Samme dag som regjeringen la frem hydrogenstrategien, kom Statkraft med nyheten om at de i samarbeid med stålprodusenten Celsa i Mo i Rana skal produsere hydrogen. Først skal det utredes en mindre produksjonsenhet for hydrogen, men aktørene har et mål om å få i gang en produksjonslinje i løpet av 2022.

Celsa har inngått en intensjonsavtale med Statkraft og Mo Industripark om å lage en verdikjede for hydrogen. Ovnen der stålet smeltes drives på fornybar energi fra vannkraft, men når stålet skal varmes opp igjen for å bli valset til nye produkter, brennes det karbonmonoksid og olje. Planen er at Celsa skal kunne produsere armeringsstål uten klimagassutslipp ved å bruke hydrogen. For å skaffe hydrogen vil aktørene etablere et anlegg som produserer hydrogen fra elektrolyse. Prosjektet har fått navnet «Hydrogen Hub Mo».


 

Et steg nærmere fossilfri stålproduksjon i industriell skala

Også i Sverige har de et ønske om å gjøre stålproduksjon grønnere. SSAB, LKAB og Vattenfall gikk i 2016 sammen for å danne initiativet HYBRIT med ønske om å revolusjonere stålproduksjonen. Nå går prosjektet videre til en ny fase der selskapene planlegger konstruksjonen av et demonstrasjonsanlegg i industriell skala og skal finne en egnet lokasjon. Konstruksjonen av anlegget skal etter planen gå i gang i 2023 og bli satt i drift i 2025.

De aktuelle områdene som undersøkes er Vitåfors industriområde i Gällivare kommune og Svartön industriområde i Luleå. Konsultasjon med offentlige etater vil begynne i juni og selskapene vil velge lokasjon i september 2020. Hensikten med prosjektet er å demonstrere fullskala produksjon med en kapasitet på én million tonn stål i året. Dette vil være omlag 20 prosent av LKABs totale kapasitet i Malmberget og halve produksjonskapasiteten til SSAB i Luleå. Målet er å være de første i verden til å produsere fossilfritt stål innen 2026.


 

Power-to-X-to-Power demonstrasjon i Frankrike

Gjennom HYFLEXPOWER-prosjektet, skal et nytt konsortium utvikle verdens første power-to-X-to-power-demonstrasjon i industriell skala. Det vil bli benyttet en avansert hydrogenturbin. Den planlagte lokasjonen er på Smurfit Kappa PRF sitt område i Saillat-sur-Vienne i Frankrike. Prosjektet startet i mai, med et overordnet mål om drift opp mot 100 prosent hydrogen innen 2023.

Hensikten med prosjektet er å vise at grønt hydrogen kan bli produsert og lagret, for deretter å bli blandet opp til 100 prosent med naturgassen som allerede blir brukt i kombinerte varme- og kraftverk. En oppgradert industriell gassturbin fra Siemens vil bli brukt til å konvertere lagret hydrogen til elektrisitet og termisk energi.

Konsortiet består av Engine Solutions, Siemens Gas and Power, Centrax, Arttic, German Aerospace Centre (DLR) og fire europeiske universiteter. Budsjettet til prosjektet er på 15,2 millioner euro, der den europeiske kommisjonen gjennom Horizon 2020 Framework Program for Research and Innovation gir støtte på 10,5 millioner euro.

HYFLEXPOWER project hydrogen

Ilustrasjon av prosjektet. Kilde: Siemens


 

£900 infrasturkturplan for gassnettverk i Storbritannia

Britiske operatører planlegger å investere 904 millioner pund for å gå over fra metan til hydrogen og biometan i det britiske gassnettverket. Det er landets fem gassnettverkoperatører som står bak: Cadent, National Grid, NGN, SGN og Wales & West Utilities.

Selskapene ønsker å utvikle en infrastruktur i løpet av de neste fire årene som en del av Storbritannias økonomiske gjenoppretting fra koronaviruset og landets langsiktige plan om dekarbonisering. I første omgang må planen godkjennes av myndighetene og energiregulator Ofgem, og det ventes en investeringsavgjørelse i juli.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 22: Hydrogenstrategier og GW hydrogenanlegg

stimuleringspakke plan EU hydrogenstrategi

Denne uken har det skjedd mye spennende. I dag offentliggjør Norge sin hydrogenstrategi, og tidligere i uken la EU frem en klimaambisiøs stimuleringspakke for å dempe virkningene av koronapandemien.  Portugal har godkjent sin hydrogenstrategi. Også denne uken kan vi lese om nye hydrogenanlegg, der det planlegges anlegg i gigawatt-skala både i Danmark og Australia. 

Klimaambisiøs stimuleringspakke fra EU

Verdens mest klimaambisiøse stimuleringspakke ble avduket onsdag. Den øremerker flere titalls milliarder euro for hydrogenteknologi og infrastruktur for grønn energi. EU-forslaget må bli enstemmig godkjent av de 27 medlemslandene. Norge er et førstevalg når EU skal finne partnere til sin hydrogensatsing, ifølge en tysk analyse av Stiftung Wissenschaft udn Politik (SWP).

President av europakommisjonen, Ursula Von der Leyen, har laget en koronavirus-redningsplan for Green Deal, som presenterer tiltak og strategier som er nødvendige for å nå målet om klimanøytralitet i 2050. Pakken inkluderer trillion-budsjett for årene 2021-2027 og hjelpemidler for å dempe de økonomiske virkningene av koronapandemien.

Norge kan være leverandør av rent hydrogen, og samtidig kan Norge ta imot CO2 via rørledninger eller i flytende form. Dette er noen av grunnene til at SWP ser på Norge som et førstevalg.


 

Hydrogenstrategien offentliggjøres i dag

I dag blir Norges hydrogenstrategi offentligjort.  Krisepakker fra regjeringen skal få hjulene i gang i norsk økonomi etter koronakrisen. Som en del av den grønne omstillingspakken finner vi hydrogenstrategien, som vi har nevnt i tidligere blogginnlegg, der det loves midler til konkrete prosjekter.


 

Portugal godkjenner hydrogenstrategi

Myndighetene i Portugal har godkjent den nasjonale hydrogenstrategien, som forutser investeringer på 7 milliarder euro innen 2030. Dette vil føre til en reduksjon i import av naturgass på 300 til 600 millioner euro.

Klima- og miljøminister João Pedro Matos Fernandes sier at produksjon av hydrogen er en viktig del av elektrisifieringsstrategien og for å redusere drivhusgasser. I strategien står det at Portugal skal være karbonnøytral i 2050, og at den skal gi et rammeverk for nye og eksisterende hydrogenprosjekter. Grønt hydrogen vil også bli brukt som en energikilde innen transportsektoren, der det også vil bli bygget fyllestasjoner.


 

Potensiale for 1,3GW i København

De danske selskapene Copenhagen Airports, A.P. Moller – Maersk, DSV Panelpina, DFDS, SAS og Ørsted samarbeider i et prosjekt for bærekraftig drivstoff. De går sammen om å utvikle et produksjonsanlegg i industriskala for å produsere bærekraftig drivstoff for land-, maritim- og lufttransport i Storkjøpenhavn. Gjennom samarbeidet ønsker de å realisere det som kan bli verdens største elektrolysør og bærekraftig produksjonsanlegg.

Visjonen er å utvikle produksjonsanlegg for hydrogen og e-fuel innen 2023, der selskapene ser for seg fullskala produksjon innen 2030. Prosjektet kan gi over 250 000 tonn bærekraftig drivstoff hvert år til busser, lastebiler, ferger og fly. I den første fasen vil det bli benyttet en elektrolysør på 10MW som kan produsere fornybart hydrogen til busser og lastebiler.

Fase to omfatter et 250MW elektrolysøranlegg som kan være i drift innen 2027 som vil produsere hydrogen fra vindenergi. Hydrogen kan potensielt bli produsert med elektrolysørkapasitet på 1,3GW, og anlegget vil sannsynligvis bli blant de største i verden.

hydrogenanlegg Ørsted Danmark

Visjonsbilde av prosjektet. Kilde: Ørsted


 

1GW hydrogenanlegg i Australia

Infinite Blue Energy (IBE) vil gjennom prosjektet NEO i New South Wales bygge et base load-anlegg på 1GW ved bruk av grønt hydrogen. Prosjektet koster 2,7 milliarder australske dollar, og hydrogenet skal bli produsert fra vind- og solenergi.

Prosjektet er ennå i en tidlig fase, der IBE skal gjennomføre en mulighetsstudie og detaljdesign i løpet av de neste 18 månedene. Prosjektet skal være fullført i løpet av 2027. IBE har allerede sikret 300 australske dollar i støtte til prosjektet Arrowsmith Hydrogen Project i Vest Australia, som vil produsere 25 tonn grønt hydrogen innen 2022.


 

 


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no