Innlegg

Oljehoder søker seg til grønn maritim jobb

hydrogen maritime sector transport

Da søknadssfristen gikk ut søndag 9. august hadde rundt 50 personer søkt på stillingen som Energirådgiver maritime applikasjoner i Greensight, svært mange av dem med bakgrunn fra olje- og gassnæringen.

– Vi er veldig fornøyde med den store pågangen av høyt kvalifiserte søkere til en såpass smal stilling i et relativt lite selskap, sier CEO Hilde Holdhus.

Greensight leverer rådgiving og analyser som bidrar til energiomstilling, og har de siste årene spesialisert seg på å gi råd om hydrogen, fra produksjon til bruk i ulike applikasjoner som f.eks. skipsfart. Selskapet er derfor på jakt etter en kreativ og idérik person som vil bidra til å styrke Greensight som en sentral aktør innen maritime hydrogenbaserte energiløsninger.

Flinke kandidater vil jobbe med grønne problemstillinger

Holdhus forteller at selskapet tidligere år har fått mange hevendelser fra unge kandidater med utdanning innen fornybar energi som ønsker å jobbe i selskapet. Denne gangen ser man en stor endring med mer modne søkere, og hvor mange har en bakrunn fra oljeindustrien. Mange sitter i dag i gode jobber i selskaper som Equinor, Aker Solutions og Schlumberger.

– Det er stadig oftere kandidater med lang erfaring fra olje- og gassbransjen som viser interesse for det vi driver med.

En årsak, mener hun, kan være at det er stor interesse knyttet til hydrogen, og at verdikjeden for hydrogen ligner på det man kjenner til fra olje- og gass. En annen årsak kan være at at omstillingstrette oljeingeniører opplever stor usikkerhet i bransjen, og at man derfor ønsker å satse på næringer man tror vil få kraftig oppsving i framtiden.

– Men det som er spesielt interessant, er at flere av søkerne oppgir en sterk personlig motivasjon for å jobbe med grønnere løsninger enn det de gjør i dag, forteller Holdhus.

Hun tror vi ser starten på en trend der flinke kandidater fra olje- og gass vil søke seg bort fra tradisjonell virksomhet mot virksomheter med fokus på fornybare energiløsninger. Hun mener olje- og gassrelaterte virksomheter i større grad må ta dette innover seg.

– Framtiden er fornybar, og de mest spennende prosjektene er ikke lengre i olje- og gass. Det skjønner flere og flere i bransjen, ikke bare de nyutdannede, avslutter Holdhus.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 19: Hydrogen en del av fremtidens energisektor

kråkøya havn hydrogenproduksjon grønn energi illustrasjon

Hydrogen vil være en del av fremtidens energisektor. I ukens nyheter kan vi lese om hvorfor hydrogen og batteri bør bli inkludert i tiltakspakkene, i tillegg til hvilke hovedelementer som er i den norske tiltakspakken for grønn omstilling. Du kan også lese om et gigantområde i Norge som kan bli leverandør av grønt hydrogen. Til slutt ser vi på internasjonale saker fra blant annet Nederland, Portugal og Skottland.

 

IEA: Framtidens energisektor trenger både batterier og hydrogen

For noen uker siden skrev IEA-leder Fatih Birol et innlegg der han oppfordret politiske og globale økonomiske ledere til å utforme bærekraftige tiltakspakker som fokuserer på investering i grønn energiteknologi og en overgang vekk fra fossile brensler. Forrige uke publiserte IEA en artikkel som presenterer batteri og hydrogen som nøkkelteknologier for grønn energi i fremtiden.

Myndigheter verden over prøver å minimere de økonomiske virkningene av koronapandemien. IEA skriver at tiltakspakkene gir en unik mulighet for å skape arbeidsplasser som støtter en energiovergang til fornybar energi. IEA-analyser har gjentatte ganger vist at det er nødvendig med flere teknologier for å dekarbonisere økonomien. Det er her batterier og hydrogen står frem som to viktige teknologier og fortjener å bli inkludert i tiltakspakkene.


 

Tiltakspakke for grønn omstilling

I Norge har regjeringen varslet om en tiltakspakke for grønn omstilling. Den legges frem i slutten av mai og skal bidra til at tempoet holdes oppe i klimapolitikken også etter kronakrisen. Noen av hovedelementene i pakken er økte midler til forskning, utvikling og innovasjon, styrket satsing på grønn skipsfart, vesentlig styrking av Enova og en strategi for sirkulærøkonomi og en hydrogenstrategi. Nå lover ikke regjeringen bare en hydrogenstrategi, men også midler til konkrete prosjekter.


 

Gigantområde i Nord-Trøndelag kan bli leverandør av grønt hydrogen

Nærøysund kommune i Nord-Trøndelag ønsker storsatsing på fornybar energi. Kråkøya kysthavn kan bli en produsent av fornybar energi til flere kystnæringer. Et areal på en million kvadratmeter på Stakskardet industriområde kan bli senter for grønn energi og en lokal klimahub for næringsliv og transport ellers dersom kommunens søknad går gjennom.

Kommunen håper Miljødirektoratets «Klimasats»-prosjekt kan bidra med en startsum på 700 000 kroner. Pengene vil gå til kartlegging av fremtidige behov av grønn energi og hvilke teknologier som bør ligge til grunn for utvikling og utbygging.

Det er fortrinnsvis produksjon av ammoniakk og hydrogen ved vindenergi til maritim kundegruppe som er planen. I tillegg kommer strømforsyning til lokal landbasert industri og slakteri i området. I fremtiden ønsker de også å gjøre den lokale landtransporten grønn.

kråkøya havn hydrogenproduksjon grønn energi illustrasjon

Illustrasjon. Kilde: Nord-Trøndelag Havn Rørvik


 

Shell vil bygge hydrogenhub i Rotterdam 

Shell annonserte torsdag at de planlegger å bygge en grønn hydrogenhub i havnen i Rotterdam. Oppstart er tenkt 2023, og det anlegget er foreslått å produsere 50-60 tonn grønt hydrogen per dag, med en produksjonskapasitet på rundt 200MW.

Anlegget skal stå på et spesialområde i Maasvlakte som Rotterdams havnevesen har lagt til rette for elektrolysører fra en rekke selskaper. Området i skal fungere som en slags «omformings sentral» for vindkraft i Nordsjøen. Samme sted planlegger BP og Nouryon en 250 MW elektrolysør som kan stå klar i 2025.

Planen er at hydrogenet skal fra Shells elektrolysør skal sendes via rør til Shells raffieneri i Pernis hvor det skal brukes til å redusere utslipp fra drivstoffproduksjon med 200,000 tonn CO2  per år og også brukes som drivstoff for lastebiler. Beslutning om bygging av rørledningen skal tas i første halvdel av 2021.

Shells produksjon skal mest sannsynlig benytte kraft vindparken Hollandse Kust (noord) som Shell og Eneco ønsker å bygge hvis de får positivt svar i den pågående konsesjonsrunden. Svaret ventes i juli i år.


 

1 GW hydrogenanlegg i Portugal

Portugal planlegger hydrogensatsing i kjølvannet av koronapandemien på flere milliarder. Dette inkluderer et nytt hydrogenanlegg som vil produsere hydrogen ved solenergi. Konstruksjonen av anlegget vil starte innen et år ved havnen i Sines. Det kan bli nødvendig med en investering opp mot fem milliarder euro.

Anlegget vil starte produksjonen av grønt hydrogen i 2023 ved elektrolyse. Det planlegges en produksjon på 1 GW innen 2030, og anlegget vil bli blant de største i verden. Den nederlandske regjeringen og firmaene EDP-Energias de Portugal og Galp Energia har allerede vist interesse for prosjektet. I dag er verdens største anlegg på 1 MW og befinner seg i Fukushima, men et kinesisk selskap planlegger et anlegg på 5 GW i Mongolia.


 

Hydrogen i vinter-OL 2022

Air Liquide Houp Hydrogen Equipment Co.,Ltd og Zhangjiakou Jiatou Hydrogen and New Energy Technology Co., Ltd har inngått en avtale om å levere utstyr til en hydrogenstasjon i Zhangjiakou i Hebei-provinsen.

Fyllestasjonen bygges for å gi hydrogen til kjøretøy skal brukes under vinter-OL i Beijing 2022. Stasjonen er en av de første hydrogenprosjektene for vinter-OL og vil ha en kapasitet på 1000 kg per dag. Air Liquide Houpu vil levere, installere og drifte utstyret innen august 2020.

Air Liquide hydrogen fyllestasjon

Air Liquide leverer hydrogenstasjon som skal brukes under vinter-OL 2022. Kilde: Air Liquide


 

Hydrogendrevne hjem i Skottland

Cognito Oak, et samarbeid mellom Henry Boot Developments og Wraith Real Estate, planlegger 550 hydrogendrevne hjem i utkanten av Aberdeen. Nå har forslaget til 110 millioner euro blitt godkjent av styremedlemmene i Aberdeen.

Som et pilotprosjekt vil Cognito Oak bruke brenselcelleteknologi i 30 hjem for å teste ytelsen av brenselceller i boliger.


 

Fra avfall til hydrogen

Selskapet Ways2H i California kan konvertere husholdningsavfall til rent hydrogen. Det er mindre kostnader knyttet til denne prosessen enn via elektrolyse. Kostnaden avhenger av råstoffene, men kan typisk ligge på 5 dollar per kg. Etter fire år kan de produsere hydrogen til 3 dollar per kg.

Til sammenligning koster grønt hydrogen fra vind- eller solenergi i dag mellom 11-16 dollar per kg. WaysH2 ønsker på sikt å produsere hydrogen fra avfall, for deretter å fange og lagre karbonet. WaysH2 er et samarbeid mellom Clean Energy Enterprises og Japan Blue Energy Corporatoin.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Mongstad industri mulighet for hydrogenproduksjon

Potensial for økt hydrogenproduksjon i Norge – gjennomgang av de to siste ukene

Mongstad industri mulighet for hydrogenproduksjon

Nyhetsbrevet er tilbake etter en liten påskeferie, og vi oppsummerer nyhetene fra de to siste ukene. Ikke alle har hatt ferie: Greensight har gjennomført en mulighetsstudie som viser at det mulig å utløse et hydrogenmarked i Norge og Sverige ved hydrogenproduksjon i Meråker. I ukens nyheter kan vi lese flere norske saker, og det er ikke bare i Trøndelag man kartlegger mulighetene for hydrogenproduksjon. Til slutt ser vi på noen internasjonale nyheter og gir deg svaret på hvordan emojier kan promotere hydrogenteknologi.

Stiftelse av hydrogenselskap i Meråker

Arbeidsutvalget for hydrogen i Meråker har invitert til stiftelsesmøte for et nytt selskap, Meråker hydrogen AS. Rådmannen skriver i saksframlegget at teknologien er framtidsrettet, og den kan tilføre Meråker nye arbeidsplasser den dagen prosjektet blir realisert.

En studie fra Greensight har vist at det er mulig å opprette verdikjeder for hydrogen i Sverige og Norge basert på konkurransedyktig hydrogen fra Meråker kommune i Trøndelag. Den aktuelle lokasjonen for hydrogenproduksjon er en gammel smelteverkstomt på Kopperå som Meråker næringspark disponerer.

Meråker kommune har et betydelig kraftoverskudd fra vannkraftproduksjon. I dag blir kraften eksportert til resten av Trøndelag, men begrensninger i overførings- og innmatingskapasitet på linjenettverket fører til at kraft går tapt. Greensight sine analyser har vist at det bør etableres en produksjonskapasitet på minimum fire til fem tonn/døgn (~10MW) for å kunne produsere konkurransedyktig hydrogen.

Både E14 og Meråkerbanen mellom Trondheim og Östersund går gjennom Meråker kommune. På norsk side har Trøndelag fylkeskommune planer om utslippsfrie hurtigbåter, i tillegg til at landtransportsektor, tog og havbruksnæring er aktuelle aktører Det kanskje mest interessante potensialet er likevel levering til svensk side. I Jämtland er det stor interesse for hydrogen, der et konkret prosjekt er aktuelt: Baneeier av Inlandsbanan vurderer hydrogen som et aktuelt drivstoff, noe som vil gi et døgnforbruk på 15 tonn H2. Inlandsbanan passerer gjennom nevnte Östersund, 180km fra Meråkerbanen fra Kopperå. Dette stiller Kopperå i en god posisjon som framtidig leverandør av hydrogen til Inlandsbanan.

hydrogen meråker

Kart over det aktuelle området for hydrogenproduksjon.


 

Kan trenge 80 MW til hydrogenproduksjon på Vestlandet

Et konsortium bestående av BKK, Equinor og Air Liquide planlegger å levere hydrogen til hurtigbåter, ferger, containerskip og cruiseskip på Vestlandet. BKK Nett har i den forbindelse bestilt en nettkapasitet på 30MW på Mongstad i Lindås kommune nord for Bergen. Målet er å kunne starte levering av hydrogen i Bergensområdet i 2024. Prosjektet er nå i konseptvalgfasen.

Nettkapasiteten på 30MW er bare en start, og konsortiet ser på muligheter for å skalere opp kapasiteten til 80 MW i løpet av noen år. 80 MW med 8000 brukstimer vil utgjøre et årlig forbruk på over 600 GWh.

Bergen regnes som en godt egnet lokasjon for hydrogenproduksjon ettersom den maritime aktiviteten er stor i byen. Konsortiet vurderer også om Husnes i Kvinnherad kommune kan være egnet for produksjon. På sikt er målet å transportere hydrogenet i flytende form i containere med skip til både Trondheim, Stavanger, Oslo og andre steder for videre distribusjon til kunder.


 

Utredelse for solcelleanlegg på NEL-bygg

Herøya Industripark AS har igangsatt et forprosjekt som skal undersøke om det er mulig og lønnsomt å bygge et solcelleanlegg på taket av bygget der NEL skal starte pilotanlegg for elektrolyseproduksjon i 2021. Anlegget har potensiale til å produsere nok energi til å drifte en av NELs produksjonslinjer. Det er Sweco som skal gjennomføre forstudiet.

Taket på NEL-byggene har et areal på omtrent 15 000 kvadratmeter. Sweco skal vurdere om bygget er egnet for et solcelleanlegg, komme med forslag til tekniske løsninger og se på økonomien i prosjektet. De begynner arbeidet med rapporten etter sommeren, og rapporten forventes ferdigstilt i løpet av et par måneder.

Selve solcelleanlegget kan bli mellom 10 000 og 11 000 kvadratmeter og vil bli et av de største solcelleprosjektene i Norge. NEL skal produsere hydrogenelektrolysører, utstyr som produserer hydrogen, i det aktuelle bygget.

NEL-bygget vil være et pilotprosjekt. Dersom prosjekter er vellykket, har Herøya Industripark mellom 40 og 50 tusen kvadrat med takflater som potensielt kan bli benyttet til energiproduksjon.

NEL-bygg hydrogen elektrolysør solcelle

Taket av NEL-bygget i Herøya Industripark AS. Kilde: Herøya Industripark AS


 

Godkjent utbyggingsplan for Hywind Tampen

Olje og energidepartementet har godkjent utbyggingsplanen for havvindprosjektet Hywind Tampen i Nordsjøen. Dette vil bli verdens største og Norges første anlegg for flytende havvind. Planlagt installasjonsstart er våren 2022, med oppstart av strømleveranser senere samme år.

Vindparken vil ligge 140 kilometer fra land, mellom Snorre- og Gullfaksplattformene, med havdyp på 260 til 360 meter. Omlag en tredel av gasskraften på plattformene skal erstattes med fornybar vindkraft. Det vil bli installert 11 flytende vindturbiner på åtte megawatt hver. Dette vil gi en reduksjon på 200 000 tonn CO2 årlig.

Totale investeringer for prosjekter er anslått til å være 4,8 milliarder kroner. Enova vil betale 2,3 milliarder av dette, mens Næringslivets NOx-fond støtter prosjektet med 566 millioner kroner. Selskapene som deltar i prosjektet er Equinor Energy AS, Petoro AS, OMV (Norge) AS, Idemitsu Petroleum Norge AS, Wintershall Dea Norge AS og Vår Energi AS.


 

Fornybar energi hovedkilden til elektrisitet i Storbritannia

Fornybar energi var Storbritannias hovedkilde til elektrisitet i det første kvartalet av 2020. Fornybarandelen var på hele 45 prosent av all elektrisitetsproduksjon og slår dermed den fossile elektrisitetsproduksjonen, som inkluderer kull og gass.

Gasskraftverk og kull produserte henholdsvis 29,1 og 3,7 prosent av elektrisiteten. De resterende andelene kom fra kjernekraft (15,3 prosent) og import (7,3 prosent). Flere faktorer bidro til at fornybarandelen var størst i første kvartal. Værforholdene har vært gode for produksjon fra vindenergi, samtidig som koronapandemien har ført til en nedgang i etterspørsel av elektrisitet i mars. Likevel viser trenden og ytterligere utbygging av havvind at energimiksen for første kvartal etterhvert vil bli den nye normalen.


 

Koreas første demonstrasjonsanlegg for flytende hydrogen

Doosan Heavy Industries & Construction og Changwon Industri Promotion Agency har inngått et samarbeid for å bygge et demonstrasjonsanlegg for flytende hydrogen sør i Changwon. Anlegget vil produsere fem tonn flytende hydrogen og vil koste 1,8 millioner dollar.

For å få hydrogen fra gass til flytende form, må det kjøles ned til 253˚C i en kompleks prosess. Flytende hydrogen har mye høyere energitetthet enn hydrogen på gassform, som gjør at det kreves et mye mindre volum for den samme energimengden.


 

Installasjon av 10MW Elektrolysør i Australia

Stanwell Corporation planlegger å installere en 10 MW eller større hydrogenelektrolysør i Rockhamton, Australia. Installasjonen skal bygges i nærheten av et eksisterende kraftverk som gir muligheter til hydrogenproduksjon på stedet.

Prosjekter inkluderer en studie som vil undersøke om Stanwell kan bruke elektrolysøren til å produsere hydrogen på en måte som er økonomisk og teknisk gjennomførbar. Selv om elektrolysøren vil bli lokalisert ved et eksisterende kraftverk, vil det bli brukt grønn elektrisitet gjennom en kraftkjøpsavtale eller ved elsertifikater.

Studien vil også se på kommersielle muligheter for hydrogen, blant annet flytende hydrogen, salg av gass og hydrogen i gassturbiner eller brenselceller for elektrisitetsproduksjon. Nærheten til Gladstone havn gjør det mulig å levere hydrogen nasjonalt og internasjonalt.


 

70 millioner australske dollar til hydrogenprosjekter

Det satses på fornybar energi i Australia, og nå støtter energiministeren fornybar energi til hydrogenindustri. Selskaper som utvikler hydrogenprosjekter i kommersiell skala kan få tilgang til opptil 70 millioner australske dollar fra det offentlige. Kriteriet er at de bruker fornybar energi til å prosjektene.

Hydrogen er blitt valgt som en prioritert i myndighetenes veikart for teknologiske investeringer. Veikartet skal bidra til reduksjon av karbon og er en del av landets forpliktelse til Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen med 1,5 grader.


 

Resirkulering av brenselceller

Per i dag er det ingen industrielle resirkulasjonsprosesser for brenselceller. Gjennom prosjektet «BReCycle» skal et forskningskonsortium anført av Fraunhofer IWKS utvikle et resirkulasjonskonsept for PEM brenselceller. PEM brenselceller brukes allerede i dag i hydrogendrevne biler og består av verdifull teknologi. Det vil være nødvendig å resirkulere brenselcellene når den tid kommer.

Konsortiet består av Fraunhofer IWKS, Proton Motor Fuell Cell GmbG, MAIREC Edelmetallgesellschaft mbH, Electrocycling GmbH og KLEIN Anlagenbau AG. Gjennom prosjektet skal konsortiet utvikle en resirkulasjonssyklus spesielt tilpasset PEM brenselceller. Hensikten med prosjektet er å utvikle et konsept som er bærekraftig, økonomisk effektiv og som bevarer mesteparten av råmaterialene.


 

Emojier kan promotere hydrogenteknologi

Emojier har kommet for å bli, og det finnes tusenvis av figurer som kan bruke i tekstmeldinger og i sosiale medier. Det som derimot ikke finnes enda, er hydrogen-relaterte emojier. Det er nå igangsatt en underskriftkampanje som ber Google, Facebook, Microsoft og Apple om å lage nettopp slike emojier. Argumentene er at emojiene kan skape nysgjerrighet i sosiale medier, promotere ideer og gi økt oppmerksomhet til hydrogenteknologier. Kunne du tenke deg å bruke hydrogenemojier? For å signere, klikk her.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

solcelle hytte smartmåler nettleie

I framtiden vil du lade batteriene på hytten

Bokstavelig talt. Hytteeiere kan bli blant de første til å hoppe av strømnettet når økende nettleie truer hyttekosen.

Det er lenge siden hytten var et spartansk, lite krypinn, med parafinlamper og en vedovn til oppvarming. I dag er Den norske hytte i gjennomsnitt 86 kvm, full av moderne og energikrevende fasiliteter og hele 72 prosent av Norges ca. 430 000 hytter er knyttet til strømnettet.

Strømbruken i Hytte-Norge øker. Dette skyldes flere ting, blant annet at nye hytter bygges mer bekvemmelige for å brukes oftere og fordi vi bedriver mer strømkrevende aktiviteter, alt fra badstue til lading av elbil. Ironisk nok blir hjemmene våre stadig mer energieffektive.

Nettleie til besvær

Mange steder i landet har hytteeiere lenge hatt et anstrengt forhold til det lokale nettselskapet. Hytter har generelt et mye lavere årsforbruk av strøm enn en privatbolig, men må flere steder likevel betale mer for å få strøm ut av stikkontakten enn hus med tilsvarende forbruk.

Dette skyldes uenighet om i hvor stor grad man belaster det lokale strømnettet og hvem som skal betale for det. Mens strømforbruket sier noe om hvor mye strøm du bruker over tid, angir effektforbruket hvor mye strøm du bruker samtidig. Slik nettleien er lagt opp i dag betaler de som har et lavt energiforbruk mindre nettleie enn de som har et høyt energiforbruk, men du kan fritt ha et like stort effektforbruk som de med et høyt forbruk av strøm.

Hytteeiere bruker for eksempel ofte mye strøm når de først kommer til hytten; varmen skrus på full guffe ved ankomst, elbilen settes på lading, varmtvannsberederen varmes opp og kveldsmaten lages. Samtidig. Effektforbruket er høyt. Når alle hytteeierne i et område svir av masse strøm fredag klokken 18, presser det lokal nettkapasitet til det ytterste. Flere nettselskaper har derfor gitt hytter et fast tillegg i prisen basert det maksimale effektforbruket man kan ha, nemlig størrelsen på sikringen. Bruker du mer går som kjent strømmen.

Strengt tatt er det litt urettferdig, for hytteeiere er ikke like. Noen fyrer med ved, har varmestyring, etterisolert og installert solceller og sparedusj. De bruker strømmen jevnt, belaster strømnettet lite og synes lite om å subsidiere effektsløserne. I tillegg stiger nettleien kraftig, det ventes at den vil øke med 30-50% det neste tiåret, årsaken er at det skal bygges ut og forbedres nett for 140 mrd. Forbrukerne får en stor del av regningen.

Smarte strømmålere til unnsetning?

Inn kommer smarte strømmålere, også kjent som AMS-målere. Hvis du ikke har fått en ennå, skal du ha en i hus, og hytte, innen 2019. Den måler strøm- og effektforbruket ditt – hver time. Da vil nettselskapet vite hvor mye du faktisk bruker og belaster nettet.

Gir det mer rettferdig nettleie? Det kommer helt an på Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Netteierne må på ene siden dekke inn milliardinvesteringene i strømnettet, samtidig som de vil motivere deg til å redusere strømforbruket og ikke bruke nettkapasitet samtidig som alle andre. Det går ikke opp. Hvis totalforbruket og antall forbrukere faller vil inntektene til nettselskapene falle, hvis ikke de da øker nettleien tilsvarende. Og da vil forbruket trolig falle enda mer. NVE jobber med å lage forskrifter for hvordan man skal beregne nettleien din i framtiden.  Det er ikke usannsynlig at prisene blir satt etter det høyeste effektforbruket ditt hver måned, fordi det gjenspeiler den største belastningen du påfører nettet og det effektforbruket netteier må dimensjonere nettet for.

Det betyr at om du er på hytten én helg på vinteren og setter alt av varme og apparater på fullt når du kommer inn døren, så må du betale nettleie beregnet ut fra det forbruket – resten av måneden. Uavhengig av om du er på hytten eller ikke. Det er kan fort bli dyrt. Da vil det selvsagt lønne seg å se på tiltak som energisparing og energistyring fra mobilen, skifte tilbake til vedfyring som oppvarmingskilde og skru av boblebadet.

Framtidens norske hytte

Trolig ligger det enda større innsparing, og kanskje lønnsomhet, i å produsere egen strøm. Fra for eksempel solceller eller små vindturbiner, og lagre den i batterier på hytteveggen for å jevne ut forbruket. Egenproduksjon av strøm er ikke noe nytt i norsk hyttesammenheng. Norske hytteeiere var grunnen til at Norge hadde relativt mye solenergi på 80 og tidlig 90-tall.

Det nye er at hyttene nå er på nett, at batteriteknologi blir stadig mer tilgjengelig og at du kan selge strømmen tilbake til nettet når du ikke trenger den selv. Hvis man i framtiden må betale nettleie også som strømprodusent, kan det muligens til og med lønne seg å hoppe helt av strømnettet og bare produsere til eget forbruk når du faktisk er på hytten. Kanskje må ta en titt tilbake til pionerene 80- og 90-tallet for inspirasjon til morgendagens løsninger.

Det er tvilsomt om norske hytter noen gang igjen blir små og spartanske, men det er overveiende sannsynlig at framtidens hytte fortsatt vil inneholde masse peiskos. Kombinert med bedre isolasjon, egenprodusert strøm og batterilagring som administreres fra mobilen.