Utslippsverstingene i Norge

utslipp utslippsversting klima norge equinor

Hvor mye slipper de ti største utslippspunktene i Fastlands-Norge ut, og hva er egentlig planen for å begrense utslipp fra disse? Og hvordan påvirker koronakrisen disse planene?

Greensight har laget en oversikt over Norges topp ti CO2-utslippspunkt på land (desktop anbefales), det vil si at utslipp fra offshore oljerigger og shipping er ekskludert. For å gjøre det enklere å forstå omfanget av CO2-utslippet til disse punktene har vi sammenlignet det med hvor mye CO2 en gjennomsnittlig bil slipper ut i løpet av ett år. Tall fra SSB viser at en bil slipper i snitt ut 1,8 tonn CO2 pr år.

 

Equinor er «vinneren» og Mongstad slipper ut mest

Utslippslisten toppes av Mongstad oljeraffineri som slipper ut like mye CO2 som det 1 198 932 personbiler gjør i løpet ett år. Det utgjør mer enn halvparten av alle personbiler i Norge i 2018.

 

 

Man kan se på figuren at Equinor står for 1/3 av CO2-utslippspunktene på topp 10-listen. Ikke bare går de av med seieren, men får også tredjeplass på lista med LNG-prosessanlegget på Melkøya. Likevel er det ikke bare oljesektoren som dominerer. CO2-utslipp fra aluminiumssmelteverk, gjødsel- og sementproduksjon tar også hver sin del av kaka.

 

Så hvorfor er det viktig å ha en oversikt over disse utslippene?

I januar 2020 ble Klimakur 2030 presentert. Rapporten er utarbeidet av Miljødirektoratet og utreder tiltak for å kutte ikke-kvotepliktige utslipp i Norge med 50% innen 2030. Rapporten vil være et viktig faglig grunnlag når regjeringen skal legge frem stortingsmelding senere i år for hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

 Rapporten ser også på industrien, men da bare den ikke-kvotepliktige delen.  Foreslåtte tiltak er blant annet redusere lystgassutslipp fra kunstgjødselproduksjon, konvertering fra stasjonær forbrenning til elkraft eller biobrensel og energieffektivisering.

Tiltakene gjør det, ifølge Klimakur, mulig å redusere 2,7 millioner tonn ikke-kvotepliktig utslipp innenfor industri. Dette tilsvarer ca. 1,25 ganger Mongstads årlige utslipp.

Det største utslippspunktene er ikke utredet i rapporten, fordi de hører til kvotepliktig sektor og omfattes av det europeiske kvotesystemet. Her skal gradvis innstramming av kvoter sørge for høyere kvotepris og dermed større incentiv for å gjøre utslippsreduserende tiltak. Utslippskutt i denne sektoren er dermed helt avhengig av at kvoteprisene øker fra dagens pris, som før koronakrisen var 270 NOK/tonn CO2, til en mye høyere sum.

Det danske Klimarådet lanserte 11. mars  2020 en tilsvarende rapport som Klimakur, men ser i større grad på politiske tiltak som må innføres for at Danmark skal nå sitt ambisiøse mål om 70 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Her konkluderer de blant annet med at man må innføre en klimagassavgift på utslipp som må stige til 1500 DKK/per tonn innen 2030 for at tilstrekkelige tiltak skal kunne gjennomføres.

Koronakrisen har allerede sørget for et kraftig fall i EU-kvoteprisene, og land som Polen og Tsjekkia har signalisert at at EUs Green New Deal bør trekkes og Polen vil ha bort kvotesystemet. Men EU fastholder at planene for utslippsreduksjon og den nye industristrategien forblir uendret.

Ikke alle venter på høyere kvotepriser

Utenom regjeringens klimapolitikk tar også «utslippsvinner» Equinor tak og lanserte 6. januar 2020 sine egne utslippskuttambisjoner. De går ut på å redusere samlede klimagassutslipp i Norge fra offshore feltene og landanleggene deres med 40% innen 2030. Dette vil realiseres gjennom storskala tiltak som energieffektivisering, digitalisering og iverksetting av elektrifiseringsprosjekter på både felt og anlegg.

40 prosent reduksjon for Mongstad betyr kutt av betydelige 881 091 tonn CO2, som tilsvarer 479 000 biler.

Om disse planene vil påvirkes av koronakrisen er uklart på nåværende tidspunkt. Oljeetterspørselen faller kraftig, og Rystad energy har anslått at den globale oljeetterspørselen vil gå ned med 10-11 millioner fat per dag i april.

På jakt etter flere utslippstall og analyser? Lurer du på hvordan din virksomhet skal kutte utslipp på en mest mulig effektiv måte? Vi hjelper dere gjerne, kontakt oss for mer informasjon på greensight@greensight.no