Oljehoder søker seg til grønn maritim jobb

hydrogen maritime sector transport

Da søknadssfristen gikk ut søndag 9. august hadde rundt 50 personer søkt på stillingen som Energirådgiver maritime applikasjoner i Greensight, svært mange av dem med bakgrunn fra olje- og gassnæringen.

– Vi er veldig fornøyde med den store pågangen av høyt kvalifiserte søkere til en såpass smal stilling i et relativt lite selskap, sier CEO Hilde Holdhus.

Greensight leverer rådgiving og analyser som bidrar til energiomstilling, og har de siste årene spesialisert seg på å gi råd om hydrogen, fra produksjon til bruk i ulike applikasjoner som f.eks. skipsfart. Selskapet er derfor på jakt etter en kreativ og idérik person som vil bidra til å styrke Greensight som en sentral aktør innen maritime hydrogenbaserte energiløsninger.

Flinke kandidater vil jobbe med grønne problemstillinger

Holdhus forteller at selskapet tidligere år har fått mange hevendelser fra unge kandidater med utdanning innen fornybar energi som ønsker å jobbe i selskapet. Denne gangen ser man en stor endring med mer modne søkere, og hvor mange har en bakrunn fra oljeindustrien. Mange sitter i dag i gode jobber i selskaper som Equinor, Aker Solutions og Schlumberger.

– Det er stadig oftere kandidater med lang erfaring fra olje- og gassbransjen som viser interesse for det vi driver med.

En årsak, mener hun, kan være at det er stor interesse knyttet til hydrogen, og at verdikjeden for hydrogen ligner på det man kjenner til fra olje- og gass. En annen årsak kan være at at omstillingstrette oljeingeniører opplever stor usikkerhet i bransjen, og at man derfor ønsker å satse på næringer man tror vil få kraftig oppsving i framtiden.

– Men det som er spesielt interessant, er at flere av søkerne oppgir en sterk personlig motivasjon for å jobbe med grønnere løsninger enn det de gjør i dag, forteller Holdhus.

Hun tror vi ser starten på en trend der flinke kandidater fra olje- og gass vil søke seg bort fra tradisjonell virksomhet mot virksomheter med fokus på fornybare energiløsninger. Hun mener olje- og gassrelaterte virksomheter i større grad må ta dette innover seg.

– Framtiden er fornybar, og de mest spennende prosjektene er ikke lengre i olje- og gass. Det skjønner flere og flere i bransjen, ikke bare de nyutdannede, avslutter Holdhus.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Karrieremulighet innen maritime fornybare energiløsninger

Ship docing to container dock maritime

Vil du være med å styrke Greensight som en sentral aktør innen maritime hydrogenbaserte energiløsninger?

Greensight er et ambisiøst selskap som leverer råd, analyser og beslutningsunderlag til offentlige og private virksomheter som ønsker å kvitte seg med fossile energiløsninger. Selskapet er et datterselskap av Greenstat og har siden starten i 2017 jobbet med en rekke ulike problemstillinger for ulike kunder:

  • Hva skal til for å bygge en lønnsom verdikjede for flytende hydrogen til maritim sektor?
  • Hvordan bygge lokale markeder for hydrogen for å sikre lønnsom hydrogenproduksjon?
  • Hvordan kan et øysamfunn bli selvforsynt med energi?
  • Hvilken type null/lavutslipps kjøretøy/fartøy bør din virksomhet velge?

Vi har jobbet tett med alt fra klynger som NCE Maritime Cleantech til NEL hydrogen, og har mange spennende kunder, særlig innen hydrogensegmentet. Vi jobber tett med andre rådgivingsmiljø og har et stort nettverk vi kan dra veksler på. Greensight har per i dag spesialkompetanse innen transportsektoren og verdikjeden for hydrogen, men ønsker på sikt å tilby kompetanse innen alle relevante områder knyttet til grønn energi. Den nye stillingen vil bidra til å øke Greensight sin kompetanse innen maritime applikasjoner.

Vi søker en kreativ og idérik ingeniør som har et personlig engasjement og initiativ i det grønne skiftet.  Du får i stor grad muligheten til å forme din egen stilling. Stillingen er nyopprettet, og du vil få en selvstendig rolle med å styrke Greensight som en sentral aktør innen maritime hydrogenbaserte energiløsninger. Greensight er en del av et gründermiljø i en spennende utvikling.

Stillingstittel: Energirådgiver maritime applikasjoner

 

Sentrale arbeidsoppgaver og ansvarsområder:

  • Initiering, gjennomførelse og ledelse av prosjekter
  • Tekniske vurderinger, utredninger, rådgivning og utarbeidelse av løsningsbeskrivelser
  • Teknoøkonomiske lønnsomhetsanalyser og vurderinger. Analyse og vurdering av verdikjeder
  • Logistikk- og infrastrukturvurderinger
  • Utstrakt kontakt og samarbeid med kunder, teknologileverandører og andre naturlige samarbeidspartnere – internt og eksternt

 

Kvalifikasjonskrav:

  • Bachelor eller Master innen ingeniør-relaterte fag
  • Erfaring fra maritim bransje er et krav, fortrinnsvis fra rederivirksomhet, verfts- eller leverandørindustrien.
  • Kompetanse / kjennskap til brenselcelle teknologi (hydrogen) er en fordel.
  • Erfaring med prosjektledelse / prosjektgjennomføring
  • Selvstendig, ansvarsbevisst, nøyaktig og ryddig
  • Genuin interesse for å bidra på tvers av organisasjonen
  • Må beherske norsk og engelsk skriftlig og muntlig

Frist: 09.08.2020

Kortfattet søknad med CV sendes inn snarest.

SØK HER

 

Om ønskelig blir henvendelser behandlet fortrolig overfor oppdragsgiver inn til annet er avtalt.

For ytterligere informasjon kan du kontakte:

Daglig Leder Hilde Holdhus; på tlf. 402 03 905

Energianalytiker Mons Ole Dyvik Sellevold; på tlf. 412 65 424

Rekrutteringsrådgiver hos Headvisor AS; Asbjørn Grini på tlf. 917 94 825.

2019 oppsummert: På riktig vei

greensight

2019 var et vellykket år for Greensight.

Selskapet doblet omsetningen og leverte et nullresultat for første gang siden oppstarten. Dette er et resultat videreføring av strategien med målrettet satsning på hydrogen, og arbeid med å styrke posisjonen som leverandør av teknisk og økonomisk beslutningsstøtte for hydrogenprosjekter.

Greensight utførte i 2019 en rekke oppdrag for ulike aktører, fra NCE Maritime Cleantechs rapport på verdikjeder for flytende hydrogen på Vestlandet til en større mulighetsstudie for hydrogenproduksjon i Meråker næringspark.
Andre spennende oppdrag var å utrede et hydrogenbasert energisystem til «whisky-øyen» Myken og på mulig storskala produksjonsanlegg på Lillestrøm og i Glomfjord. Selskapet bidro også i fjor til å arrangere Norsk Hydrogensymposium (april 2019).

Målet for 2020 er å vokse videre – på tross av koronakrisen. Selskapet har skaffet seg en god posisjon og opprettholder satsningen mot hydrogensegmentet, fortsatt som rådgiver og utreder, men også gjennom å utvikle analyser og verktøy rettet mot investorer, leverandører og andre som trenger kvalitetssikret og oppdatert hydrogeninformasjon. Tyskland og Australia er bare noen av landene som har lagt fram ambisiøse hydrogenstrategier, og vi ser økende interesse fra utenlandske aktører. Vi ser det som sannsynlig at behovet for informasjon og hjelp til evaluering og integrasjon av hydrogenverdikjeder vil øke de neste årene.

Vi har stor tro på strategien vår, teamet og at den vedvarende satsningen på grønn omstilling gir oss de beste muligheter til å kapre betydelig større markedsandeler i 2020.

Vil du lære mer om selskapet? Ta kontakt på greensight@greensight.no

Greensight Hilde Holdhus 2019 Greensight Hilde Holdhus 2019 Greensight Hilde Holdhus 2019

Teksten er fra Greenstats årsrapport – framlagt 10.06.20 av CEO Hilde Holdhus under Greenstats årsmøte (bilder). 

hydrogen glomfjord air liquide

Greensight-analyser underlag for framtidig hydrogenfabrikk i Glomfjord

hydrogen glomfjord air liquide

Glomfjord Hydrogen og den franske industrigassgiganten Air Liquide signerte nylig en samarbeidsavtale med ambisjon om å etablere en komplett verdikjede for produksjon og flytendegjøring av grønt hydrogen i Glomfjord Industripark.

Målsetningen for samarbeidet er å kunne tilby null-utslipps drivstoff til de nye fergene som skal settes i drift i Vestfjordensambandet i 2024. Statens Vegvesen har tydelig signalisert at det kun er flytende hydrogen som er aktuelt på det  278 km lange sambandet på RV80, Bodø-Røst-Værøy-Moskenes. Hvis vedtaket om at strekningen skal avkarboniseres går gjennom, ventes anbudet for fergene i løpet av mai. 

Storskala produksjon

Prosjektet er satt opp slik at Glomfjord Hydrogen skal produsere hydrogengass basert på elektrolyse med fornybar energi, og Air Liquide skal bidra i prosjektet gjennom sin teknologi og ekspertise om flytendegjøring av hydrogengass. Air Liquide er i dag en av verdens største produsenter av flytende hydrogen.

Man ser for seg et anlegg som skal produsere 10 tonn hydrogen per dag, altså ~20 MW installert elektrolysørkapasitet, ~25 MW med flytendegjøringsanlegget. I dag produseres det 20 tonn flytende hydrogen i Europa per dag, og daglig totalt 325 tonn globalt. Anlegget utgjør altså rundt 3 prosent av dagens flytende hydrogen-produksjon.

Anlegget skal være klart til oppstart i 2024, når fergene på Vestfjorden etter planen skal settes i drift.

Aktørene ser mulighet for oppskalering av produksjonen slik at man kan tilby flytende og komprimert hydrogen også til andre forbrukere innen maritime, landtransport og industri.

hydrogen glomfjord air liquide

Den gamle hydrogenfabrikken i Glomfjord. Kilde: Glomfjord Hydrogen AS

Hvorfor Glomfjord?

Glomfjord var fra 1949-1993 verdens største produsent av hydrogen fra elektrolyse, og hadde på det meste 168 elektrolysører i drift. Lokalt har man derfor lang erfaring og unik kompetanse knyttet til å drive hydrogenproduksjon. Dette innebærer også at det er tilrettelagt infrastruktur, god nettilgang (over 60 MW) og gunstig nettleie. Stedet ligger gunstig til sør for Bodø, og kan levere til både Vestfjordensambandet og andre større framtidige avtagere i regionen. 

I 2016 ble Glomfjord Hydrogen AS dannet, og eiere er i dag Nel, Greenstat og Meløy Energi. Selskapet har siden oppstarten, med tidligere fabrikksjef Finn Nordmo i spissen, jobbet målrettet med industriutvikling for å få til storskala produksjon i området. 

Greensight-analyser viser at flytende hydrogen er konkurransedyktig

Greensight har de siste årene levert flere analyser til Glomfjord Hydrogen knyttet til distribusjon og tekno-økonomiske vurderinger som grunnlag for investeringsbeslutninger. Denne og andre analyser har blant annet  vist at flytende hydrogen basert på fornybar energi vil bli en konkurransedyktig nullutslipps-løsning for maritim sektor, forutsatt at produksjon skjer på strategiske lokasjoner som Glomfjord, i store volumer, med lav strømpris og levert gjennom effektive og sikre leveransekjeder.

Trenger du hjelp til å evaluere og sette i gang hydrogenprosjekt?

Greensight er spesialister på hydrogenverdikjeder, fra energiproduksjon til sluttbruker. Greensight har lang erfaring med å analysere og vurdere hydrogenprosjekter, anbefale tekniske løsninger, forretningsmodeller og strategier.

Kontakt: greensight@greensight.no

hydrogen finnmark maritim hydrogen infrastruktur

Greensight skal utrede infrastruktur for hydrogen til martimt bruk i Varanger

hydrogen finnmark maritim hydrogen infrastruktur

Grensight har fått oppdraget med å utrede hvilken type infrastruktur som er mest hensiktsmessig for å kunne levere hydrogen til fartøy på kai i Berlevåg, Vadsø og Kirkenes.

Oppdragsgiver er Troms og Finnmark fylkeskommune som har en ambisiøs hydrogenstrategi og igangsatt flere prosjekter knyttet til bruk av hydrogen blant annet i maritim sektor. Blant annet vurderer man muligheten for å starte opp en hydrogendrevet hurtigbåtrute mellom Vadsø og Kirkenes.

Infrastruktur for store og små fartøy

Studien skal kartlegge mulige bunkringskonsepter, samt gi kostnadsoverslag for å kunne fylle både små og mellomstore fartøy med hydrogen eller hydrogenbaserte drivstoff. Studien skal derfor ikke bare se på en framtidig hurtigbåt, men også vurdere om det finnes løsninger som også kan utløse et marked for fiskebåt, lastebåt og  hurtigrute.

Hydrogen fra Raggovidda

Fartøyene tenkes i første omgang å benytte hydrogen produsert fra vindkraft fra Raggovidda vindpark og demonstrasjonsanlegget med en 2,5 MW elektrolysør som i utgangspunktet er planlagt å stå klar til sommeren. Vindparken har konsesjon for 200 MW installert kapasitet, en foreløpig er kun 45 MW bygget på grunn av manglende kapasitet i nettet. Dette er en av grunnen til at man ønsker man å produsere hydrogen i stedet for å selge elektrisiteten.

Produksjonsanlegget ligger i Berlevåg, en av havnene som skal utredes. De resterende kaianleggene må få tiltransportert hydrogen, enten via vei eller sjø, eller eventuelt opprette lokal produksjon av hydrogen der tiltransportering ikke er mulig. Studien kartlegge hva som er den mest kostnadsvarende løsningen. Ved  produksjon på kai vil anleggene benytte strøm fra nettet.

Klimasats-støtte

Troms og Finnmark fylkeskommune har fått tildelt milder til å utrede infrastruktur til hurtigbåt og maritime applikasjoner gjennom Klimasatsordningen. Prosjektet antas å være ferdig august/september  2020.

Greensight er spesialister på hydrogenverdikjeder, fra energiproduksjon til sluttbruker. Vi har lang erfaring med å analysere og vurdere hydrogenprosjekter, anbefale tekniske løsninger, forretningsmodeller og strategier.

Har du et prosjekt du ønsker utredet eller rett og slett lurer på noe angående hydrogen?

Ta konktakt med oss på greensight@greensight.no

hydrogen meråker

Hydrogenproduksjon på Meråker kan utløyse hydrogenmarknad i Norge og Sverige

hydrogen meråker

 

Studie frå Greensight viser at det er mogleg å oppretta verdikjeder for hydrogen i Sverige og Norge basert på konkurransedyktig hydrogen frå Meråker kommune i Trøndelag.

Moglegheitstudien er gjennomført på oppdrag frå Meråker Næringspark og andre lokale samarbeidsaktørar. Den aktuelle lokaliteten er Elkem si gamle smelteverkstomt på Kopperå, som næringsparken no disponerer. Tomta er stor, har all nødvendig infrastruktur lett tilgjengeleg, og det er gjennom studien ikkje identifisert spesielle sikkerheitsutfordringar mtp. hydrogenproduksjon på denne tomta. Gjennom Meråker kommune går både E14 og Meråkerbanen mellom Trondheim og Östersund. Jernbana passerer like inntil næringstomta på Kopperå, og hadde tidlegare sidespor inn på smelteverksområdet.

hydrogen produksjon meråker Mons Ole Sellevold

Mons Ole Sellevold fra Greensight presenterer moglegheitstudien for kommunestyret i Meråker, januar 2020.

Kraftoverskudd

Meråker kommune har eit betydeleg kraftoverskudd frå den store vasskraftproduksjonen i kommunen. Dette gjorde seg særleg gjeldande etter at smelteverket på Kopperå blei lagt ned i 2006. Krafta blir derfor i dag heller eksportert til resten av Trøndelag, men på grunn av begrensningar i overførings- og innmatingskapasitet i linjenettet går noko av denne krafta tapt, både som flaumtap og overføringstap. Det er derfor av lokal og samfunnsøkonomisk interesse å finna andre lokale brukarar av denne «innestengde» krafta, og det opnar potensielt for gunstige kraftprisavtalar.

Men det er ikkje nok med god infrastruktur og tilgang på billeg kraft, ein treng òg ein marknad med sluttbrukarar av hydrogen, og helst éin større avtakar som står for størstedelen av forbruket, for å sikra forutsigbarheit.

Konkurransedyktig hydrogen

For å klara å produsera konkurransedyktig hydrogen på Kopperå har Greensight sine analysar (pre korona) vist at det bør etablerast ein produksjonskapasitet på minimum 4 – 5 tonn/døgn (~10 MW). Eit ev. lokalt H2-forbruk i Meråker vil aldri kunna bli så stort. Greensight har derfor gjennomført ein grundig studie av det potensielle H2-forbruket i heile «nedslagsfeltet» til Meråker. Dette inkluderer naturleg nok store delar av Trøndelag, men sidan Meråker ligg like ved svenskegrensa har me òg sett på marknadspotensialet på svensk side, i Jämtland. Og det er nettopp dette som viser seg å kunna bli det store konkurransefortrinnet til eit produksjonsanlegg i Meråker.

Hurtigbåtar kan sikra større hydrogenmarknad i Trøndelag

På norsk side er det særleg Trøndelag fylkeskommune sine planar om utsleppsfrie hurtigbåtar som peikar seg ut som den største og mest aktuelle framtidige enkeltbrukaren av hydrogen. Her er behovet estimert til inntil 4 tonn/dag. Andre aktuelle aktørar på norsk side er sjølvsagt landtransportsektoren (både privat, kollektiv og næring), tog (Trønder- og Nordlandsbanen), havbruksnæringa m.fl. Dei sistnemnde aktørane representerer samla sett eit stort H2-volum, men består derimot av mange små enkeltforbrukarar som gir relativt liten forutsigbarheit, og mindre moglegheit for større enkeltleveransekontraktar. Desse bør derfor heller sjåast på som ei potensiell oppside som kan gi eit meirsal i ein sekundær marknad, då marginalkostnadane ved å auka H2-produksjonen er liten når anlegget først er på plass.

Norsk hydrogen og laks på Inlandsbanan?

Det kanskje mest interessante potensialet er likevel levering til svensk side. I Jämtland er det stor interesse for hydrogen, og det er spesielt eitt konkret prosjekt som peiker seg ut. Gjennom heile innlands-Sverige går Inlandsbanan. Denne er lite brukt i dag, men det er eit stort behov for å auka godstrafikken (malm, stål, tømmer og norsk laks) på denne bana i åra som kjem. Strekninga er ikkje elektrifisert, og det er av baneeigar vurdert å vera for dyrt og tidkrevjande å etablera elektrifisering. Det er i tillegg uttalt at tradisjonell dieseldrift ikkje vil bli aktuelt/akseptert, av klimaomsyn. Baneeigar vurderer derfor hydrogen som framtidig føretrekt drivstoff på banestrekninga, og estimerer eit potensielt døgnforbruk på 15 tonn H2. Inlandsbanan passerer gjennom Östersund, som igjen ligg 180 km (2,5 h) langs Meråkerbanen frå Kopperå. Dette stiller Kopperå i ein god posisjon som framtidig leverandør av hydrogen, på jernbane, til Inlandsbanan.

For å kunna realisera eit større produksjonsanlegg på Kopperå er det nødvendig med forutsigbarheit i kraftleveranse og kraftpris, samt langsiktig leveringsavtale med ein eller fleire større avtakarar. Det ligg òg eit stort potensiale for levering til mindre aktørar i ein sekundærmarknad.

Treng du hjelp til å evaluere og sette i gang hydrogenprosjekt? Greensight har lang erfaring med å jobbe med heile verdikjeden – frå kraftproduksjon til sluttbrukar og kan gi råd om forretningsmodellar og strategi. Kontakt: greensight@greensight.no

Meld deg på nyheitsbrevet vårt HER.

Greensight Hydrogen Economics Tool – profitable hydrogen business models.

hydrogen economics tool

Understanding how to get the most out of investments in zero emission solutions is maybe more important than ever, and our Hydrogen Economics Tool has you covered.

Greensight continue to work with hydrogen and forecasting production costs as industries, markets, and technologies develop and change.

We have developed Greensight Hydrogen Economics Tool for use in calculating hydrogen production prices and required sales prices to realize real business models that are profitable and sustainable.

 

What this tool does:

The Hydrogen Economics Tool enables us to calculate, visualize, and evaluate hydrogen production prices from a total value chain aspect using specific inputs relevant to the case analysed. The tool works for hydrogen in both compressed and liquefied states and for on-site or distributed use.’

How it works:

Specific data inputs relevant to the project such as required hydrogen outputs in the short and longer term, technical aspects, equipment costs, operating costs and electricity prices are gathered together into a techno-economic model.
The model calculates the specified results such as cash flow, ROI, payback period, cost per kg H2 by category and displays it in both numerical and graphical representations for further analysis.

What this tool enables:

Feasibility Analysis:

The tool enables fast feasibility analysis of different hydrogen production plants so that business’ can identify best opportunities available today and to strategize to develop opportunities for tomorrow.

Detailed analysis:

The tool enables detailed results on each aspect of the hydrogen production value chain allowing decision makers to identify and focus their efforts on the aspects that are both influenceable and important in order to realize the best results.

Comparability:

The tool enables directly comparable results and analysis of different investments, production plant setups.

Specific:

Often hydrogen calculations are done with rules of thumb; such as electricity is 80% of the cost of hydrogen or maintenance is 5% of the initial capital cost. The Hydrogen Economics Tool uses specific real-world inputs to simulate actual results on specific cases.

Modularity:

The tool has add-inns to integrate sale of excess heat and oxygen from the electrolysers.

 

Who can benefit from the use of this tool?

 

Hydrogen consumers (current or prospective) who are looking to understand the cost of producing hydrogen for their own use or for use in negotiations with hydrogen suppliers.

Hydrogen producers who want to understand the true cost of hydrogen production and investigate different business cases and understand trade-offs between investments in different designs.

Energy producers who have VRE (Variable Renewable Energy) and want to take control of the variability of electricity production through the use of hydrogen to optimize time of electricity production.

Interested in learning more about our Hydrogen Economics Tool? Chat with us now or send us an email, we would love to hear from you!  Email: greensight@greensight.no

 

Follow us on LinkedIn and Facebook!

Utslippsverstingene i Norge

utslipp utslippsversting klima norge equinor

Hvor mye slipper de ti største utslippspunktene i Fastlands-Norge ut, og hva er egentlig planen for å begrense utslipp fra disse? Og hvordan påvirker koronakrisen disse planene?

Greensight har laget en oversikt over Norges topp ti CO2-utslippspunkt på land (desktop anbefales), det vil si at utslipp fra offshore oljerigger og shipping er ekskludert. For å gjøre det enklere å forstå omfanget av CO2-utslippet til disse punktene har vi sammenlignet det med hvor mye CO2 en gjennomsnittlig bil slipper ut i løpet av ett år. Tall fra SSB viser at en bil slipper i snitt ut 1,8 tonn CO2 pr år.

 

Equinor er «vinneren» og Mongstad slipper ut mest

Utslippslisten toppes av Mongstad oljeraffineri som slipper ut like mye CO2 som det 1 198 932 personbiler gjør i løpet ett år. Det utgjør mer enn halvparten av alle personbiler i Norge i 2018.

 

 

Man kan se på figuren at Equinor står for 1/3 av CO2-utslippspunktene på topp 10-listen. Ikke bare går de av med seieren, men får også tredjeplass på lista med LNG-prosessanlegget på Melkøya. Likevel er det ikke bare oljesektoren som dominerer. CO2-utslipp fra aluminiumssmelteverk, gjødsel- og sementproduksjon tar også hver sin del av kaka.

 

Så hvorfor er det viktig å ha en oversikt over disse utslippene?

I januar 2020 ble Klimakur 2030 presentert. Rapporten er utarbeidet av Miljødirektoratet og utreder tiltak for å kutte ikke-kvotepliktige utslipp i Norge med 50% innen 2030. Rapporten vil være et viktig faglig grunnlag når regjeringen skal legge frem stortingsmelding senere i år for hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

 Rapporten ser også på industrien, men da bare den ikke-kvotepliktige delen.  Foreslåtte tiltak er blant annet redusere lystgassutslipp fra kunstgjødselproduksjon, konvertering fra stasjonær forbrenning til elkraft eller biobrensel og energieffektivisering.

Tiltakene gjør det, ifølge Klimakur, mulig å redusere 2,7 millioner tonn ikke-kvotepliktig utslipp innenfor industri. Dette tilsvarer ca. 1,25 ganger Mongstads årlige utslipp.

Det største utslippspunktene er ikke utredet i rapporten, fordi de hører til kvotepliktig sektor og omfattes av det europeiske kvotesystemet. Her skal gradvis innstramming av kvoter sørge for høyere kvotepris og dermed større incentiv for å gjøre utslippsreduserende tiltak. Utslippskutt i denne sektoren er dermed helt avhengig av at kvoteprisene øker fra dagens pris, som før koronakrisen var 270 NOK/tonn CO2, til en mye høyere sum.

Det danske Klimarådet lanserte 11. mars  2020 en tilsvarende rapport som Klimakur, men ser i større grad på politiske tiltak som må innføres for at Danmark skal nå sitt ambisiøse mål om 70 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Her konkluderer de blant annet med at man må innføre en klimagassavgift på utslipp som må stige til 1500 DKK/per tonn innen 2030 for at tilstrekkelige tiltak skal kunne gjennomføres.

Koronakrisen har allerede sørget for et kraftig fall i EU-kvoteprisene, og land som Polen og Tsjekkia har signalisert at at EUs Green New Deal bør trekkes og Polen vil ha bort kvotesystemet. Men EU fastholder at planene for utslippsreduksjon og den nye industristrategien forblir uendret.

Ikke alle venter på høyere kvotepriser

Utenom regjeringens klimapolitikk tar også «utslippsvinner» Equinor tak og lanserte 6. januar 2020 sine egne utslippskuttambisjoner. De går ut på å redusere samlede klimagassutslipp i Norge fra offshore feltene og landanleggene deres med 40% innen 2030. Dette vil realiseres gjennom storskala tiltak som energieffektivisering, digitalisering og iverksetting av elektrifiseringsprosjekter på både felt og anlegg.

40 prosent reduksjon for Mongstad betyr kutt av betydelige 881 091 tonn CO2, som tilsvarer 479 000 biler.

Om disse planene vil påvirkes av koronakrisen er uklart på nåværende tidspunkt. Oljeetterspørselen faller kraftig, og Rystad energy har anslått at den globale oljeetterspørselen vil gå ned med 10-11 millioner fat per dag i april.

På jakt etter flere utslippstall og analyser? Lurer du på hvordan din virksomhet skal kutte utslipp på en mest mulig effektiv måte? Vi hjelper dere gjerne, kontakt oss for mer informasjon på greensight@greensight.no

Klimamål 2020

Klimamål 2020

Nytt år, nye fylker og nye reduksjonsmål

I år som i fjor laget Greensight sammen med Klimapartnere en oversikt over klimamål til kommuner og fylker. Oversikten viser hvilken målsetting kommunene og fylkene har når det kommer til klimareduksjonen de skal oppnå innen 2030. Målet er å få en oversikt over de ulike fylkenes klimamål som gir en indikasjon på om målene er i tråd med det nasjonale klimamålet som er på 45% klimagassreduksjon innen 2030.

Nye ambisiøse klimamål

Endringer har skjedd siden reduksjonsmål for klimagasser 2019. Det ser ut til at de nye fylkene og kommunene tar klimakrisen på alvor da både Vestland, Oslo, Innlandet og Trøndelag går inn for et mål om 100% reduksjon av klimagasser innen 2030! Totalt 5 av de nye fylkene har reduksjonsmål fra 80-100% der de største byene følger opp og har ambisiøse mål i likhet med fylkene. Dette er en stor endring fra i fjor. I 2019 var høyeste mål 60% klimagasskutt og de fleste fylkene hadde under 50%. Som vi ser er det en positiv utvikling der de fleste fylker har klimamål på over 50%.

Fortsatt gamle tall og utdaterte planer

Selv om tallene er bedre i år enn i fjor, er det som i fjor vanskelig å finne informasjon om enkelte byer og fylker om de i det hele tatt har klimamål. Man må da forholde seg til gamle og utdaterte klimaplaner med uklare målsetninger. Nye klimamål må i noen kommuner utarbeides på nytt etter kommune og fylke sammenslåinger.

Vi venter spent på at Troms, Finnmark, Møre og Romsdal og Rogaland skal bli ferdig med sine klimamål og -planer i løpet av året.

En spennende uke hos Greensight

Enda en uke er ved veis ende og denne uken har vært ekstra spennende med deltakelse på flere arrangementer. Hilde Holdhus har vært i Rogaland på dialogkonferanse om hydrogen og Martin Larsen Hirth har deltatt på en spennende samling om regelverk og sikkerhet rundt flytende hydrogen.

Sikkerhet ved flytende hydrogen

I maritim sektor ser stadig flere på bruk av flytende hydrogen som en mulighet for å oppnå nullutslipp. I flytende form tar hydrogen mindre plass, men det må kjøles ned til minus 252,9 grader, noe som stiller store krav til all infrastruktur. Onsdag denne uken var Greensight til stede da hydrogenbransjen var samlet i Bergen for å få presentert funn fra forskningsprosjektene SH2IFT og PRESLHY. Her presenterte ledende forskningsinstitusjoner fra hele verden hvordan de jobber for å få mest mulig kunnskap om sikkerhetsutfordringer og hvordan disse skal håndteres. Greensight vil senere i år presentere en større studie om bruk av flytende hydrogen på Vestlandet.

Samfunnsansvar med mening

Martin har også gjennom vinteren vært mentor for elevbedriften Miljøposten ved Metis videregående skole i Bergen. Onsdag var det en stolt mentor som besøkte gjengen på Fylkesmessen for ungdomsbedrifter, med nylansert nettside og produkt. Som en del av vårt samfunnsansvar har det vært stas å kunne bistå ungdommer som tar miljøansvaret et steg videre og starter en elevbedrift for å begrense bruken av miljøskadelige produkter. Produktene som elevbedriften tilbyr helt uten skadelige stoffer og gjør det enkelt for alle å ta miljøvennlige valg i hverdagen. Sjekk ut miljøposten

Hydrogen – Status Rogaland

Klimapartnere Rogaland inviterte onsdag til dialogmøte mellom brukere av hydrogen og industripartnere, for å få innspill til hvordan Rogaland skal benytte hydrogen i fremtiden. Hilde Holdhus holdt det overordnede innlegget om hvilke muligheter og sektorer som er mest aktuelle for hydrogen og oppfordret aktørene til å identifisere markedsmuligheter og koordinere tiltak på tvers av fylket.

Ta gjerne kontakt med oss om du trenger en oppdatering eller ønsker å vite mer om hydrogen.