2019 oppsummert: På riktig vei

greensight

2019 var et vellykket år for Greensight.

Selskapet doblet omsetningen og leverte et nullresultat for første gang siden oppstarten. Dette er et resultat videreføring av strategien med målrettet satsning på hydrogen, og arbeid med å styrke posisjonen som leverandør av teknisk og økonomisk beslutningsstøtte for hydrogenprosjekter.

Greensight utførte i 2019 en rekke oppdrag for ulike aktører, fra NCE Maritime Cleantechs rapport på verdikjeder for flytende hydrogen på Vestlandet til en større mulighetsstudie for hydrogenproduksjon i Meråker næringspark.
Andre spennende oppdrag var å utrede et hydrogenbasert energisystem til «whisky-øyen» Myken og på mulig storskala produksjonsanlegg på Lillestrøm og i Glomfjord. Selskapet bidro også i fjor til å arrangere Norsk Hydrogensymposium (april 2019).

Målet for 2020 er å vokse videre – på tross av koronakrisen. Selskapet har skaffet seg en god posisjon og opprettholder satsningen mot hydrogensegmentet, fortsatt som rådgiver og utreder, men også gjennom å utvikle analyser og verktøy rettet mot investorer, leverandører og andre som trenger kvalitetssikret og oppdatert hydrogeninformasjon. Tyskland og Australia er bare noen av landene som har lagt fram ambisiøse hydrogenstrategier, og vi ser økende interesse fra utenlandske aktører. Vi ser det som sannsynlig at behovet for informasjon og hjelp til evaluering og integrasjon av hydrogenverdikjeder vil øke de neste årene.

Vi har stor tro på strategien vår, teamet og at den vedvarende satsningen på grønn omstilling gir oss de beste muligheter til å kapre betydelig større markedsandeler i 2020.

Vil du lære mer om selskapet? Ta kontakt på greensight@greensight.no

 

Greensight Hilde Holdhus 2019 Greensight Hilde Holdhus 2019 Greensight Hilde Holdhus 2019

Teksten er fra Greenstats årsrapport – framlagt 10.06.20 av CEO Hilde Holdhus under Greenstats årsmøte (bilder). 

hydrogen glomfjord air liquide

Greensight-analyser underlag for framtidig hydrogenfabrikk i Glomfjord

hydrogen glomfjord air liquide

Glomfjord Hydrogen og den franske industrigassgiganten Air Liquide signerte nylig en samarbeidsavtale med ambisjon om å etablere en komplett verdikjede for produksjon og flytendegjøring av grønt hydrogen i Glomfjord Industripark.

Målsetningen for samarbeidet er å kunne tilby null-utslipps drivstoff til de nye fergene som skal settes i drift i Vestfjordensambandet i 2024. Statens Vegvesen har tydelig signalisert at det kun er flytende hydrogen som er aktuelt på det  278 km lange sambandet på RV80, Bodø-Røst-Værøy-Moskenes. Hvis vedtaket om at strekningen skal avkarboniseres går gjennom, ventes anbudet for fergene i løpet av mai. 

Storskala produksjon

Prosjektet er satt opp slik at Glomfjord Hydrogen skal produsere hydrogengass basert på elektrolyse med fornybar energi, og Air Liquide skal bidra i prosjektet gjennom sin teknologi og ekspertise om flytendegjøring av hydrogengass. Air Liquide er i dag en av verdens største produsenter av flytende hydrogen.

Man ser for seg et anlegg som skal produsere 10 tonn hydrogen per dag, altså ~20 MW installert elektrolysørkapasitet, ~25 MW med flytendegjøringsanlegget. I dag produseres det 20 tonn flytende hydrogen i Europa per dag, og daglig totalt 325 tonn globalt. Anlegget utgjør altså rundt 3 prosent av dagens flytende hydrogen-produksjon.

Anlegget skal være klart til oppstart i 2024, når fergene på Vestfjorden etter planen skal settes i drift.

Aktørene ser mulighet for oppskalering av produksjonen slik at man kan tilby flytende og komprimert hydrogen også til andre forbrukere innen maritime, landtransport og industri.

hydrogen glomfjord air liquide

Den gamle hydrogenfabrikken i Glomfjord. Kilde: Glomfjord Hydrogen AS

Hvorfor Glomfjord?

Glomfjord var fra 1949-1993 verdens største produsent av hydrogen fra elektrolyse, og hadde på det meste 168 elektrolysører i drift. Lokalt har man derfor lang erfaring og unik kompetanse knyttet til å drive hydrogenproduksjon. Dette innebærer også at det er tilrettelagt infrastruktur, god nettilgang (over 60 MW) og gunstig nettleie. Stedet ligger gunstig til sør for Bodø, og kan levere til både Vestfjordensambandet og andre større framtidige avtagere i regionen. 

I 2016 ble Glomfjord Hydrogen AS dannet, og eiere er i dag Nel, Greenstat og Meløy Energi. Selskapet har siden oppstarten, med tidligere fabrikksjef Finn Nordmo i spissen, jobbet målrettet med industriutvikling for å få til storskala produksjon i området. 

Greensight-analyser viser at flytende hydrogen er konkurransedyktig

Greensight har de siste årene levert flere analyser til Glomfjord Hydrogen knyttet til distribusjon og tekno-økonomiske vurderinger som grunnlag for investeringsbeslutninger. Denne og andre analyser har blant annet  vist at flytende hydrogen basert på fornybar energi vil bli en konkurransedyktig nullutslipps-løsning for maritim sektor, forutsatt at produksjon skjer på strategiske lokasjoner som Glomfjord, i store volumer, med lav strømpris og levert gjennom effektive og sikre leveransekjeder.

Trenger du hjelp til å evaluere og sette i gang hydrogenprosjekt?

Greensight er spesialister på hydrogenverdikjeder, fra energiproduksjon til sluttbruker. Greensight har lang erfaring med å analysere og vurdere hydrogenprosjekter, anbefale tekniske løsninger, forretningsmodeller og strategier.

Kontakt: greensight@greensight.no

hydrogen finnmark maritim hydrogen infrastruktur

Greensight skal utrede infrastruktur for hydrogen til martimt bruk i Varanger

hydrogen finnmark maritim hydrogen infrastruktur

Grensight har fått oppdraget med å utrede hvilken type infrastruktur som er mest hensiktsmessig for å kunne levere hydrogen til fartøy på kai i Berlevåg, Vadsø og Kirkenes.

Oppdragsgiver er Troms og Finnmark fylkeskommune som har en ambisiøs hydrogenstrategi og igangsatt flere prosjekter knyttet til bruk av hydrogen blant annet i maritim sektor. Blant annet vurderer man muligheten for å starte opp en hydrogendrevet hurtigbåtrute mellom Vadsø og Kirkenes.

Infrastruktur for store og små fartøy

Studien skal kartlegge mulige bunkringskonsepter, samt gi kostnadsoverslag for å kunne fylle både små og mellomstore fartøy med hydrogen eller hydrogenbaserte drivstoff. Studien skal derfor ikke bare se på en framtidig hurtigbåt, men også vurdere om det finnes løsninger som også kan utløse et marked for fiskebåt, lastebåt og  hurtigrute.

Hydrogen fra Raggovidda

Fartøyene tenkes i første omgang å benytte hydrogen produsert fra vindkraft fra Raggovidda vindpark og demonstrasjonsanlegget med en 2,5 MW elektrolysør som i utgangspunktet er planlagt å stå klar til sommeren. Vindparken har konsesjon for 200 MW installert kapasitet, en foreløpig er kun 45 MW bygget på grunn av manglende kapasitet i nettet. Dette er en av grunnen til at man ønsker man å produsere hydrogen i stedet for å selge elektrisiteten.

Produksjonsanlegget ligger i Berlevåg, en av havnene som skal utredes. De resterende kaianleggene må få tiltransportert hydrogen, enten via vei eller sjø, eller eventuelt opprette lokal produksjon av hydrogen der tiltransportering ikke er mulig. Studien kartlegge hva som er den mest kostnadsvarende løsningen. Ved  produksjon på kai vil anleggene benytte strøm fra nettet.

Klimasats-støtte

Troms og Finnmark fylkeskommune har fått tildelt milder til å utrede infrastruktur til hurtigbåt og maritime applikasjoner gjennom Klimasatsordningen. Prosjektet antas å være ferdig august/september  2020.

Greensight er spesialister på hydrogenverdikjeder, fra energiproduksjon til sluttbruker. Vi har lang erfaring med å analysere og vurdere hydrogenprosjekter, anbefale tekniske løsninger, forretningsmodeller og strategier.

Har du et prosjekt du ønsker utredet eller rett og slett lurer på noe angående hydrogen?

Ta konktakt med oss på greensight@greensight.no

hydrogen meråker

Hydrogenproduksjon på Meråker kan utløyse hydrogenmarknad i Norge og Sverige

hydrogen meråker

 

Studie frå Greensight viser at det er mogleg å oppretta verdikjeder for hydrogen i Sverige og Norge basert på konkurransedyktig hydrogen frå Meråker kommune i Trøndelag.

Moglegheitstudien er gjennomført på oppdrag frå Meråker Næringspark og andre lokale samarbeidsaktørar. Den aktuelle lokaliteten er Elkem si gamle smelteverkstomt på Kopperå, som næringsparken no disponerer. Tomta er stor, har all nødvendig infrastruktur lett tilgjengeleg, og det er gjennom studien ikkje identifisert spesielle sikkerheitsutfordringar mtp. hydrogenproduksjon på denne tomta. Gjennom Meråker kommune går både E14 og Meråkerbanen mellom Trondheim og Östersund. Jernbana passerer like inntil næringstomta på Kopperå, og hadde tidlegare sidespor inn på smelteverksområdet.

hydrogen produksjon meråker Mons Ole Sellevold

Mons Ole Sellevold fra Greensight presenterer moglegheitstudien for kommunestyret i Meråker, januar 2020.

Kraftoverskudd

Meråker kommune har eit betydeleg kraftoverskudd frå den store vasskraftproduksjonen i kommunen. Dette gjorde seg særleg gjeldande etter at smelteverket på Kopperå blei lagt ned i 2006. Krafta blir derfor i dag heller eksportert til resten av Trøndelag, men på grunn av begrensningar i overførings- og innmatingskapasitet i linjenettet går noko av denne krafta tapt, både som flaumtap og overføringstap. Det er derfor av lokal og samfunnsøkonomisk interesse å finna andre lokale brukarar av denne «innestengde» krafta, og det opnar potensielt for gunstige kraftprisavtalar.

Men det er ikkje nok med god infrastruktur og tilgang på billeg kraft, ein treng òg ein marknad med sluttbrukarar av hydrogen, og helst éin større avtakar som står for størstedelen av forbruket, for å sikra forutsigbarheit.

Konkurransedyktig hydrogen

For å klara å produsera konkurransedyktig hydrogen på Kopperå har Greensight sine analysar (pre korona) vist at det bør etablerast ein produksjonskapasitet på minimum 4 – 5 tonn/døgn (~10 MW). Eit ev. lokalt H2-forbruk i Meråker vil aldri kunna bli så stort. Greensight har derfor gjennomført ein grundig studie av det potensielle H2-forbruket i heile «nedslagsfeltet» til Meråker. Dette inkluderer naturleg nok store delar av Trøndelag, men sidan Meråker ligg like ved svenskegrensa har me òg sett på marknadspotensialet på svensk side, i Jämtland. Og det er nettopp dette som viser seg å kunna bli det store konkurransefortrinnet til eit produksjonsanlegg i Meråker.

Hurtigbåtar kan sikra større hydrogenmarknad i Trøndelag

På norsk side er det særleg Trøndelag fylkeskommune sine planar om utsleppsfrie hurtigbåtar som peikar seg ut som den største og mest aktuelle framtidige enkeltbrukaren av hydrogen. Her er behovet estimert til inntil 4 tonn/dag. Andre aktuelle aktørar på norsk side er sjølvsagt landtransportsektoren (både privat, kollektiv og næring), tog (Trønder- og Nordlandsbanen), havbruksnæringa m.fl. Dei sistnemnde aktørane representerer samla sett eit stort H2-volum, men består derimot av mange små enkeltforbrukarar som gir relativt liten forutsigbarheit, og mindre moglegheit for større enkeltleveransekontraktar. Desse bør derfor heller sjåast på som ei potensiell oppside som kan gi eit meirsal i ein sekundær marknad, då marginalkostnadane ved å auka H2-produksjonen er liten når anlegget først er på plass.

Norsk hydrogen og laks på Inlandsbanan?

Det kanskje mest interessante potensialet er likevel levering til svensk side. I Jämtland er det stor interesse for hydrogen, og det er spesielt eitt konkret prosjekt som peiker seg ut. Gjennom heile innlands-Sverige går Inlandsbanan. Denne er lite brukt i dag, men det er eit stort behov for å auka godstrafikken (malm, stål, tømmer og norsk laks) på denne bana i åra som kjem. Strekninga er ikkje elektrifisert, og det er av baneeigar vurdert å vera for dyrt og tidkrevjande å etablera elektrifisering. Det er i tillegg uttalt at tradisjonell dieseldrift ikkje vil bli aktuelt/akseptert, av klimaomsyn. Baneeigar vurderer derfor hydrogen som framtidig føretrekt drivstoff på banestrekninga, og estimerer eit potensielt døgnforbruk på 15 tonn H2. Inlandsbanan passerer gjennom Östersund, som igjen ligg 180 km (2,5 h) langs Meråkerbanen frå Kopperå. Dette stiller Kopperå i ein god posisjon som framtidig leverandør av hydrogen, på jernbane, til Inlandsbanan.

For å kunna realisera eit større produksjonsanlegg på Kopperå er det nødvendig med forutsigbarheit i kraftleveranse og kraftpris, samt langsiktig leveringsavtale med ein eller fleire større avtakarar. Det ligg òg eit stort potensiale for levering til mindre aktørar i ein sekundærmarknad.

Treng du hjelp til å evaluere og sette i gang hydrogenprosjekt? Greensight har lang erfaring med å jobbe med heile verdikjeden – frå kraftproduksjon til sluttbrukar og kan gi råd om forretningsmodellar og strategi. Kontakt: greensight@greensight.no

Meld deg på nyheitsbrevet vårt HER.

Greensight Hydrogen Economics Tool – profitable hydrogen business models.

hydrogen economics tool

Understanding how to get the most out of investments in zero emission solutions is maybe more important than ever, and our Hydrogen Economics Tool has you covered.

Greensight continue to work with hydrogen and forecasting production costs as industries, markets, and technologies develop and change.

We have developed Greensight Hydrogen Economics Tool for use in calculating hydrogen production prices and required sales prices to realize real business models that are profitable and sustainable.

 

What this tool does:

The Hydrogen Economics Tool enables us to calculate, visualize, and evaluate hydrogen production prices from a total value chain aspect using specific inputs relevant to the case analysed. The tool works for hydrogen in both compressed and liquefied states and for on-site or distributed use.’

How it works:

Specific data inputs relevant to the project such as required hydrogen outputs in the short and longer term, technical aspects, equipment costs, operating costs and electricity prices are gathered together into a techno-economic model.
The model calculates the specified results such as cash flow, ROI, payback period, cost per kg H2 by category and displays it in both numerical and graphical representations for further analysis.

What this tool enables:

Feasibility Analysis:

The tool enables fast feasibility analysis of different hydrogen production plants so that business’ can identify best opportunities available today and to strategize to develop opportunities for tomorrow.

Detailed analysis:

The tool enables detailed results on each aspect of the hydrogen production value chain allowing decision makers to identify and focus their efforts on the aspects that are both influenceable and important in order to realize the best results.

Comparability:

The tool enables directly comparable results and analysis of different investments, production plant setups.

Specific:

Often hydrogen calculations are done with rules of thumb; such as electricity is 80% of the cost of hydrogen or maintenance is 5% of the initial capital cost. The Hydrogen Economics Tool uses specific real-world inputs to simulate actual results on specific cases.

Modularity:

The tool has add-inns to integrate sale of excess heat and oxygen from the electrolysers.

 

Who can benefit from the use of this tool?

 

Hydrogen consumers (current or prospective) who are looking to understand the cost of producing hydrogen for their own use or for use in negotiations with hydrogen suppliers.

Hydrogen producers who want to understand the true cost of hydrogen production and investigate different business cases and understand trade-offs between investments in different designs.

Energy producers who have VRE (Variable Renewable Energy) and want to take control of the variability of electricity production through the use of hydrogen to optimize time of electricity production.

Interested in learning more about our Hydrogen Economics Tool? Chat with us now or send us an email, we would love to hear from you!  Email: greensight@greensight.no

 

Follow us on LinkedIn and Facebook!

En spennende uke hos Greensight

Enda en uke er ved veis ende og denne uken har vært ekstra spennende med deltakelse på flere arrangementer. Hilde Holdhus har vært i Rogaland på dialogkonferanse om hydrogen og Martin Larsen Hirth har deltatt på en spennende samling om regelverk og sikkerhet rundt flytende hydrogen.

Sikkerhet ved flytende hydrogen

I maritim sektor ser stadig flere på bruk av flytende hydrogen som en mulighet for å oppnå nullutslipp. I flytende form tar hydrogen mindre plass, men det må kjøles ned til minus 252,9 grader, noe som stiller store krav til all infrastruktur. Onsdag denne uken var Greensight til stede da hydrogenbransjen var samlet i Bergen for å få presentert funn fra forskningsprosjektene SH2IFT og PRESLHY. Her presenterte ledende forskningsinstitusjoner fra hele verden hvordan de jobber for å få mest mulig kunnskap om sikkerhetsutfordringer og hvordan disse skal håndteres. Greensight vil senere i år presentere en større studie om bruk av flytende hydrogen på Vestlandet.

Samfunnsansvar med mening

Martin har også gjennom vinteren vært mentor for elevbedriften Miljøposten ved Metis videregående skole i Bergen. Onsdag var det en stolt mentor som besøkte gjengen på Fylkesmessen for ungdomsbedrifter, med nylansert nettside og produkt. Som en del av vårt samfunnsansvar har det vært stas å kunne bistå ungdommer som tar miljøansvaret et steg videre og starter en elevbedrift for å begrense bruken av miljøskadelige produkter. Produktene som elevbedriften tilbyr helt uten skadelige stoffer og gjør det enkelt for alle å ta miljøvennlige valg i hverdagen. Sjekk ut miljøposten

Hydrogen – Status Rogaland

Klimapartnere Rogaland inviterte onsdag til dialogmøte mellom brukere av hydrogen og industripartnere, for å få innspill til hvordan Rogaland skal benytte hydrogen i fremtiden. Hilde Holdhus holdt det overordnede innlegget om hvilke muligheter og sektorer som er mest aktuelle for hydrogen og oppfordret aktørene til å identifisere markedsmuligheter og koordinere tiltak på tvers av fylket.

Ta gjerne kontakt med oss om du trenger en oppdatering eller ønsker å vite mer om hydrogen.

Konkurransedyktig pris på hydrogen i Gloppen

Store muligheter og konkurransedyktig pris på hydrogen

Greensight har vært utførende rådgiver i prosjektet og vi har undersøkt mulighetene for lokalproduksjon av hydrogen i nærheten av Tine Byrkjelo. I samarbeid med Tine, Byrkjelo Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Gloppen kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune har man gjennomført et vellykket forprosjekt som viser at hydrogen kan konkurrere med diesel.

Rapporten fra forprosjektet konkluderer med:

  • Byrkjelo har alle naturressurser for å produsere hydrogen – tilgang på strøm fra nærliggende småkraftanlegg og rikelig med vann
  • Ved et hydrogenmarked på drøye 200 kilo, er prisen konkurransedyktig med diesel for Tine – dersom man regner med utgifter til bompenger- og ferjebilletter.
  • Det er mulig å spare betydelige summer i nettleie ved å hente strøm direkte fra småkraftverket
  • Tines to Nikola-lastebiler + et beskjedent konsum fra privatbilisme utgjør et daglig produksjonsbehov for 145 kilo hydrogen
  • Det er ikke identifisert noen tekniske showstoppere for videreføring i et hovedprosjekt

Bakgrunnen for arbeidet er Tines reservasjon av to hydrogendrevne lastebiler fra Nikola Motor. Planen er å benytte dem på den 1000 kilometer lange rundturen mellom meieriene på Byrkjelo og Jæren.

Med hydrogen som drivstoff kan de kjøre utslippsfritt, dersom det er produsert med fornybar energi, og kjøretøyene har lengre rekkevidde enn rene batteri-elektriske varianter, hvor batteripakkene foreløpig er for tunge for de lengste distansene.

Partnerne i prosjektet jobber nå med å identifisere øvrige lokale brukere av hydrogen for å øke markedet, samt å se Tines behov på Byrkjelo i en større vestlandsk sammenheng langs E39.

Oppdraget har vært finansiert av Gloppen kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Last ned hele rapporten her!

Vil du vite mer om hvilke muligheter din bedrift eller kommune har til å redusere utslipp fra tungtransport?

Ta kontakt med daglig leder Hilde Holdhus på hilde@greensight.no eller telefon 402 03 905

Slik kan Kvinnherad bli enda grønnere

På oppdrag fra Kvinnherad kommune har Greensight kartlagt det totale energisystemet i kommunen. 

Hensikten med studien, som omfatter produksjon, distribusjon og forbruk av energi i alle sektorer innenfor kommunegrensen, er å identifisere hvor fossil energi kan byttes ut med nullutslippsløsninger eller andre energieffektive løsninger.

Rapporten har også som hensikt å utpeke de mest aktuelle områdene Kvinnherad bør fokusere på i omstillingsarbeidet, og vise de mest interessante prosjektene innenfor en tidsramme på 3-5 år.

Basert på funnene i rapporten er det laget en aksjonsplan som gir forslag til konkrete prosjekter i prioritert rekkefølge:

  • Installere flere ladepunkter. I Kvinnherad kommune er det registrert 382 elektriske personbiler, noe som tilsvarer 5,6 prosent av personbilflåten. Det finnes syv offentlige ladepunkt. Ved å installere flere ladepunkt tilrettelegger man for økt antall elbiler. For å holde tritt med scenarioet som Transportøkonomisk Institutt kaller «Ultralavutslippsbanen», må man kutte 45 prosent av utslippene fra veitrafikk innen 2030. For Kvinnherad betyr dette at 65 prosent av personbilene må være nullutslippsbiler.
  • Konkretisere potensialet for bioenergi. Kvinnherad kommune er den andre største jordbruk kommunen i Hordaland, etter Voss. Dette fører med seg utslipp, og jordbruk står nå for ti prosent av utslippene. Målsetningen for kommunen vil derfor være å etablere et pilotprosjekt innen landbruk innen 2020 og ha 20 prosent av husdyrgjødselen gjennom en biogassreaktor innen 2025.
  • Lage en videre strategi for hydrogen. Greensight har gjennomført en mulighetsstudie for produksjon av hydrogen i Kvinnherad, samt undersøkt potensialet for hydrogendrift på hurtigbåtene Rosendal-Bergen. Målsetningen er å lage en videre strategi.
  • Øke bruken av lokale energiressurser. Kvinnherad har stort potensialet av både grunnvarme og solenergi. Målsetningen er derfor at 50 prosent av alle egnede kommunale tak skal være kledd med solceller innen 2030. I tillegg skal solceller fortløpende vurderes som lokal energikilde i alle kommunale utbyggings- og rehabiliteringsprosjekt.

Det er helt essensielt at kommunen gjør et aktivt valg om å jobbe med grønn energiomstilling og å være en foregangskommune. Videre vil det, uavhengig av prosjekter, være sentralt å tenke helhetlig, fordi energibruk og produksjon er sektoroverskridende og trenger holistiske løsninger. En slik satsing krever at man jobber systematisk med tiltak og målsetninger og samler gode data, slik at man kan evaluere tiltak årlig.

Les hele rapporten her

Greensight deltar i studie om flytende hydrogen

Deltar i klyngestudie om infrastruktur for flytende hydrogen på Vestlandet

Tildelingen til Norled av det som blir Norges første hydrogenferje har aktualisert diskusjonen om tilgang på flytende hydrogen i større skala i Norge. I dag må hydrogenet importeres fra kontinentet, hvor det produseres fra naturgass uten karbonfangst- og lagring.

I tillegg til ferjen, som skal gå på sambandet Hjelmeland-Skipavik-Nesvik, kan behovet for flytende hydrogen bli stort både for hurtigbåtsegmentet og større cruiseskip. Ikke minst som følge av krav om nullutslippsløsninger for å seile i de norske verdensarvfjordene.

NCE Maritime Cleantech initierte høsten 2018 en utredning, hvor Greensight, Norled, Equinor og Gasnor kartlegger status og fremtidige utfordringer for en norsk verdikjede innen flytende hydrogen, produsert enten fra elektrolyse med norsk fornybar energi eller fra naturgass, men med full karbonfangst- og lagring.

Studien er finansiert av Hordaland fylkeskommune og med egeninnsats fra prosjektpartnerne og er forventet ferdig i mars/april 2019.

Små hydrogenstasjoner kan gi stor effekt

Små, flyttbare stasjoner kan være nøkkelen til få fart på hydrogen i veitransport. En ny rapport fra Greensight har sett på potensialet for slike løsninger i Norge og Sverige på oppdrag fra Interreg-prosjektet The Blue Move for a Green Economy.

Diskusjoner om hydrogen ender ofte opp i den klassiske høna og egget diskusjonen: Det mangler i dag hydrogeninfrastruktur for å kunne bygge opp et marked, samtidig som kostnaden ved å bygge ut infrastruktur uten et eksisterende marked er høy.

En større stasjon, med tilhørende lokal produksjon, kan fort koste flere titalls millioner kroner å få på plass, avhengig av løsning. Slike stasjoner har gjerne kapasitet som tilsvarer 100-200 personbiler per dag. Støtteordninger og EU-prosjekt har sørget for at det i dag finnes ni fullskala hydrogenstasjoner i Norge i dag og åtte i Sverige.

Det har ikke gjort voldsomme utslag i personbilmarkedet: Det er i dag rundt 100 hydrogenpersonbiler i Norge og fem hydrogenbusser, mens det i Sverige er rundt 40 personbiler. Dette på tross av at man i Norge har hydrogenbiler samme incentiver som elbiler.

Det er åpenbart at dette oppsettet ikke er særlig lønnsomt verken nå eller i nær framtid.

Behov for ny strategi

Det er flere årsaker til at ikke hydrogenmarkedet vokser i særlig grad. I Norge kan noe av årsaken være strategien for utplassering av stasjoner. Syv av stasjonene ligger i det sentrale Østlandsområdet. Stasjonen i Bergen åpnet først i januar 2018, mens stasjonen i Trondheim åpnet i desember 2017 og er ikke i utganspunktet tilgjengelig for offentligheten. Mellom disse byene kan man i dag ikke fylle hydrogen, noe som gjør det bortimot umulig å kjøre hydrogenbil mellom de største byene i Norge.

Hydrogen skal ikke konkurrere med el-kjøretøy i transportsektoren, men være et alternativ til de som har behov for lang rekkevidde og kort fylletid. Eller de som trenger store mengder energi og ikke har plass til tunge batterier, som for eksempel tungtransport og anleggstrafikk. Det gir derfor ikke mening i å bygge ut all fylleinfrastrktur kun i sentrale områder. Det man trenger er infrastruktur som legger til rette for nullutslippstransport over lange distanser og der det finnes et lokalt behov. Dette krever en fleksibilitet som hittil har har vært vanskelig å få til, både fordi stasjoner må settes opp mellom de store byene og på steder med behov som ikke kan dekkes av storskala løsninger. Samtidig har støtteordningene vært tilpasset fullskala løsninger.

Mindre løsninger kan utløse vekst

De siste årene har det imidlertid dukket opp en rekke spennende mindre produsenter som ser mulighetene for å lage nedskalerte, enklere og mer fleksible løsninger tilpasset det faktiske markedsbehovet. Disse løsningene strekker seg fra en kapasitet på 2 kg hydrogen per dag og oppover, som tilsvarer fire biler og oppover.  Fellesnevnen er at de er nøkkelferdige og kan flyttes til en ny lokasjon i løpet av et par dager. Det gir store muligheter for å kunne tilby hydrogen på mindre plasser, på byggeplasser og hos større transportører.

Greensight har analysert noen av løsningene som er på markedet, og vurdert lønnsomheten i prosjektene over en periode på 20 år. Hovedfunnene er at de storskala stasjonene er lønnsomme, men kun om de har et relativt stort marked i år null og en kraftig vekst etter det. Før den tid taper de mye penger. De midlertidige løsningene vi har sett på viser svak eller ingen lønnsomhet i vår analyse, men koster en brøkdel av de store stasjonene i innkjøp og drift, særlig om man kan få hydrogenet tilkjørt. I kombinasjon med større løsninger gir det derfor mening å bruke de små fyllestasjonene som «katalysatorer» for å fart på et nasjonalt hydrogenmarked for transport.

Les rapporten  og resten av funnene  HER

Vil du vite mer?  Kontakt Hilde Holdhus på +47 40203905/hilde @ greensight.no