Oppføringer av Hilde Holdhus

2019 oppsummert: På riktig vei

2019 var et vellykket år for Greensight. Selskapet doblet omsetningen og leverte et nullresultat for første gang siden oppstarten. Dette er et resultat videreføring av strategien med målrettet satsning på hydrogen, og arbeid med å styrke posisjonen som leverandør av teknisk og økonomisk beslutningsstøtte for hydrogenprosjekter. Greensight utførte i 2019 en rekke oppdrag for ulike […]

Tysk hydrogenstrategi klar onsdag

tyskland hydrogenstrategi

Fredag kom nyheten om at Tyskland har øremerket 9 milliarder euro av covid-19 redningspakken til å utvide hydrogenkapasiteten i landet, og på onsdag kommer endelig hydrogenstrategien som setter retningen for satsningen.

Det har vært særlig to sentrale spørsmål det har vært strid om – hvor mye produksjonskapasiteten for hydrogen i Tyskland skal utvides og dermed hvor avhengig man vil være av import fra utlandet. Og hvorvidt man kun vil ha grønt hydrogen. Tyske Handelsblatt har sett det siste utkastet til strategien – de melder at dokumentet er «uten firkantparanteser», altså at stridsspørsmålene regnes som avklarte.

Der den norske strategien blant annet ble beskrevet som et overordnet «notat» over retningen regjerningen ønsker å gå i med norsk hydrogensatsning, byr den tyske strategien på en rekke konkrete tiltak som stimulerer hele verdikjeden. Under har vi listet opp noen av dem slik de står i det siste utkastet:

Milliarder til hydrogensatsing

Den siste versjonen av hydrogenstrategien inneholder alle punktene som er lovet av under lansering av den økonomiske krisepakken lansert fredag. Dette innebærer syv milliarder euro til markedslansering av hydrogenteknologier i Tyskland og to milliarder euro for utvikling av internasjonale partnerskap om hydrogen.

10 GW kapasitet – i 2035

Innen 2030 sikter man mot en produksjonskapasitet på 5 GW, og deretter ytterligere 5 GW helst innen 2035. Finansdepartementet har vært pådrivere for 3-5 GW, mens det føderale forskningsdepartementet hadde ønsket å se 10 GW som målsetning.

Industrisatsning

Kjemisk industri og stålindustri er sentrale i strategien – og mange konkrete tiltak i hele verdikjeden støtter oppunder en omstilling i denne sektoren, som kan få opp volumene og redusere prisene for benyttelse av hydrogen i andre sektorer, f.eks. transport.

Strategien legger opp til reduserte EEG-avgift, en avgift for fornybar strøm, for hydrogenprodusenter, noe som har vært omstridt fordi man har vært redde for ekstra belastning for andre strømkunder.

Et annet viktig virkemiddel for å få nok hydrogen tilgjengelig til industrien er utvikling av statlige anbudsmodeller for å utvide produksjonen av hydrogen. Det kan løses ved at staten garanterer et volum hydrogen og søker etter den leverandøren som kan levere dette til lavest pris.

Støtte til drift av elektrolyseanlegg

Så langt har støtteprogram kun støttet investeringskostnader, men Tyskland vil nå støtte drift av elektrolyseanlegg i tillegg til investeringstilskudd.

Her kommer Carbon Contracts for Difference (CCfD), som også er foreslått i EUs hydrogenredningspakke inn. Den føderale regjeringen vil sette opp et nytt pilotprogram for disse som først og fremst knytter seg til stål- og kjemisk industri med prosessrelaterte utslipp. Kort oppsummert betyr det at regjeringen garanterer for forskjellen i kostnad mellom kostnadene for implementering av ny og klimavennlig hydrogenbasert teknologi per kilo kuttet utslipp og CO2-prisen i Europa for de samme utslippene. Dette skal forhindre at industriaktører velger å kjøpe CO2 kvoter framfor å satse på ny teknologi.

Merkeordninger for sluttprodukter

De hydrogenbaserte produktene vil enn så lenge være dyrere enn konvensjonelt produserte produkter. Strategien legger opp til å styrke etterspørselen etter disse produktene ved å se på ulike måter for å stimulere markedene som kjøper produktene, for eksempel ved å stille krav til at en viss prosentandel av innkjøpt stål skal være klimavennlig. Man ønsker som en følge av dette også å se på merkeordninger for produktene.

Blått eller grønt?

Sist, men ikke minst: Strategien sier at blått og turkist hydrogen kan «brukes midlertidig» i Tyskland. Det er ikke et definitivt nei, men et tydelig signal om at grønt hydrogen er å foretrekke.

Dette har vært ett av de store stridsspørsmålene i strategien, og kommer nok til å bli gjenstand for diskusjon også etter lansering. 

Tyskland kan selv ikke skaffe all det grønne hydrogenet man trenger til energiomstillingen, og den en tyske regjeringen legger opp til partnerskap med blant annet u-land som Nigeria for å få tilgang til tilstrekkelige volum. 

Dette oppfattes som urealistisk av kritikere som stiller spørsmål ved om dette kan føre til at strategien ikke er mulig å implementere.

Diskusjonen om fargen på hydrogenet som skal benyttes går inn i en større EU-diskusjon om det samme, der det hersker usikkerhet om EU trenger naturgass, og blått hydrogen, for å redusere konstnadene ved omstillingen og komme i mål med energiomstilling i tide.


 

Oppdatering: Flere nyhetsnettsteder har skrevet mer utfyllende om dette etter denne artikkelen først ble publisert, man kan lese mer blant annet her.


Nysgjerrig på andre lands hydrogenstrategier? Før lanseringen av den norske strategien så vi nærmere på en rekke andre lands hydrogenstragegier. Les mer her.


 

Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

 

Holder den norske hydrogenstrategien mål internasjonalt?

Hydrogenstrategi Rotevatn Bru

I morgen vil trolig den lenge etterlengtede norske hydrogenstrategien bli lansert av statsrådene Bru og Rotevatn. Greensight har gått gjennom noen av de internasjonale hydrogenstrategiene som allerede er vedtatt siste året eller skal vedtas i år for å bedre forstå hva som skal til for at Norge skal få en hydrogensatsning av internasjonalt kaliber.

 

Hydrogen er høyt på agendaen som en viktig nullutslippsløsning verden over. Utviklingen går hurtigtogfart og stadig flere land har lagt konkrete planer om satsning på hydrogen som en nøkkelteknologi for energiomstilling, og legger store summer i bordet for å få på plass verdikjeder for hydrogen. 

 

EU – En nøkkelteknologi for omstilling

EU er en av de viktigste aktørene for å drive fram hydrogen som nullutslippsløsning. EU lanserte nylig en historisk grønn tiltakspakke for å gjenoppbygge økonomien etter koronaepidemien. Denne er bygget rundt i EUs grønne giv, hvor rent hydrogen sammen med blant annet offshore vind spiller sentral rolle for å få til nødvendige utslippskutt i en rekke sektorer.

Det ventes i tillegg en hydrogenstrategi fra EU i løpet av sommeren, utkastet er nå på høring fram til 8. juni og lanseres trolig rundt 24. juni. Strategien skal vurdere hvordan man kan bruke hydrogen på nye måter, hvordan man produserer det konkurransedyktig i skala, og hvordan man kan fremskynde forskning og utvikling for å gi EU-basert industri en fordel i de globale markedene. EU favoriserer fornybart grønt hydrogen på lang sikt, fordi det skaper koblinger til kraftsektoren og kan brukes til balansering av nettet og kraftlagring, samt benyttes som råstoff for industri.

Ifølge lekkasjer fra tiltakspakken foreslår EU blant annet følgende tiltak for å sparke i gang utviklingen av en hydrogenøkonomi (fra Bloomberg):

  • Skalere opp ren hydrogenproduksjon til 1 million tonn per år gjennom mellom 5 milliarder euro og 30 milliarder euro støtte fra EUs Innovasjonsfond.

    • Dette inkuderer et pilotprogram for karbonbaserte differansekontrakter (CCfD), kontrakter som skal dekke gapet mellom faktisk pris på utslippstillatelser i EUs kvotehandelssystem og det det faktisk koster å kutte karbonutslippene. Hensikten er å oppmuntre til investering i hydrogen.

    • Man ser også på innføring av et anbudsprogram for 15 GW fornybar kraftkapasitet over to år.

  • Dobling av finansieringen for et hydrogeninitiativ under neste EU-budsjett til 1,3 milliarder euro og styrke samarbeidet med industrien.

  • Øremerking av mellom 2 milliarder euro og 4 milliarder euro i løpet av de neste to årene for å starte opp prosjekter som er støtteberettigede fra Innovasjonsfondet. Dette vil bli finansiert gjennom salg av karbonkvoter.

  • Øke investeringene i fornybar energi og hydrogeninfrastruktur gjennom et spesialfond administrert av Den europeiske investeringsbanken. Fondet foreslås å disponere 10 milliarder euro per år, hovedsakelig i form av lån.

I tiltakspakken ligger også forslag om et toårig 20 milliarder euros program som skal få fart på salg av nullutslippskjøretøy, og blant annet 2 millioner ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner innen 2025. Det foreslås også et 40-60 milliarder euros fond som skal støtte oppunder investeringer i nullutslippstog.

 

EU – Hydrogenallianse sikrer samarbeid

Samarbeid er sentralt i det videre arbeidet, og i mars ble det gjort kjent planer om å få på plass en «Clean Hydrogen Alliance» i løpet av sommeren. Dette er en del av EUs industrielle satsning, og er en bred allianse for å sikre hjemlig produksjon av ren gass nødvendig for å få omstilt Europa til et nullutslippsamfunn innen 2050. Denne modelleres etter den europeiske batterialliansen, som samlet mer enn 200 selskaper, nasjoner og forskningsinstitutter rundt arbeid med å bygge en industri for batteriproduksjon i Europa.

Det er verdt å merke seg at EU gjennomgående bruker begrepet «ren  hydrogen», dette sikter til både karbonfritt hydrogen produsert ved elektrolyse fra fornybar energi (grønt) og hydrogen produsert fra naturgass med karbonfangst (blått), selv om sistnevnte har et restutslipp av CO2.

Nederland – Godt i gang med satsning

Et av EU-landene som er ivrigst på hydrogensatsning er Nederland. Landet har allerede flere ambisiøse hydrogenprosjekt på gang i ulike sektorer, f.eks. har Rotterdam havn satt av et eget område for hydrogenproduksjon og NorthH2-prosjektet som planlegger å produsere hydrogen fra offshore vind.

Landet lanserte 30. mars sin nasjonale hydrogenstrategi, og planen er å sette av 35 millioner euro årlig fra 2021 for å få fortgang i implementeringen av hydrogen i landet.

Nederland sier de ønsker å benytte seg av sin “unike startposisjon” i gassverdikjeden for å bli verdensledende innen produksjon og bruk av grønt hydrogen, og sier at drivstoffet “kan bli en verdensomspennende vare”. De peker på at de gjennom sin store kjemiske industri har lang erfaring med håndtering av hydrogen og myndighetene mener de derfor er i en unik posisjon til å utvikle storskala hydrogeninfrastruktur, spesielt ved Rotterdam havn som sentralt knutepunkt for transport og industri og framtidig eksport.

Selv om strategien har et tydelig fokus på grønt hydrogen er utvikling av infrastruktur for blå hydrogen høyt prioritert for å redusere utslipp i industrien og bane vei for storskala utrulling av grønn hydrogenproduksjon. Derfor vil myndighetene tillate karbonlagring og fangst (CCS)-teknologi å konkurrere om subsidier fra 2020.

Strategien refererer til ulike energiscenarioer, og vektlegger at en fullstendig fornybar energitilførsel innen 2050 krever minst 30 prosent (og opp mot 50 prosent) av endelig energiforbruk fra energibærere i form av gass. Det er derfor viktig at denne gassen bidrar til minst mulig utslipp.

Tyskland – Grønt, eller innslag av blått?

En annen viktig pådriver for hydrogen i EU er Tyskland. Landets hydrogenstrategi er ennå ikke lansert. Den var forventet lansert i slutten av mai, men antas komme enten denne eller neste uke.

Koronakrisen har blant annet sørget for utsettelse, men fortsatte forsinkelser skyldes aller mest uenighet om strategien. Et av stridsspørsmålene er knyttet til spørsmålet til om blått eller grønt hydrogen. Der EU snakker om rent hydrogen, har den tyske regjeringen i et utkast til strategien signalisert at man kun ønsker grønt hydrogen, men det er fortsatt et stridsspørsmål som ikke er helt avklart. I tillegg er det uenighet i hvor stor grad man skal importere hydrogen, og hvor mye man skal utvide kapasiteten i Tyskland når etterspørselen øker. SD vil for eksempel ha 10.000 MW installert kapasitet i landet innen 2030 – dobbelt det den føderale regjeringen har signalisert tidligere.

Tyskland ser på hydrogen som «framtidens olje» og mener hydrogenet kan avkarbonisere både gassnettet og deler av industrien, både kjemisk- og metallindustri, i tillegg til andre sektorer som transport.

Portugal – Ambisiøs «nykommer»

Portugal lanserte nylig sin ambisiøse hydrogenstrategi. Landet, med en befolkning på størrelse med Sveriges, planlegger å gjøre hydrogen til en bærekraftig bærebjelke i landets energiomstilling. Portugal ønsker å avkarbonisere transportsektoren og industrien – sement, metallurgi, kjemikalier, gruvedrift, glass og keramikk ved bruk av hydrogen. Det planlegges også å etablere et samarbeidslaboratorium for FoU -aktiviteter rundt grønt hydrogen.

Regjeringen anslår at rundt 7 milliarder euro skal investeres i grønne hydrogenprosjekter innen 2030. Et av de største prosjektene, Sines, forventes å produsere rundt 1 GW hydrogen i 2030 og vil koste nær 3 milliarder å fullføre. Produksjonen skal baseres hovedsakelig på solenergi.

Portugal bruker i dag store mengder naturgass, og det er anslått at dette vil redusere importen av naturgass fram til 2030 med 300 to 600 millioner euro. Dette innebærer også at de har et omfattende gassnettverk som etter ombygging kan benyttes til hydrogen.

Australia – Over 2 milliarder i potten

I starten av mai annonserte Australia at de har satt av 2 milliarder NOK (300 mAUD) i et fond som skal støtte opp under hydrogenproduksjon. Dette kommer tillegg til den 460 millioner NOK (70 mAUD) store potten til forskning og utvikling av nye hydrogenteknologi som ble lansert i april.

Fondet bygger oppunder hydrogenstrategien som ble lansert i November 2019. Australia har store ambisjoner for bruk av hydrogen til å kutte utslipp nasjonalt og men også til eksport av hydrogen til Asia, land som Korea og Japan er avhengige av denne eksporten for å kunne få til utslippskutt.

Strategien fokuserer på å bygge opp hydrogenknutepunkt  – klynger av storskala etterspørsel etter hydrogen. Disse vil gi konkurransedyktig hydrogen innen transport, industri og gassfordelingsnettverk, og integrere hydrogenteknologier i deres elektrisitetssystemer.

Det har vært spekulert om grått og blått hydrogen inngår i potten, men det vil i såfall stride mot mandatet til Clean Energy Finance Coorporation som skal administrere midlene.

Hva med Norge?

Det fleste landene som har vedtatt strategier – også de som ikke er nevnt her, Japan, Sør Korea, Kina, Frankrike, USA etc. – har en bred tilnærming til hydrogen brukt i en rekke ulike sektorer. De fleste har lagt opp til en strategi tuftet på storskala produksjon i knutepunkt, gjerne knyttet til industri, som så utløser andre markeder innenfor f.eks. transport. Der Norge har en klar fordel er innenfor den maritime sektoren. 

Likevel – mens temperaturene steg før helgen helte regjerningen kaldt vann i blodet på næringen: Lanseringen av regjeringens 3,6 milliarders grønne krisepakke gav ingen hint om en storstilt satsning for å få fortgang i å bygge verdikjeder for hydrogen og få i gang storskala produksjon av hydrogen. Regjeringen foreslår at 2 milliarder i ekstrabevilgning til Enova, som skal gå til «å forsterke satsingen på teknologiutvikling innenfor for eksempel leverandørindustrien, maritim næring og fornybar energi». Det er også satt av 1 milliard til en «grønn plattform» som skal bygge et grønnere næringsliv, fra forskning til lansering av tjenester.

600 millioner går til andre tiltak, som styrking av blant annet grønn skipsfart, havvindsatsning og dermed forskningsrådprogrammet ENERGIX som får 120 millioner.

I morgen, under den nasjonale hydrogenkonferansen, får vi trolig det endelige svaret på om regjerningen har konkrete planer for utrulling av hydrogen i Norge. Da får vi vite om, og i hvor stor grad, de 2 milliardene til Enova er øremerket til innføring av hydrogen. Eller om det er opprettet andre hydrogenspesifikke bevilgninger som av en eller annen grunn ikke ennå er offentliggjort.

Det som er sikkert er at uten målrettet og tydelig satsning og større subisidier til å få opp verdikjeder kan det bli tøft å matche satsingen internasjonalt. 

 

Foto: OED/Scanpix  og Bjørn H. Stuedal

Greensight-analyser underlag for framtidig hydrogenfabrikk i Glomfjord

hydrogen glomfjord air liquide

Glomfjord Hydrogen og den franske industrigassgiganten Air Liquide signerte nylig en samarbeidsavtale med ambisjon om å etablere en komplett verdikjede for produksjon og flytendegjøring av grønt hydrogen i Glomfjord Industripark.

Målsetningen for samarbeidet er å kunne tilby null-utslipps drivstoff til de nye fergene som skal settes i drift i Vestfjordensambandet i 2024. Statens Vegvesen har tydelig signalisert at det kun er flytende hydrogen som er aktuelt på det  278 km lange sambandet på RV80, Bodø-Røst-Værøy-Moskenes. Hvis vedtaket om at strekningen skal avkarboniseres går gjennom, ventes anbudet for fergene i løpet av mai. 

Storskala produksjon

Prosjektet er satt opp slik at Glomfjord Hydrogen skal produsere hydrogengass basert på elektrolyse med fornybar energi, og Air Liquide skal bidra i prosjektet gjennom sin teknologi og ekspertise om flytendegjøring av hydrogengass. Air Liquide er i dag en av verdens største produsenter av flytende hydrogen.

Man ser for seg et anlegg som skal produsere 10 tonn hydrogen per dag, altså ~20 MW installert elektrolysørkapasitet, ~25 MW med flytendegjøringsanlegget. I dag produseres det 20 tonn flytende hydrogen i Europa per dag, og daglig totalt 325 tonn globalt. Anlegget utgjør altså rundt 3 prosent av dagens flytende hydrogen-produksjon.

Anlegget skal være klart til oppstart i 2024, når fergene på Vestfjorden etter planen skal settes i drift.

Aktørene ser mulighet for oppskalering av produksjonen slik at man kan tilby flytende og komprimert hydrogen også til andre forbrukere innen maritime, landtransport og industri.

hydrogen glomfjord air liquide

Den gamle hydrogenfabrikken i Glomfjord. Kilde: Glomfjord Hydrogen AS

Hvorfor Glomfjord?

Glomfjord var fra 1949-1993 verdens største produsent av hydrogen fra elektrolyse, og hadde på det meste 168 elektrolysører i drift. Lokalt har man derfor lang erfaring og unik kompetanse knyttet til å drive hydrogenproduksjon. Dette innebærer også at det er tilrettelagt infrastruktur, god nettilgang (over 60 MW) og gunstig nettleie. Stedet ligger gunstig til sør for Bodø, og kan levere til både Vestfjordensambandet og andre større framtidige avtagere i regionen. 

I 2016 ble Glomfjord Hydrogen AS dannet, og eiere er i dag Nel, Greenstat og Meløy Energi. Selskapet har siden oppstarten, med tidligere fabrikksjef Finn Nordmo i spissen, jobbet målrettet med industriutvikling for å få til storskala produksjon i området. 

Greensight-analyser viser at flytende hydrogen er konkurransedyktig

Greensight har de siste årene levert flere analyser til Glomfjord Hydrogen knyttet til distribusjon og tekno-økonomiske vurderinger som grunnlag for investeringsbeslutninger. Denne og andre analyser har blant annet  vist at flytende hydrogen basert på fornybar energi vil bli en konkurransedyktig nullutslipps-løsning for maritim sektor, forutsatt at produksjon skjer på strategiske lokasjoner som Glomfjord, i store volumer, med lav strømpris og levert gjennom effektive og sikre leveransekjeder.

Trenger du hjelp til å evaluere og sette i gang hydrogenprosjekt?

Greensight er spesialister på hydrogenverdikjeder, fra energiproduksjon til sluttbruker. Greensight har lang erfaring med å analysere og vurdere hydrogenprosjekter, anbefale tekniske løsninger, forretningsmodeller og strategier.

Kontakt: greensight@greensight.no

Greensight skal utrede infrastruktur for hydrogen til martimt bruk i Varanger

hydrogen finnmark maritim hydrogen infrastruktur

Grensight har fått oppdraget med å utrede hvilken type infrastruktur som er mest hensiktsmessig for å kunne levere hydrogen til fartøy på kai i Berlevåg, Vadsø og Kirkenes.

Oppdragsgiver er Troms og Finnmark fylkeskommune som har en ambisiøs hydrogenstrategi og igangsatt flere prosjekter knyttet til bruk av hydrogen blant annet i maritim sektor. Blant annet vurderer man muligheten for å starte opp en hydrogendrevet hurtigbåtrute mellom Vadsø og Kirkenes.

Infrastruktur for store og små fartøy

Studien skal kartlegge mulige bunkringskonsepter, samt gi kostnadsoverslag for å kunne fylle både små og mellomstore fartøy med hydrogen eller hydrogenbaserte drivstoff. Studien skal derfor ikke bare se på en framtidig hurtigbåt, men også vurdere om det finnes løsninger som også kan utløse et marked for fiskebåt, lastebåt og  hurtigrute.

Hydrogen fra Raggovidda

Fartøyene tenkes i første omgang å benytte hydrogen produsert fra vindkraft fra Raggovidda vindpark og demonstrasjonsanlegget med en 2,5 MW elektrolysør som i utgangspunktet er planlagt å stå klar til sommeren. Vindparken har konsesjon for 200 MW installert kapasitet, en foreløpig er kun 45 MW bygget på grunn av manglende kapasitet i nettet. Dette er en av grunnen til at man ønsker man å produsere hydrogen i stedet for å selge elektrisiteten.

Produksjonsanlegget ligger i Berlevåg, en av havnene som skal utredes. De resterende kaianleggene må få tiltransportert hydrogen, enten via vei eller sjø, eller eventuelt opprette lokal produksjon av hydrogen der tiltransportering ikke er mulig. Studien kartlegge hva som er den mest kostnadsvarende løsningen. Ved  produksjon på kai vil anleggene benytte strøm fra nettet.

Klimasats-støtte

Troms og Finnmark fylkeskommune har fått tildelt milder til å utrede infrastruktur til hurtigbåt og maritime applikasjoner gjennom Klimasatsordningen. Prosjektet antas å være ferdig august/september  2020.

Greensight er spesialister på hydrogenverdikjeder, fra energiproduksjon til sluttbruker. Vi har lang erfaring med å analysere og vurdere hydrogenprosjekter, anbefale tekniske løsninger, forretningsmodeller og strategier.

Har du et prosjekt du ønsker utredet eller rett og slett lurer på noe angående hydrogen?

Ta konktakt med oss på greensight@greensight.no

Stor hydrogenaktivitet tross koronakrise

Koronakrise til tross, det har skjedd mye spennende i hydrogenverdenen siste tiden. Forrige uke kom det blant annet flere nyheter som ble omtalt som verdens første av sitt slag. Her får du en oversikt over noen av disse, i tillegg til litt informasjon om hvordan bruk av hydrogen er sentralt i Europakommisjonens nyeste industristrategi. Og […]

Har du lyst til å få opp farten på omstillingen fra fossil til grønn energi?

Greensight er et ambisiøst selskap som leverer råd, analyser og beslutningsunderlag til offentlige og private virksomheter som ønsker å kvitte seg med fossile energiløsninger. Selskapet er et datterselskap av Greenstat og har siden starten i 2017 har jobbet med en rekke ulike problemstillinger for ulike kunder: Hva skal til for å bygge en lønnsom verdikjede […]

En spennende uke hos Greensight

Enda en uke er ved veis ende og denne uken har vært ekstra spennende med deltakelse på flere arrangementer. Hilde Holdhus har vært i Rogaland på dialogkonferanse om hydrogen og Martin Larsen Hirth har deltatt på en spennende samling om regelverk og sikkerhet rundt flytende hydrogen. Sikkerhet ved flytende hydrogen I maritim sektor ser stadig […]

Ikke glem søknadfristen for Klimasatsmilder!

Nå kan du søke om opp til 12 milloner kroner. Hele 200 millioner kroner skal deles ut til kommuner, fylkeskommuner, og kommunale foretak gjennom Klimasats-ordningen i 2019. Midlene skal utløse klimatiltak som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Prosjektene man kan søke om er klimavennlig areal- og transportplanlegging,  klimavennlig transport – gjennomføring […]