Oppføringer av Celine Solstad

Uke 27: Hydrogen, ammoniakk og lastebiler

hydrogen lastebil

Flere land har den siste måneden offentliggjort sine hydrogenstrategier. Denne uken kan vi lese om en islandsk visjon for hydrogen frem mot 2030, i vente på et veikart for hydrogen. California går i front for utslippsfrie lastebiler og stiller krav til produsenter om nullutslipp innen 2045, mens en samarbeidsgruppe bestående av et norsk selskap har fått 20 millioner i støtte til testing av en ammoniakkdrevet firetakter. Vi skal også en tur til Frankrike, Storbritannia og Tyskland, der det planlegges fyllestasjoner og hydrogenanlegg.

 

Island: Hydrogen sentral i visjon mot 2030

Selskapet Islandic New Energy har etablert en visjon som beskriver hydrogen sin rolle i den islandske energiovergangen. Visjonen strekker seg til 2030 og vil være den første byggeklossen mot et fullskala veikart for hydrogen på Island frem mot 2050. Veikartet planlegges ferdig innen 2025. Island har satt et nasjonalt mål om karbonnøytralitet innen 2040, noe som ikke vil være mulig uten hydrogen. Det er i dag to hydrogenanlegg på Island.

Transport står for store deler av klimagassutslippet på Island. Elektrifiseringen av transporten har vært vellykket, men Island vil likevel ha utfordringer med å nå Parisavtalens mål om en utslippsreduksjon på 29 prosent. I visjonen kommer det frem at implementering av hydrogen og brenselcelleteknologi kan være en nødvendig for å nå både de nasjonale målene og målene i Parisavtalen. Det vil også være nødvendig å implementere intensiver for større kjøretøy og den maritime sektoren. Du kan lese visjonen her.


 

California går i front for utslippsfrie lastebiler

California Air Resources Board (CARB) har denne uken bestemt seg for å ta i bruk reguleringen “Advanced Clean Trucks”.Dette er den første reguleringen av sitt slag i verden. California krever at produsenter gradvis øker andel elektriske lastebiler, varebiler og pickup-biler fra 2024 frem mot 2035. I 2045 skal alle nye kommersielle lastebiler som selges i USA ha nullutslipp, som inkluderer elektriske og hydrogendrevne lastebiler.

Fra før, gjennom ZEVA kvoter, er det bestemt at transportselskaper fra California kun kan kjøpe elektriske busser fra 2029. I tillegg til dette vil det nå være reguleringer for elektrifisering av alle kommersielle kjøretøy, ikke bare busser. CARB sier at lastebiler er den største enkeltstående luftforurensningen fra kjøretøy og de tror Advanced Clean Truck Regulation vil akselerere overgangen mot nullutslipp lastebiler.


 

Air Liquide installerer fyllestasjon for høytrykk hydrogen i Frankrike

Air Liquide har annonsert at de skal installere den første fyllestasjonen for høytrykk hydrogen i Europa. Fyllestasjonen vil ha kapasitet til å fylle den første europeiske flåten for langtransport hydrogenlastebiler. Den vil bli satt i drift tidlig i 2022 og vil levere hydrogen til lastebilene i prosjektet HyAMMED. Stasjonen vil også bli designet for å fylle busser og andre kommersielle kjøretøy.

Stasjonen vil bli lokalisert på Air Liquides Fos-sur-Mer-område i Provence-Alpes-Côte d’Azur-regionen i Frankrike. Stasjonen vil levere 1000 kg hydrogen per dag med et trykk på 700 bar. Det være mulig å fylle opptil 20 lastebiler for langtranport per dag. I tillegg til Air Liquides investering, blir stasjonen bygget med støtte fra regionen og Europe Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking.


 

20 millioner til ammoniakkdrevet firetakter

Teknologigruppen Wärtsilä vil, i samarbeid med Knutsen OAS Shipping AS, Repsol og Sustainable Energy Catapult Centre, starte verdens første, langtidstest i full skala av ammoniakk som drivstoff i en marin firetakts forbrenningsmotor. Dette ble mulig etter at selskapene mottok støtte fra Norges forskningsråd på 20 millioner kroner gjennom DEMO 2000 programmet.

Testingen i full skala kan bane vei for bruk av ammoniakkmotorer i fartøy i årene som kommer, og flere skipseiere har vist interesse for denne muligheten. Testingen vil også gi en innsikt i den langsiktige bruken av en ammoniakkmotor relatert til de andre systemene i fartøyene, og ikke minst i sikkerhet.

Langtidstestene skal utføres på Sustainable Energy sitt anlegg på Stord, med oppstart i første kvartal av 2021. Når testfasen er fullført, kan det neste steget være å teste ammoniakk i ekte fartøysoperasjoner. Det vil være behov for 600 til 900 millioner tonn dersom hele den internasjonale skipsflåten skal gå på ammoniakk.

wartshila ammoniakk hydrogen testfasilitet

Fra Wärtsilä sine testfasiliteter i Vaasa, Finland. Kilde: Wärtsilä


 

Equinor planlegger hydrogenanlegg i Storbritannia

Denne uken lanserte Equinor et prosjekt for å utvikle et av verdens første anlegg for storskalaproduksjon av hydrogen fra naturgass i kombinasjon med karbonfangst og -lagring (CCS). Prosjektet går under navnet Hydrogen to Humber Saltend (H2H Saltend) og vil være starten på dekarboniseringen av industriklyngen i Humber-området.

Anlegget vil bli bygget i Saltend Chemicals Park nær Hull. Prosjektet skal redusere utslippene fra industriparken med nærmere 900 000 tonn CO2 i året. Equinor og partnerne vil ta en endelig investeringsbeslutning i løpet av 2023, med potensiale for produksjon i 2026.


 

Grønt hydrogenanlegg i Tyskland

Apex Energy har nylig innviet et produksjonsanlegg for grønt hydrogen i Laage, Tyskland som skal levere elektrisitet og varme til Apex Energy sine to hovedkvarter. Utstyret er levert av McPhy, og satsingen er i tråd med hydrogenstrategien utviklet av de tyske myndighetene. McPhy har installert en elektrolysør på to megawatt som vil produsere 300 tonn grønt hydrogen per år.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 26: Hydrogensatsing i Skandinavia

hydrogen produksjon

Det er flere skandinaviske nyheter denne uken. Et utvalg representater fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon, samtidig som Greenstat ønsker mobile fyllestasjoner for å løse utfordringer knyttet til kjøretøy og fylling. Inlandsbanan i Sverige går over til hydrogen når togene skal moderniseres og renoveres. Vi kan også lese om at Nederland investerer milliardbeløp i et hydrogenanlegg i Danmark, og at en dansk ambisiøs klimaavtale har blitt godkjent. Til slutt en sak fra Australia.

 

EU vurderer gigamål for hydrogen

I et lekket utkast av hydrogenstrategien kommer det frem at EU vurderer et mål om 40 gigawatt grønt hydrogen innen 2030. Det grønne hydrogenet vil være produsert ved fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann og blir dermed fullstendig utslippsfritt. Strategien var opprinnelig ventet senere denne måneden, men er nå utsatt til 8.juli.


 

Hydrogen kan bli «game changer» for Norge

Et utvalg med representanter fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon og har en visjon om 400 000 tonn i året innen 2030. Hydrogen er en stor industriell mulighet for Norge og beskrives som en «game changer», slik som oljen var i sin tid.

Utvalget, i regi av Tankesmien Agenda, har lagt fram en rapport med flere ideer til nærings- og industriprosjekter som kan sikre grønn vekst i Norge. De mener at det trengs konkrete og ambisiøse mål for grønn og rettferdig næringsutvikling i Norge. Manglende pengeløfter og tallfestede mål for hydrogenmarkedet ble en skuffelse for mange da den norske hydrogenstrategien ble presentert for noen uker siden.


 

Mobile fyllestasjoner fra Greenstat

Greenstat, Zero Emission Yachting og Green H2 Norway ønsker å etablere et system for mobile fyllestasjoner: de ønsker å tilby hydrogen direkte fra en lastebil som kjører rundt og fyller tanken til kunder. Det har vært utfordringer knyttet til hva som må komme først, hydrogendrevne kjøretøy eller hydrogenproduksjon og -fyllestasjoner. Selskapene mener at mobile fyllestasjoner kan løse dette problemet.

Mobile fyllestasjoner vil også være godt egnet for små- og mellomstore båter, for eksempel kystnære havbruksbåter eller fritidsbåter. Fritidsbåter er den tredje største utslippskilden i norske farvann. Hydrogenfylling direkte fra en lastebil vil være en fleksibel løsning for havner der det ikke er etablert et marked for stasjonære hydrogenstasjoner. Lastebilene kan også levere hydrogen til blant annet byggeplasser og forskningsaktiviteter.

En slik løsning er allerede på plass i Sør-Korea ved bruk av flytende hydrogen. Dette er også en løsning som kan brukes i Norge, dersom det blir etablert en LH2-produksjon i Glomfjord eller på Mongstad.


 

Hydrogen sentralt i strategi for Inlandsbanan

Den svenske jernbanen Inlandsbanan, som går mellom Gällivare og Mora, har valgt hydrogen som sin strategi. Målet er at togene skal gå på hydrogen når den planlagte moderniseringen og renoveringen av banen er ferdig i 2024.

I Norrland er det muligheter for å produsere grønt hydrogen fra vind-, sol- og vannkraft. Dersom svenskene lykkes, vil Inlandsbanan være et pilotprosjekt for andre ikke-elektrifiserte banestrekninger både i Sverige og resten av verden. I en mulighetsstudie av Greensight kommer det frem at et hydrogenanlegg på Meråker kan være en framtidig leverandør av hydrogen til nettopp Inlandsbanan.

inlandsbanan hydrogen

Kilde: Inlandsbanan


 

Nederlandsk milliard til Danmark

Nederland investerer 1,44 milliarder norske kroner i et storskala hydrogenanlegg på 100 megawatt i Danmark. Anlegget skal produsere hydrogen og andre drivstoff som kan lages fra ren strøm.

Ettersom Danmark overoppfyller sine fornybarmål, kan de etter EU-reglene hjelpe Nederland med å nå sine. Hydrogenanlegget vil benytte seg av fornybar energi levert fra de store havvindprosjektene som er underveis i Danmark. Det skal blant annet bygges to energi-øyer utenfor Danmark.


 

Godkjennelse av ambisiøs klimahandling

Dansk regjering og et bredt flertall i Folketinget har godkjent en ambisiøs, ny klimaavtale som inkluderer bygging av verdens første energi-øyer, én gigawatt offshore vindpark ved Hesselø og en utslippsreduksjon på 70 prosent innen 2030. Kraften som genereres ved energi-øyene kan brukes til å produsere grønt hydrogen som kan benyttes i industri eller transport.

Det planlegges til sammen to energiøyer som vil være verdens første av sitt slag. Det skal bygges en kunstig øy på tre gigawatt i Nordsjøen, i tillegg til at Barnholm skal bli en energiøy. Øyene skal være tilknyttet opp mot fem gigawatt offshore vindkapasitet innen 2030. Et konsortium bestående av Danmarks tre største pensjons- og energiselskaper skal finansiere og drifte energi-øyen i Nordsjøen.


 

Nord-Queensland første anlegg for grønt hydrogen

Sun Metals skal bygge Nord-Queenslands første anlegg for grønt hydrogen ved sitt sinkraffineri i Townsville. Prosjektet er i gang etter å ha fått støtte på 5 millioner dollar fra Hydrogen Industry Development Fund.

Den første fasen vil være begynnelsen på utvikling av en industri for grønt hydrogen i Townsville, og Sun Metals håper på eksportmuligheter på sikt. Selskapet har allerede bygget en 125 MW solpark i nærheten av raffineriet, som vil levere opp mot 30 prosent av anleggets energibehov.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 25: EU-press, ammoniakk og transport

EU-press, ammoniakk og transport: bilde viser en lufttaxi

I ukens nyheter kan vi lese om at flere europeiske land legger press på EU, samtidig som Skottland oppretter et fond på 62 millioner pund for å dempe virkningene av koronaviruset. Denne uken står transport sentralt: ammoniakk pekes på som en løsning innen skipsfarten, spanske selskaper vil produsere syntetisk drivstoff fra hydrogen, Frankrike støtter planer for hydrogendrevne luftfartøy og et israelsk selskap utvikler en hydrogendrevet lufttaxi.

 

Europeiske land legger press på EU

Forrige uke presenterte Tyskland sin hydrogenstrategi. Nå krever Tyskland, Østerrike, Nederland, Luxemburg, Belgia, Frankrike og Sveits at EU-kommisjonen legger frem en strategi som legger til rette for grønt hydrogen. Landene har skrevet en felles deklarasjon der de presenterer flere krav til EU-kommisjonen.

Landene ønsker mer samarbeid om hydrogen, og at det skal være fokus på grønt hydrogen. De ønsker at EU-kommisjonen legger fram en handlingsplan med konkrete mål for hvordan EU skal være fra 2030, der det kommer frem hvor mye CO2 som skal kuttes. De ønsker også å få utarbeidet et lovforslag som kan gjøre det mulig å oppnå målene.


 

Støtte til hydrogenprosjekter i Skottland

I flere av nyhetsoppdateringene de siste månedene har vi kunne lese om redningspakker for å dempe virkningene av koronaviruset. Denne uken har Scotland opprettet et fond på 62 millioner pund for å støtte bedrifter innen olje-, gass- og energisektoren over de neste fem årene.

Fondet vil ha fokus på den nordøstlige delen og vil støtte prosjekter med netto nullutslipp, blant annet prosjektene ACORN CCS & ACORN Hydrogen, Aberdeen Vision og Aberdeen Hydrogen Hub. Støttepakken er i tråd med ambisjonene om å bli en verdensleder innen overgangen til netto nullutslipp, samtidig som det hjelper Scotland å nå målsettingene sine innen klimaendring.


 

Rapport: Ammoniakk løsning for å avkarbonisere skipsfarten

En ny rapport fra Klimastiftelsen peker på ammoniakk som løsningen på skipsfartens klimaproblem, og at det vil være den raskeste veien for å avkarbonisere den havgående flåten. Ammoniakk kan brukes både i brenselceller og i forbrenningsmotorer. Ammoniakk spaltes til nitrogen og hydrogen enten i forkant eller direkte i brenselcellene, der hydrogen blir brukt til å produsere elektrisitet.

Ammoniakk kan produseres karbonfritt, det kan enkelt lagres og transporteres, det har høyere energitetthet enn andre karbonfrie alternativer og billigere strøm fører til billigere karbonfri ammoniakk.

Det vil være et behov for 600 til 900 millioner tonn ammoniakk dersom hele den internasjonale skipsflåten skal gå på ammoniakk. Det trengs mer forskning og utvikling før teknologien kan bruke ammoniakk direkte. Både MAN Energy Solutions og Wärtsilä jobber for å tilpasse gassmotorer til å benytte ammoniakk. Rederiet Eidsvik, Equinor og 14 teknologipartnere skal frem til 2023 utvikle en helt ny brenselcelle og et system for å benytte ammoniakk til bruk på skip.


 

Anlegg for syntetisk drivstoff i Spania

Den spanske oljegiganten Repsol planlegger å bygge et av de største anleggene i verden for syntetisk drivstoff som gir netto nullutslipp.  Anlegget vil bygges ved havnen i Bilbao og får en prislapp på 60 millioner euro.

Petronor, en av Spanias største industrielle aktører, og Ente Vasco de la Energía, energibyrået i regionen Baskerland, skal være en del av prosjektet. Anlegget vil kombinere grønt hydrogen med CO2 lagret ved Petronors raffineri.  Det forventes at anlegget vil være i drift innen fire år. I den første fasen vil 50 tønner med syntetisk drivstoff bli produsert hvert år, med netto nullutslipp av CO2 i hele produksjonssyklusen. Det vil være mulighet å skalere opp produksjonen dersom den første fasen er vellykket.

repsol hydrogen syntetisk drivstoff

Illustrasjon av prosjektet. Kilde: Repsol


 

Hydrogendrevne luftfartøy

Den franske transportministeren har annonsert at departementet vil støtte planer for å lansere luftfartøy med grønt hydrogen som drivstoff fra 2035. Den første prototypen vil bli presentert mellom 2026 og 2028.

Ifølge franske medier planlegger myndighetene å bruke 1,5 milliarder euro i offentlig støtte på forskning og utvikling i løpet av de neste tre årene, med et overordnet mål om å få et karbonnøytralt luftfartøy innen 2035. Det vil være en utvikling å få tilstrekkelig energitetthet uten at vekten blir for stor, i tillegg til at det blir nødvendig å se på sikkerheten for lagring av hydrogen om bord i luftfartøy.

Det er ikke bare Frankrike som satser på hydrogendrevne luftfartøy. Israels Urban Aeronautics Inc., leder innen VTOL (Vertical Take-off and Landing) luftfartøy, har inngått en avtale med HyPoint Inc. for å akselerere innlemmelsen av brenselceller i luftfartøyet CityHawk eVTOL. CityHawk skal benyttes som kommersiell lufttaxi og redningsfartøy, og HyPoint vil levere brenselcellesystemet som skal benyttes. CityHawk er en seksseters eVTOL uten ytre vinger eller rotorer og skal bli satt i drift i 2028.

Hydrogen lufttaxi Urban Aeronautics Inc

Urban Aeronautics Inc hydrogendrevne lufttaxi Kilde: Urban Aeronautics Inc


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 24: Hydrogendrivstoff, strategier og utslippskutt

Norsk e-fuel AS hydrogen flydrivstoff

Det er fredag og tid for en nyhetsoppdatering. Denne uken kan vi blant annet lese om det norske selskapet Norsk e-Fuel AS, som ønsker å produsere hydrogenbasert flydrivstoff, og at den tyske hydrogenstrategien endelig er presentert. Equinor ønsker å halvere utslipp, samtidig som Storbritannia nå har gått to måneder uten å forbrenne kull for å generere elektrisitet. Til slutt noen positive saker fra Island,  Uruguay og Sør-Korea.

 

Den tyske hydrogenstrategien

Denne uken har endelig Tyskland presentert sin hydrogenstrategi. Tidligere i uken skrev vi et blogginnlegg om hva som kom frem i det siste utkastet av strategien, uten at det var blitt enighet på alle områder. Nå er fasiten her. Hydrogenstrategien inneholder blant annet alle punktene som ble lovet under lansering av den økonomiske krisepakken forrige fredag.

Tyskland ønsker å bli verdensledende innen moderne hydrogenteknologier.  Myndighetene vil støtte hydrogenteknologier slik at de kan få etablere egne verdikjeder og markere seg i hydrogenmarkedet. Selve strategien spesifiserer ikke hvilke teknologier som skal brukes, men støtten gjelder kun for grønt hydrogen. 


 

Norsk hydrogenbasert flydrivstoff skal halvere CO2-utslipp

Norsk e-Fuel AS er et industrikonsortium som skal lage et bærekraftig, hydrogenbasert flydrivstoff som vil kunne realisere en klimanøytral transportsektor. Det første produksjonsanlegget får lokasjon i Herøya industripark i Porsgrunn, og det vil produsere nok drivstoff til å halvere CO2-utslippene på de fem største trafikkerte luftfartsstrekningene i Norge.

Det første anlegget vil ha en produksjonskapasitet på 10 millioner liter i året og er planlagt i drift i 2023. Kapasiteten skal tidobles frem mot 2026. Gjennom elektrolyse skal fornybar energi, vann og fanget CO2 konverteres til syngass, en gassmiks av karbonmonoksid og hydrogen.

Konsortiet, bestående av selskapene Sunfire, Climateworks, Paul Wurth og Valinor, har som målsetting å industrialisere Power-to-Liquid i Norge for det europeiske markedet.


 

Equinor vil halvere utslipp på norske skip innen 10 år

Denne uken annonserte Equinor planen for hvordan de skal kutte utslipp på det maritime drivstoffet de produserer og fra skipene de bruker. De setter mål som er på linje med dem som norske myndigheter og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen har satt.

Selv om det er olje og  gass som er hovedvirksomheten til Equinor, så innebærer virksomheten omfattende bruk av ulike fartøy. I tillegg produserer og selger Equinor maritimt drivstoff. Konserndirektør Irene Rummelhoff sier Equinor vil spille en viktig rolle i å utvikle nye nullutslippsdrivstoff til skipsfarten, som for eksempel hydrogen og ammoniakk i kombinasjon med karbonfangst og lagring.


 

Storbritannia to måneder uten forbrenning av kull

Denne uken har det gått to måneder siden Storbritannia brukte kull for å generere elektrisitet. For bare et tiår siden kom 40 prosent av elektrisitetsproduksjonen fra kull. Koronaviruset har bidratt til nedstengningen, men er ikke årsaken til dette alene. Den forrige rekorden var på litt over 18 dager. Energimiksen i Storbritannia blir stadig grønnere, og Storbritannia har blant annet den største offshore vindindustrien i verden.

Storbritannia ser også på muligheten til å bruke hydrogen til oppvarming, og nye studier viser at det er stor støtte for grønn gass i landets fremtidige energimiks. 20 prosent av deltakerne i undersøkelsen var positive til et hydrogengassnettverk.


 

Hydrogenanlegg på Island

Det islandske selskapet Landsvirkjun har tatt første steg i utviklingen av et 16MW hydrogenanlegg ved Ljósifoss vannkraftverk, 70 km utenfor Reykjavík. Selskapet har nå presentert prosjektet for distriktstyret i Grímsnes og Grafnings, som må godkjenne anlegget.

Grønt hydrogen vil bli produsert fra fornybar kraft. Ved full kapasitet vil anlegget produsere nok hydrogen til å drifte hele den offentlige transporten i Reykjavik.

ljosafoss vannkraftverk hydrogen

Ljósafoss vannkraftverk. Kilde: Landsvirkjun


 

Hydrogenlastebiler i pilotprosjekt i Uruguay

Uruguay henger seg på hydrogenbølgen ved å planlegge et pilotprosjekt der de skal sette ti hydrogenlastebiler i drift i hovedstaden Montevideo. Transportsektoren i landet står i dag for 70 prosent av den importerte oljen og 64 prosent av CO2-utslippene i landet.

Som et steg vekk fra fossile brensler, utforsker Uruguay grønt hydrogen for lastebiler. Landets lastebiler og bybusser er kun fire prosent av landets totale flåte, men har opp mot 50 prosent av nasjonens dieselforbruk.


 

Kreativ markedsføring for Hyundai

Hyundai og K-popgruppen BTS feiret verdens miljødag med en ny digital film som en del av Hyundais globale hydrogenkampanje. De håper å kunne nå yngre generasjoner og vise dem at hydrogen er en energibærer for fremtiden. Hyundai vil bruke kampanjen for å snakke om dagens miljøutfordringer og hvordan hydrogen kan være en del av løsningen. Som en del av kampanjen har Hyundai også laget en utfordring under emneknaggen #PositiveEnergy på den populære appen TikTok.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 23: Hydrogenstrategi endelig offentliggjort

Onsdag denne uken var det duket for den årlige hydrogenkonferansen, denne gangen som en digital konferanse. I forkant av konferansen ble den etterlengtede norske hydrogenstrategien presentert. Samme dag publiserte Statkraft nyheten om at de inngår samarbeid med en stålprodusent for produksjon av hydrogen i Mo i Rana. Vi skal også se på saker fra Tyskland, Frankrike, Sverige og Storbritannia.

 

Norge hydrogenstrategi

Forrige uke skrev vi at hydrogenstrategien skulle presenteres 29.mai. Redningspakkene ble lagt frem, men hydrogensatsingen lot vente på seg. Onsdag 3.juni, i forkant av hydrogenkonferansen, ble den endelig offentliggjort. I strategien varsler regjeringen en satsing på pilotprosjekter og demonstrasjonsprosjekter i Norge for å bidra til å skalere opp hydrogenproduksjonen. Det ble derimot ikke lagt frem penger eller tiltak til investeringer for å få på plass verdikjeder, som mange i hydrogenmiljøet hadde håpet på.

Olje- og energiminister Tina Bru forsvarer dette med at regjeringen har prioritert hydrogen i redningspakkene, og sier videre at en strategi først og fremst ikke er et bevilgningsdokument, men en kartlegging av mulighetene.

Strategien skal legge rammene for satsingen, mens pengene, regelverkene og de konkrete tiltakene derimot kommer som en del av budsjettene i de kommende årene. Hydrogenstrategien vil med andre ord forklare hvordan regjeringen vil jobbe med hydrogen fremover. Greensight har gjennomgått noen av de internasjonale hydrogenstrategiene som er vedtatt eller som skal bli vedtatt. Les mer om dem her.


 

Tyskland øremerker €9 milliarder for hydrogenekspansjon

Det har blitt øremerket 9 milliarder dollar som en del av Tysklands korona-redningspakke for å utvide hydrogenkapasiteten i landet.

Tyskland ser for seg en kapasitet opp mot fem gigawatt innen 2030, for ytterligere ekspansjon på fem gigawatt innen senest 2040. Dette vil koste omkring 7 milliarder euro, mens de resterende to milliardene skal bli brukt til samarbeid med land som allerede har en effektiv hydrogenproduksjon.

Vi har ventet lenge på den tyske hydrogenstrategien, men nå sier myndighetene i Tyskland at den vil bli presentert innen kort tid. Partene har så langt ikke kommet til enighet på alle områder.


 

Hydrogen i stålproduksjon i Mo i Rana

Samme dag som regjeringen la frem hydrogenstrategien, kom Statkraft med nyheten om at de i samarbeid med stålprodusenten Celsa i Mo i Rana skal produsere hydrogen. Først skal det utredes en mindre produksjonsenhet for hydrogen, men aktørene har et mål om å få i gang en produksjonslinje i løpet av 2022.

Celsa har inngått en intensjonsavtale med Statkraft og Mo Industripark om å lage en verdikjede for hydrogen. Ovnen der stålet smeltes drives på fornybar energi fra vannkraft, men når stålet skal varmes opp igjen for å bli valset til nye produkter, brennes det karbonmonoksid og olje. Planen er at Celsa skal kunne produsere armeringsstål uten klimagassutslipp ved å bruke hydrogen. For å skaffe hydrogen vil aktørene etablere et anlegg som produserer hydrogen fra elektrolyse. Prosjektet har fått navnet «Hydrogen Hub Mo».


 

Et steg nærmere fossilfri stålproduksjon i industriell skala

Også i Sverige har de et ønske om å gjøre stålproduksjon grønnere. SSAB, LKAB og Vattenfall gikk i 2016 sammen for å danne initiativet HYBRIT med ønske om å revolusjonere stålproduksjonen. Nå går prosjektet videre til en ny fase der selskapene planlegger konstruksjonen av et demonstrasjonsanlegg i industriell skala og skal finne en egnet lokasjon. Konstruksjonen av anlegget skal etter planen gå i gang i 2023 og bli satt i drift i 2025.

De aktuelle områdene som undersøkes er Vitåfors industriområde i Gällivare kommune og Svartön industriområde i Luleå. Konsultasjon med offentlige etater vil begynne i juni og selskapene vil velge lokasjon i september 2020. Hensikten med prosjektet er å demonstrere fullskala produksjon med en kapasitet på én million tonn stål i året. Dette vil være omlag 20 prosent av LKABs totale kapasitet i Malmberget og halve produksjonskapasiteten til SSAB i Luleå. Målet er å være de første i verden til å produsere fossilfritt stål innen 2026.


 

Power-to-X-to-Power demonstrasjon i Frankrike

Gjennom HYFLEXPOWER-prosjektet, skal et nytt konsortium utvikle verdens første power-to-X-to-power-demonstrasjon i industriell skala. Det vil bli benyttet en avansert hydrogenturbin. Den planlagte lokasjonen er på Smurfit Kappa PRF sitt område i Saillat-sur-Vienne i Frankrike. Prosjektet startet i mai, med et overordnet mål om drift opp mot 100 prosent hydrogen innen 2023.

Hensikten med prosjektet er å vise at grønt hydrogen kan bli produsert og lagret, for deretter å bli blandet opp til 100 prosent med naturgassen som allerede blir brukt i kombinerte varme- og kraftverk. En oppgradert industriell gassturbin fra Siemens vil bli brukt til å konvertere lagret hydrogen til elektrisitet og termisk energi.

Konsortiet består av Engine Solutions, Siemens Gas and Power, Centrax, Arttic, German Aerospace Centre (DLR) og fire europeiske universiteter. Budsjettet til prosjektet er på 15,2 millioner euro, der den europeiske kommisjonen gjennom Horizon 2020 Framework Program for Research and Innovation gir støtte på 10,5 millioner euro.

HYFLEXPOWER project hydrogen

Ilustrasjon av prosjektet. Kilde: Siemens


 

£900 infrasturkturplan for gassnettverk i Storbritannia

Britiske operatører planlegger å investere 904 millioner pund for å gå over fra metan til hydrogen og biometan i det britiske gassnettverket. Det er landets fem gassnettverkoperatører som står bak: Cadent, National Grid, NGN, SGN og Wales & West Utilities.

Selskapene ønsker å utvikle en infrastruktur i løpet av de neste fire årene som en del av Storbritannias økonomiske gjenoppretting fra koronaviruset og landets langsiktige plan om dekarbonisering. I første omgang må planen godkjennes av myndighetene og energiregulator Ofgem, og det ventes en investeringsavgjørelse i juli.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 22: Hydrogenstrategier og GW hydrogenanlegg

stimuleringspakke plan EU hydrogenstrategi

Denne uken har det skjedd mye spennende. I dag offentliggjør Norge sin hydrogenstrategi, og tidligere i uken la EU frem en klimaambisiøs stimuleringspakke for å dempe virkningene av koronapandemien.  Portugal har godkjent sin hydrogenstrategi. Også denne uken kan vi lese om nye hydrogenanlegg, der det planlegges anlegg i gigawatt-skala både i Danmark og Australia. 

Klimaambisiøs stimuleringspakke fra EU

Verdens mest klimaambisiøse stimuleringspakke ble avduket onsdag. Den øremerker flere titalls milliarder euro for hydrogenteknologi og infrastruktur for grønn energi. EU-forslaget må bli enstemmig godkjent av de 27 medlemslandene. Norge er et førstevalg når EU skal finne partnere til sin hydrogensatsing, ifølge en tysk analyse av Stiftung Wissenschaft udn Politik (SWP).

President av europakommisjonen, Ursula Von der Leyen, har laget en koronavirus-redningsplan for Green Deal, som presenterer tiltak og strategier som er nødvendige for å nå målet om klimanøytralitet i 2050. Pakken inkluderer trillion-budsjett for årene 2021-2027 og hjelpemidler for å dempe de økonomiske virkningene av koronapandemien.

Norge kan være leverandør av rent hydrogen, og samtidig kan Norge ta imot CO2 via rørledninger eller i flytende form. Dette er noen av grunnene til at SWP ser på Norge som et førstevalg.


 

Hydrogenstrategien offentliggjøres i dag

I dag blir Norges hydrogenstrategi offentligjort.  Krisepakker fra regjeringen skal få hjulene i gang i norsk økonomi etter koronakrisen. Som en del av den grønne omstillingspakken finner vi hydrogenstrategien, som vi har nevnt i tidligere blogginnlegg, der det loves midler til konkrete prosjekter.


 

Portugal godkjenner hydrogenstrategi

Myndighetene i Portugal har godkjent den nasjonale hydrogenstrategien, som forutser investeringer på 7 milliarder euro innen 2030. Dette vil føre til en reduksjon i import av naturgass på 300 til 600 millioner euro.

Klima- og miljøminister João Pedro Matos Fernandes sier at produksjon av hydrogen er en viktig del av elektrisifieringsstrategien og for å redusere drivhusgasser. I strategien står det at Portugal skal være karbonnøytral i 2050, og at den skal gi et rammeverk for nye og eksisterende hydrogenprosjekter. Grønt hydrogen vil også bli brukt som en energikilde innen transportsektoren, der det også vil bli bygget fyllestasjoner.


 

Potensiale for 1,3GW i København

De danske selskapene Copenhagen Airports, A.P. Moller – Maersk, DSV Panelpina, DFDS, SAS og Ørsted samarbeider i et prosjekt for bærekraftig drivstoff. De går sammen om å utvikle et produksjonsanlegg i industriskala for å produsere bærekraftig drivstoff for land-, maritim- og lufttransport i Storkjøpenhavn. Gjennom samarbeidet ønsker de å realisere det som kan bli verdens største elektrolysør og bærekraftig produksjonsanlegg.

Visjonen er å utvikle produksjonsanlegg for hydrogen og e-fuel innen 2023, der selskapene ser for seg fullskala produksjon innen 2030. Prosjektet kan gi over 250 000 tonn bærekraftig drivstoff hvert år til busser, lastebiler, ferger og fly. I den første fasen vil det bli benyttet en elektrolysør på 10MW som kan produsere fornybart hydrogen til busser og lastebiler.

Fase to omfatter et 250MW elektrolysøranlegg som kan være i drift innen 2027 som vil produsere hydrogen fra vindenergi. Hydrogen kan potensielt bli produsert med elektrolysørkapasitet på 1,3GW, og anlegget vil sannsynligvis bli blant de største i verden.

hydrogenanlegg Ørsted Danmark

Visjonsbilde av prosjektet. Kilde: Ørsted


 

1GW hydrogenanlegg i Australia

Infinite Blue Energy (IBE) vil gjennom prosjektet NEO i New South Wales bygge et base load-anlegg på 1GW ved bruk av grønt hydrogen. Prosjektet koster 2,7 milliarder australske dollar, og hydrogenet skal bli produsert fra vind- og solenergi.

Prosjektet er ennå i en tidlig fase, der IBE skal gjennomføre en mulighetsstudie og detaljdesign i løpet av de neste 18 månedene. Prosjektet skal være fullført i løpet av 2027. IBE har allerede sikret 300 australske dollar i støtte til prosjektet Arrowsmith Hydrogen Project i Vest Australia, som vil produsere 25 tonn grønt hydrogen innen 2022.


 

 


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 20: Hydrogenproduksjon nasjonalt og internasjonalt

Hydrogenproduksjon fabrikk anlegg

Denne uken kan vi lese om to saker der Greensight og Greenstat er involvert. Greenstat er medeier av Glomfjord Hydrogen, som har signert en samarbeidsavtale med Air Liquide om å etablere en komplett verdikjede for produksjon og flytendegjøring av hydrogen. I Agder har Greenstat bidratt til en forstudie om hydrogenproduksjon og -distribusjon på Sørlandet. Til slutt skal vi se på noen internasjonale saker. 

 

Glomfjord

Glomfjord Hydrogen og den franske industrigassgiganten Air Liquide  signerte nylig en samarbeidsavtale med ambisjon om å etablere en komplett verdikjede for produksjon og flytendegjøring av grønt hydrogen i Glomfjord Industripark. Greensight har levert flere analyser til Glomfjord Hydrogen knyttet til distribusjon og tekno-økonomiske vurderinger.

Målsettingen for samarbeidet er å kunne tilby hydrogen til de nye fergene som skal settes i drift i Vestfjordsambandet i 2024. Glomfjord Hydrogen skal produsere hydrogengass basert på elektrolyse med fornybar energi, og Air Liquide skal bidra i prosjektet gjennom sin teknologi og ekspertise om flytendegjøring av hydrogengass.

Man ser for seg et anlegg som skal produsere 10 tonn hydrogen per dag som krever ~20 MW installert elektrolysørkapasitet, og totalt ~25 MW med flytendegjøringsanlegget.

hydrogen glomfjord air liquide


Egnet for fyllestasjon i Lillesand

Circle K-stasjonen ved E18 på Kjerlingland i Lillesand blir utpekt som det mest aktuelle lokasjonen i Agder til å produsere og fylle hydrogen. Her finnes allerede en energi-hub med stor ladepark for elbiler, bensinstasjon for tungtransport og god tilgang til strøm.

Postdoktor Gunstein Skomedal ved Universitetet i Agder og professor Peter Hugh Middelton har laget en forstudie om hydrogenproduksjon på Sørlandet. Den beskriver hvor det vil være best å produsere og fylle hydrogen, og hvordan markedet og teknologien vil utvikle seg. Dette har blitt gjort i samarbeid med Agder Energi, Greenstat, Asko og JB Ugland.

Andre aktuelle steder for fremtidige fyllestasjoner og eventuell produksjon er Sørlandsparken, Havnen på Vige og Returkraft på Langemyr.


Hydrogenproduksjon på Mongstad

For noen uker siden kunne vi lese om mulig hydrogenproduksjon på Mongstad eller i Kvinnherad. Valget falt på Mongstad grunnet nærheten til brukerne av hydrogen langs kysten og fordi Equinors industrianlegg kan skape behov i framtiden.

Prosjektet vil koste over 1,7 milliarder kroner og kan stå klart til å produsere flytende hydrogen tidlig i 2024. Prosjektet inkluderer også to hydrogenskip.


Hydrogenanlegg i Australia

Storsatsingen Arrowsmith Hydrogen Project i Australia har sikret seg 300 millioner dollar, tilsvarende tre milliarder norske kroner, og kan nå gå i gang med konstruksjonen av et hydrogenanlegg. Det forventes at anlegget skal produsere 25 tonn hydrogen per dag innen to år. Infinite Blue Energy står bak prosjektet.

Anlegget vil bli bygget i Dongara, 320 km nord for Perth, og vil bli Australias største for hydrogenproduksjon fra vind- og solenergi. Prosjektet vil også inkludere egne sol- og vindparker som vil forsyne anlegget med fornybar energi. Det forventes at konstruksjonen av anlegget vil kunne starte til sommeren og bli ferdigstilt i slutten av 2022.


Fyllestasjon på flyplass i Sør-Korea

Air Liquide Korea, Hyundai, Incheon International Airport Corporation (IIAC) og Hydrogen Energy Network (HyNet) har signert et omforent memorandum for å etablere en hydrogenstasjon og en flåte av elektriske busser ved terminal 2 på Incheon lufthavn. Dette vil skje innen mars 2021.

Hyundai vil støtte konstruksjonskostnader for hydrogenstasjonen, samtidig som de vil levere brenselcellebusser, vedlikehold og service. HyNet vil bygge og drifte stasjonen, mens Air Liquide Korea vil bidra med høykapasitets hydrogenladere, i tillegg til hydrogengass.


BMW øker satsing på hydrogendrevne personbiler

I forrige nyhetsoppdatering kunne vi lese om manglende satsing innen hydrogendrevne personbiler fra flere tyske bilprodusenter. Det ser ut som BMW har snudd, for denne uken kan vi lese at BMW øker satsingen på hydrogendrevne personbilder, samtidig som de satser videre på elektriske biler. Selskapet planlegger å investere 30 milliarder euro i forskning og utvikling.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 19: Hydrogen en del av fremtidens energisektor

kråkøya havn hydrogenproduksjon grønn energi illustrasjon

Hydrogen vil være en del av fremtidens energisektor. I ukens nyheter kan vi lese om hvorfor hydrogen og batteri bør bli inkludert i tiltakspakkene, i tillegg til hvilke hovedelementer som er i den norske tiltakspakken for grønn omstilling. Du kan også lese om et gigantområde i Norge som kan bli leverandør av grønt hydrogen. Til slutt ser vi på internasjonale saker fra blant annet Nederland, Portugal og Skottland.

 

IEA: Framtidens energisektor trenger både batterier og hydrogen

For noen uker siden skrev IEA-leder Fatih Birol et innlegg der han oppfordret politiske og globale økonomiske ledere til å utforme bærekraftige tiltakspakker som fokuserer på investering i grønn energiteknologi og en overgang vekk fra fossile brensler. Forrige uke publiserte IEA en artikkel som presenterer batteri og hydrogen som nøkkelteknologier for grønn energi i fremtiden.

Myndigheter verden over prøver å minimere de økonomiske virkningene av koronapandemien. IEA skriver at tiltakspakkene gir en unik mulighet for å skape arbeidsplasser som støtter en energiovergang til fornybar energi. IEA-analyser har gjentatte ganger vist at det er nødvendig med flere teknologier for å dekarbonisere økonomien. Det er her batterier og hydrogen står frem som to viktige teknologier og fortjener å bli inkludert i tiltakspakkene.


 

Tiltakspakke for grønn omstilling

I Norge har regjeringen varslet om en tiltakspakke for grønn omstilling. Den legges frem i slutten av mai og skal bidra til at tempoet holdes oppe i klimapolitikken også etter kronakrisen. Noen av hovedelementene i pakken er økte midler til forskning, utvikling og innovasjon, styrket satsing på grønn skipsfart, vesentlig styrking av Enova og en strategi for sirkulærøkonomi og en hydrogenstrategi. Nå lover ikke regjeringen bare en hydrogenstrategi, men også midler til konkrete prosjekter.


 

Gigantområde i Nord-Trøndelag kan bli leverandør av grønt hydrogen

Nærøysund kommune i Nord-Trøndelag ønsker storsatsing på fornybar energi. Kråkøya kysthavn kan bli en produsent av fornybar energi til flere kystnæringer. Et areal på en million kvadratmeter på Stakskardet industriområde kan bli senter for grønn energi og en lokal klimahub for næringsliv og transport ellers dersom kommunens søknad går gjennom.

Kommunen håper Miljødirektoratets «Klimasats»-prosjekt kan bidra med en startsum på 700 000 kroner. Pengene vil gå til kartlegging av fremtidige behov av grønn energi og hvilke teknologier som bør ligge til grunn for utvikling og utbygging.

Det er fortrinnsvis produksjon av ammoniakk og hydrogen ved vindenergi til maritim kundegruppe som er planen. I tillegg kommer strømforsyning til lokal landbasert industri og slakteri i området. I fremtiden ønsker de også å gjøre den lokale landtransporten grønn.

kråkøya havn hydrogenproduksjon grønn energi illustrasjon

Illustrasjon. Kilde: Nord-Trøndelag Havn Rørvik


 

Shell vil bygge hydrogenhub i Rotterdam 

Shell annonserte torsdag at de planlegger å bygge en grønn hydrogenhub i havnen i Rotterdam. Oppstart er tenkt 2023, og det anlegget er foreslått å produsere 50-60 tonn grønt hydrogen per dag, med en produksjonskapasitet på rundt 200MW.

Anlegget skal stå på et spesialområde i Maasvlakte som Rotterdams havnevesen har lagt til rette for elektrolysører fra en rekke selskaper. Området i skal fungere som en slags «omformings sentral» for vindkraft i Nordsjøen. Samme sted planlegger BP og Nouryon en 250 MW elektrolysør som kan stå klar i 2025.

Planen er at hydrogenet skal fra Shells elektrolysør skal sendes via rør til Shells raffieneri i Pernis hvor det skal brukes til å redusere utslipp fra drivstoffproduksjon med 200,000 tonn CO2  per år og også brukes som drivstoff for lastebiler. Beslutning om bygging av rørledningen skal tas i første halvdel av 2021.

Shells produksjon skal mest sannsynlig benytte kraft vindparken Hollandse Kust (noord) som Shell og Eneco ønsker å bygge hvis de får positivt svar i den pågående konsesjonsrunden. Svaret ventes i juli i år.


 

1 GW hydrogenanlegg i Portugal

Portugal planlegger hydrogensatsing i kjølvannet av koronapandemien på flere milliarder. Dette inkluderer et nytt hydrogenanlegg som vil produsere hydrogen ved solenergi. Konstruksjonen av anlegget vil starte innen et år ved havnen i Sines. Det kan bli nødvendig med en investering opp mot fem milliarder euro.

Anlegget vil starte produksjonen av grønt hydrogen i 2023 ved elektrolyse. Det planlegges en produksjon på 1 GW innen 2030, og anlegget vil bli blant de største i verden. Den nederlandske regjeringen og firmaene EDP-Energias de Portugal og Galp Energia har allerede vist interesse for prosjektet. I dag er verdens største anlegg på 1 MW og befinner seg i Fukushima, men et kinesisk selskap planlegger et anlegg på 5 GW i Mongolia.


 

Hydrogen i vinter-OL 2022

Air Liquide Houp Hydrogen Equipment Co.,Ltd og Zhangjiakou Jiatou Hydrogen and New Energy Technology Co., Ltd har inngått en avtale om å levere utstyr til en hydrogenstasjon i Zhangjiakou i Hebei-provinsen.

Fyllestasjonen bygges for å gi hydrogen til kjøretøy skal brukes under vinter-OL i Beijing 2022. Stasjonen er en av de første hydrogenprosjektene for vinter-OL og vil ha en kapasitet på 1000 kg per dag. Air Liquide Houpu vil levere, installere og drifte utstyret innen august 2020.

Air Liquide hydrogen fyllestasjon

Air Liquide leverer hydrogenstasjon som skal brukes under vinter-OL 2022. Kilde: Air Liquide


 

Hydrogendrevne hjem i Skottland

Cognito Oak, et samarbeid mellom Henry Boot Developments og Wraith Real Estate, planlegger 550 hydrogendrevne hjem i utkanten av Aberdeen. Nå har forslaget til 110 millioner euro blitt godkjent av styremedlemmene i Aberdeen.

Som et pilotprosjekt vil Cognito Oak bruke brenselcelleteknologi i 30 hjem for å teste ytelsen av brenselceller i boliger.


 

Fra avfall til hydrogen

Selskapet Ways2H i California kan konvertere husholdningsavfall til rent hydrogen. Det er mindre kostnader knyttet til denne prosessen enn via elektrolyse. Kostnaden avhenger av råstoffene, men kan typisk ligge på 5 dollar per kg. Etter fire år kan de produsere hydrogen til 3 dollar per kg.

Til sammenligning koster grønt hydrogen fra vind- eller solenergi i dag mellom 11-16 dollar per kg. WaysH2 ønsker på sikt å produsere hydrogen fra avfall, for deretter å fange og lagre karbonet. WaysH2 er et samarbeid mellom Clean Energy Enterprises og Japan Blue Energy Corporatoin.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 18: Nullutslippsvedtak, stål og hydrogenkjøretøy

stål Ovako hydrogen redusert utslipp

I ukens nyhetsbrev kan du lese om hvorfor den maritime industrien reagerer på Sjøfartsdirektoratets ønske om å utsette utslippskravene til næringen. Vi skal også til Sverige der de har gjennomført fullskala testing av hydrogen til oppvarming av stål.

Sjøfartsdirektoratet ønsker å utsette nullutslippsvedtak

Sjøfartsdirektoratet mener at nullutslippsteknologien ikke vil være klar i 2026, og de ber om å utsette vedtaket om å forby skipstrafikk med utslipp i fjorder på UNESCOs liste til 2030. De fem aktuelle fjordene er Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden. Direktoratet mener teknologien ikke vil være moden innen 2026.

Dette får den maritime industrien til å reagere. Staten har bidratt med støtte til blant annet hydrogenprosjekter gjennom Pilot E-ordningen, i tillegg til at Innovasjon Norge og Enova gir støtte. Industrien mener stortingsvedtaket har satt fart på teknologiutviklingen, og en utsettelse kan bremse utviklingen. Dersom man får løsninger for hydrogen og brenselceller til hurtigbåter, mindre skip og cruiseship gjennom Pilot E-prosjektene, vil det bane vei for bruk i større skip og havgående transport.

Blant annet starter Norled opp det som kan bli verdens første kommersielle fergedrift med flytende hydrogen i 2021 på Hjelmeland-sambandet. Det vil være et stort behov for å produsere hydrogen nærmere de norske kundene. Da vil det også bli mulig å forsyne cruiseskip med hydrogen.


 

Hydrogen til oppvarming av stål

Linde og Ovako har gjennomført fullskala testing for å benytte hydrogen til oppvarming av stål ved Ovakos ovn i stålfabrikken i Hofors i Sverige. Selskapene hevder de er de første i verden til å gjøre dette. Bruk av hydrogen har ikke påvirket kvaliteten til stålet og det er derfor gode forhold for å introdusere hydrogen til oppvarming. Tidligere har det blitt brukt flytende petroleumsgass, og et skifte til grønt hydrogen vil gi drastiske kutt i karbonavtrykket i stålindustrien.


 

Ingen satsing for hydrogendrevne personbiler i tysk bilindustri

I forrige nyhetsbrev ble det kjent at Daimler og Volvo går sammen om å utvikle brenselceller til lastebiler. Samtidig som Daimler satser på lastebiler, stanser de utviklingen av personbiler med brenselceller. For noen år siden lanserte de SUV-en GLC med brenselceller, men denne får ingen oppfølger. Samtidig ønsker Mercedes å fokusere på batterielektriske biler. BMW og Volkswagen har også uttrykt at de ikke ønsker å satse på hydrogendrevne personbiler. Et manglende nettverk av fyllestasjoner skal være en av de viktigste årsakene.

reduserer utslipp hydrogen bil

Hydrogenbilen GLC-F-CELL får ingen oppfølger. Kilde: Daimler AG – Global Communicatio


 

Samarbeid om flytende hydrogen i Korea

Hyosung og Linde Group vil investere 300 millioner won, tilsvarende 2,52 millioner kroner, for å skape en felles verdikjede for flytende hydrogen. Det vil inkludere oppsett og drift av produksjon, transport og fyllefasiliteter.

Selskapene vil investere i konstruksjonen av et anlegg for flytende hydrogen med et areal på 30 000 kvadratmeter i Hyoson Youngyeon-anlegget i Ulsan. Den årlige kapasiteten vil være på 13 000 tonn, og anlegget vil bli det største enkeltstående anlegget i verden som produserer flytende hydrogen. Det forventes at anlegget vil være klart i 2022.


 

3000 hydrogenbusser til Storbritannia innen 2024

JCB planlegger å bygge en flåte på 3000 busser i Storbritannia. JCB arving Jo Bamford tror en satsing på hydrogenbusser kan føre til energiovergang innen tungtransport for lastebiler, ferger, tog, skip, men også for utrykningskjøretøy. Bussene kan være på plass i 2024 og det er estimert at bussene vil redusere CO2-utslippene med 280 000 tonn hvert år.

Bamfords selskap Ryse planlegger å bygge Storbritannias første hydrogenanlegg ved kysten av Kent. Anlegget vil bruke energi fra offshore vindpark for å produsere hydrogen ved elektrolyse og vil forsyne bussene med grønn energi.


 

Fyllestasjoner i Japan

Antall fyllestasjoner øker i Japan: Air Liquide har åpnet en fyllestasjon for hydrogen i Kitanagoya i Japan. Her vil det være mulig å levere 300 normale kubikkmeter per time med hydrogen. Stasjonen vil brukes for kommersielle kjøretøy som taxier, busser og lastebiler. I tillegg har Japan H2 Mobility planer om å lansere minst 24 flere fyllestasjoner for hydrogen i Japan i løpet av regnskapsåret 2020-21. I dag er det rundt 126 stasjoner i landet.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no