Oppføringer av Aurora Baardsen

Week 41: New hydrogen collaboratives

In this weeks’ newsletter, you can read about new collaboratives producing renewable hydrogen from wind power,  hydrogen-powered cargo ships, a hydrogen bus milestone and even more hydrogen airplanes.

Norwegian news

Norwegian government budget added 100 million for hydrogen consideration

On Wednesday, the revised government budget was published. The Ministry of Petroleum and Energy suggest adding 100 million to the hydrogen budget to increase the development and establishment of hydrogen infrastructure. The ambitions regarding the increasing of the hydrogen budget are:

  • Increase the number of pilot projects related to hydrogen and hydrogen-based solutions

  • Facilitate and establish a Norwegian hydrogen value chain

  • Facilitate using hydrogen in new areas

  • Reduce production costs and secure additional hydrogen technology development.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
FOTO: Vidar Ruud, NTB scanpix

First emission-free cargo vessel

July 3th 2020, HeidelbergCement and Felleskjøpet Agri released a “request of interest” building and operating the world first emission free cargo ship. This week, it was reviled 31 shipping companies have showed their interest.

HeidelbergCement and Felleskjøpet established a potential transport route in both interests. The ship will cargo grain from Oslo to Rogaland and stone on the return. The winning concept is gaining a 20 years contract, which will lower the risk of developing a pilot project like this.

Most of the concepts participating in the competition are hydrogen or ammonia driven, mainly because hydrogen and ammonia are better solutions for a sailing distance of 500nm with one single bunkering. Hydrogen and hydrogen as input in ammonia has to be produced emission-free too meet the requirements. The winner will be announced early in 2021 and the ship is planned to set sail in 2023
 

Route Green Shipping Programme (HeidelbergCement)

International news

Renewable hydrogen for Yara in Netherland

Danish Ørsted, the world’s leading offshore wind developer, and Yara, the world’s leading fertilizer company, have joined forces in developing a pioneer project aiming at replacing fossil hydrogen with renewable hydrogen in Netherland. 

The collaboration will develop a 100MWwind powered electrolyser plant in Netherland. Yara needs renewable hydrogen to reduce emission in fertilizer production. Ørsted will supply the electrolysis with power from the new offshore windfarm “Borssele 1&2” close to the Yara’s production site. The renewable hydrogen will generate 75,000 tons of green ammonia per year, abating more than 100,000 tons of CO2 per year. The project could be operational in 2024/2025


Ørsted's Borssele 1&2 offshore wind farm

Milestone for JIVE

JIVE, Joint Initiative for Hydrogen Vehicles across Europe, is a project which seeks to deploy new zero-emission fuel cell buses and associated refueling infrastructure across European cities. More than 200 hydrogen fuel cell buses have now been ordered through the initiative for hydrogen vehicles through the two projects JIVE and JIVE 2.

The CEO of the FCH JU, Bart Biebuyck, who co-finances the JIVE projects, said “In 2012 that the FCH JU released a study on the path for commercialization of fuel cell buses, forecasting that 300 to 400 ordered buses by 2020 would be the key threshold to trigger the market.”  – That more than 200 fuel cell busses are ordered, is in this case, an important milestone for emission-free public transport.


 

Infrastructure hydrogen planes

As written in the past week’s newsletter, hydrogen is shown to be a good candidate for zero-emission alternative for planes. This week, another hydrogen concept for airplanes was announced. Universal Hydrogen  in cooperation with electrical motor producer Magnix will convert the passenger plane De Havilland Canada’s DCH-8-Q300 to hydrogen. In perspective, all of Widerø’s airplanes except three, are DCH-8 series. The new airplane will be a 50-passenger plane with a range of 740km – or 1020km with Liquid hydrogen. Universal Hydrogen has also made a distribution and transport module which will make the new hydrogen infrastructure easier to implement.

Oil and gas companies invest in green hydrogen

A global survey of 300 energy and utility companies revels that 63% of oil and gas companies are investing in green renewable produced hydrogen, compared to 55% of the utility companies. The survey is a part of the study “Powering sustainability: Why energy and utility companies need to act now and help save the planet”.

The study defines oil and gas companies as companies operating throughout the value chain in the oil industry, which includes exploration, refining, pipes, production, marketing sales and service. The utility companies include electricity providers, waste management and environmental service companies.

Do you want to be updated on the development in the hydrogen market? Sign up for our news letter here. Contact us for an overview of existing and planned projects in Norway and the world: greensight@greensight.no

Week 38: Hydrogen in politics and in Texas

Moen Marin

Friday and time for hydrogen news. A lot has happened in Norway the last week and we have divided this newsletter into Norwegian news and international news. In today’s letter, you will get an update on Vestfjorden, Pilot-E 2020, FCHO, hydrogen projects in Texas and hydrogen train in Vienna.

Norwegian hydrogen news

Update on Vestfjorden

Last week, the big discussion in Norway was whether the tender on the Vestfjorden ferry connection, between Bodø and Lofoten, should be based on hydrogen or biogas. A lot has happened since last week’s newsletter and here is a summary:

Finn Nordmo, CEO of Glomfjord Hydrogen, Jon Andre Løkke, board member of Glomfjord Hydrogen and Christian Tomsen, Managing Director of Air Liquide Nordic Countries, published a good article expressing their opinions on the topic. They expressed that ferries on Vestfjorden would be the perfect project to catalyze a hydrogen industry in Norway. The partnership Glomfjord Hydrogen and Air Liquide is a strong candidate to provide liquid hydrogen to the new ferries.

Greensight has talked to CEO of Glomfjord Hydrogen, Finn Nordmo, and he expressed that “If the new tender for the Vestfjorden ferries becomes hydrogen-based, Glomfjord Hydrogen could also provide easy access to hydrogen, both liquid and compressed, for the other hydrogen projects in the Bodø region.“

These are some of the projects in the region Nordmo refers to:

  • Port of Bodø for bunkering ferries and high-speed passenger ferries
  • Test of hydrogen planes at Bodø Airport
  • Emission free construction sites for the New City – New Airport project
  • Hydrogen fueling stations providing hydrogen to fuel cell vehicles in Bodø
  • Hydrogen in aquaculture
  • Test of hydrogen trains on the northernmost part of Nordlandsbanen (Saltenpendelen)

If the ferry tender instead becomes biogas-based, the establishing of hydrogen production in Glomfjord is much more unsure, and all the other hydrogen projects might also lose their access.

Last week ended with new hope for Glomfjord Hydrogen when Prime Minister Erna Solberg presented her political party’s (Høyre) next year’s party program. She made it clear that Høyre is aiming for hydrogen and wanted to facilitate hydrogen in transport and industry.

ferge hydrogen vestfjorden
Todays ferry in Vestfjorden. Source: Torghatten Nord

Pilot-E

Wednesday was the deadline for applicants for financial support from the Norwegian Pilot-E 2020 announcement. Pilot-E 2020 announce financial support projects towards maritime zero-emission transport and climate-neutral industry. One of the consortiums applying wants to develop a boat powered by renewable hydrogen for use in Midnorsk fish farm.

 The consortium includes Moen marine, Moen verft, H2 Marine, NTE and Sintef. To save costs for fish farm owners, the concept utilizes oxygen from the electrolysis, as oxygen is needed in young fish aquacultures. The synergy between hydrogen- and oxygen production will reduce the cost of hydrogen, according to the companies.


International Hydrogen News

Platform for up-to-date information about the hydrogen and fuel cells sector

For those who are interested in data regarding the hydrogen market will find it interesting that on Tuesday 15.sep The Fuel Cell Hydrogen observatory (FCHO) was launched. FCH Observatory is designed to be the go-to source of data and up to date information about the entire hydrogen sector. It focuses on technology and market statistics, socio-economic indicators, policy and regulation, as well as financial support. The tool represents the data in a user-friendly format. The observatory is funded by the “The Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking” (FCH JU) and is created for the use of policy makers, industry stakeholders and the general public equally.

 

Large hydrogen project in Texas

A large hydrogen U.S. Department of Energy project, demonstration and framework for H2@scale in Texas and Beyond, was launched this week. The project is led by Frontier Energy in close collaboration with GTI and the University of Texas at Austin.

The project is about conducting two related projects. The two projects are:

  • Hydrogen production with electrolysis from wind and solar power, but also form natural gas reforming form a Texas landfill. The hydrogen will provide power to Texas Advanced Computing center and a hydrogen fueling station to fuel a fleet of the fuel cell car Toyota Mirai
  • A feasibility study for scaling up hydrogen production and use. The study will examine relevant information so that the industry can develop a strategic action plan to present for policy makers to enable heavy-duty fuel cell transportation and anergy systems.

 

Hydrogen test train in Vienna

Austria became the third country testing hydrogen last Friday. The test train is a passenger train located in Vienna and will be testing hydrogen from September to November. Germany and UK were the first two countries testing hydrogen trains and the successful result is the background for testing hydrogen in Austria. Germany has so far driven 180 000 km with hydrogen trains and is planning to change 14 of today’s diesel trains to hydrogen. Italy is next in line testing hydrogen trains. They are planning to start testing in 2021.

Do you want to be updated on the development in the hydrogen market? Sign up for our news letter here. Contact us for an overview of existing and planned projects in Norway and the world: greensight@greensight.no

Oljehoder søker seg til grønn maritim jobb

hydrogen maritime sector transport

Da søknadssfristen gikk ut søndag 9. august hadde rundt 50 personer søkt på stillingen som Energirådgiver maritime applikasjoner i Greensight, svært mange av dem med bakgrunn fra olje- og gassnæringen.

– Vi er veldig fornøyde med den store pågangen av høyt kvalifiserte søkere til en såpass smal stilling i et relativt lite selskap, sier CEO Hilde Holdhus.

Greensight leverer rådgiving og analyser som bidrar til energiomstilling, og har de siste årene spesialisert seg på å gi råd om hydrogen, fra produksjon til bruk i ulike applikasjoner som f.eks. skipsfart. Selskapet er derfor på jakt etter en kreativ og idérik person som vil bidra til å styrke Greensight som en sentral aktør innen maritime hydrogenbaserte energiløsninger.

Flinke kandidater vil jobbe med grønne problemstillinger

Holdhus forteller at selskapet tidligere år har fått mange hevendelser fra unge kandidater med utdanning innen fornybar energi som ønsker å jobbe i selskapet. Denne gangen ser man en stor endring med mer modne søkere, og hvor mange har en bakrunn fra oljeindustrien. Mange sitter i dag i gode jobber i selskaper som Equinor, Aker Solutions og Schlumberger.

– Det er stadig oftere kandidater med lang erfaring fra olje- og gassbransjen som viser interesse for det vi driver med.

En årsak, mener hun, kan være at det er stor interesse knyttet til hydrogen, og at verdikjeden for hydrogen ligner på det man kjenner til fra olje- og gass. En annen årsak kan være at at omstillingstrette oljeingeniører opplever stor usikkerhet i bransjen, og at man derfor ønsker å satse på næringer man tror vil få kraftig oppsving i framtiden.

– Men det som er spesielt interessant, er at flere av søkerne oppgir en sterk personlig motivasjon for å jobbe med grønnere løsninger enn det de gjør i dag, forteller Holdhus.

Hun tror vi ser starten på en trend der flinke kandidater fra olje- og gass vil søke seg bort fra tradisjonell virksomhet mot virksomheter med fokus på fornybare energiløsninger. Hun mener olje- og gassrelaterte virksomheter i større grad må ta dette innover seg.

– Framtiden er fornybar, og de mest spennende prosjektene er ikke lengre i olje- og gass. Det skjønner flere og flere i bransjen, ikke bare de nyutdannede, avslutter Holdhus.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 28: EUs hydrogenstrategi, millionstøtte og hydrogenlastebiler

hydrogenstrategi EU

Den store snakkisen innenfor hydrogensamfunnet denne uken har vært EU sin lansering av deres lenge ventede hydrogenstrategi. Vi har derfor denne uken laget et spesialinnlegg som sammenfatter hydrogenstrategien. Vi skal også se at resultater for test av flytende hydrogen nærmer seg, norske forskningsprosjekter innenfor hydrogen får millionstøtte samt at Yara inngår pilotprosjekt for å få ned utslipp i gjødselproduksjon. Til slutt skal vi se at det er store planer for hydrogenlastebiler i Europa.

 

EU har lansert hydrogenstrategi

Onsdag 8. juli lanserte EU sin hydrogenstrategi frem mot 2030. Strategien har ambisiøse og konkrete mål som skal gi et løft i Europeisk hydrogenproduksjon. Vi har laget et sammendrag av EUs hydrogenstrategi som du kan lese her


 

Test av flytende hydrogen

Testene gjennomføres for at Statens Vegvesen ønsker å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming og godkjenning av maritime hydrogensystemer. 1. september 2021 skal ferjesambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik trafikkeres av den første hydrogenferjen som bruker flytende hydrogen. Det er derfor nødvendig at Statens Vegvesen gjennomfører tester for utslipp av flytende hydrogen. Statens Vegvesen er oppdragsgiver og testene er gjennomført av DNV-GL i Spedeam i Storbritannia. Forsvarets Forskningsinstitutt skal analysere resultatene. Analysen er enda ikke klar, men Statens Vegvesen delte 2. juli utkastet til rapport fra testene slik at flest mulig kan ha nytte av resultatene så fort som mulig. Tolkninger og konklusjoner vil bli lagt til rapporten i endelig versjon senere.

Testene som er gjennomført for Statens Vegvesen er et ledd i satsningen på hydrogen som maritim energibærer for å sikre nullutslipp i norsk ferjesektor.

Det som ble testet var

  • Utendørslekkasje av flytende hydrogen, for å simulere lekkasje fra en utendørs bunkringsoperasjon.

  • Lekkasje av flytende hydrogen i lukket rom

  • Spredning av kald hydrogengass for å simulere utslipp av kald hydrogengass fra en ventilasjonsmast etter lekkasje


 

38 millioner i støtte til Norske forskningsprosjekter innen hydrogen

Regjeringen gjennom forskningsrådet tildelte nylig 38 millioner kroner til tre nye hydrogenprosjekter. Forskningsrådet skal følge opp og finansiere prosjektene som retter seg mot nye løsninger for produksjon og bruk av hydrogen. Prosjektene er:

NEL Hydrogen Electrolyser AS

Støtten går til utvikling av siste ledd i en trykksatt alkalisk elektrolysør. Denne skal kunne tilby storskala kostnadseffektiv produksjon av hydrogen som takler raske svingninger i kraftforsyning. Raske svingninger i kraftforsyning er forårsaket av variabel strømproduksjon som forekommer ved fornybare kraftanlegg som for eksempel vindkraft.

Nexans AS

I samarbeid med Sintef industri utvikler Nexans en kombinert undersjøisk forsyningsstreng av både elektrisk strøm og hydrogen. Dette ser vi for oss kan være nyttig i offshore hav-vind og hydrogen produksjon.

Aker Solutions AS

Satser på blått hydrogen og har fått støtte til å utvikle teknologi for produksjon av hydrogen fra naturgass. Dette vil være relevant for den norske satsingen på fullskala CO2-håndtering gjennom blant annet Northern Lights.


 

Hydrogen i gjødselproduksjon

Verden over står gjødselproduksjonen for 1.5% av det totale karbon utslippet. I 95% av tilfellene er dette på grunn av bruken av naturgass i gjødselproduksjonen. Norske Yara sammen med franske Engine har lansert at de skal gjennomføre et pilotprosjekt for å redusere utslippene fra gjødselproduksjon. Ammoniakk danner basis for gjødselproduksjon og fremstilles i dag for det meste ved bruk av naturgass. Almanakk kan fremstilles på en annen måte ved bruk av nitrogen og hydrogen. Yara skal sammen med Engine produsere hydrogen ved solkraft og elektrolyse, som vil inngå i gjødselproduksjonen. Pilotprosjektet vil finner sted på Yaras allerede eksiterende gjødselfabrikk i Australia.


 

Hyundai Xcient Fuel Cell på vei til Europa

Hyundai Motors er godt i gang med verdens første serieproduksjon av en hydrogenlastebil. Hyundai Motors har denne uken sendt av gårde 10 av de 50 første hydrogenlastebilene som er forventet i løpet av året i retning Sveits. Sveits har bestilt 1600 av Hyundai Xcient Fuel Cell frem mot 2025 som kal redusere det årlig CO2-utsilppet med 100 000 tonn.

Også i Norge skal vi om få år få se Hyundais Xcient Fuel Cell rullende på veiene. Green H2 Norway AS ble i desember 2019 etablert basert på en intensjonsavtale om salg av hydrogen til Hyundai sine hydrogenlastebiler. Hyundai Hydrogen Mobility vil bidra til at inntil 500 hydrogenlastebiler kommer til Norge innen 2022. Tilgangen på hydrogenlastebilene skaper behov for hydrogen, noe som gjør at man kan gå i gang med byggingen av storskala hydrogenanlegg ved ulike lokasjoner i Norge.


lastebil hydrogen
Hyundai H2 XCIENT Fuel Cell truck. Kilde: Hyundai motor group

1.000 hydrogenlastebiler til Rotterdam Havn

Air Liquide og Rotterdam Havn annonserte denne uken et initiativ mellom flere aktører om å få 1000 nullutslipp hydrogenlastebiler på veiene som knytter sammen Nederland, Belgia og Vest-Tyskland innen 2025. Samarbeidspartene representerer hele hydrogenverdikjeden fra lastebilprodusenter som Iveco/Nikola, transportselskaper og ledene leverandører av brenselceller. Samarbeidet kommer til å bli det største for hydrogenlastebiler og -infrastruktur i Europa.

Prosjektet vil omfatter hydrogenproduksjon fra elektrolyser med tilhørende infrastruktur bestående av 25 fyllestasjoner som skal dekke behovet til de 1000 lastebilene. 500 av dem er tenkt stasjonert i Rotterdam havn. Endelig investerings beslutning er forventet i slutten av 2022. 


 

Ny stilling i Greensight

Helt til slutt kan vi informere om at Greensight har en nyopprettet stilling innen maritime hydrogenbaserte energiløsninger.  Den nye stillingen vil bidra til å øke Greensight sin kompetanse innen maritime applikasjoner.  Se mer her


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Ambisiøse mål i EUs hydrogenstrategi

eu hydrogen strategi

Onsdag 8. juli 2020 ble EU sin hydrogenstrategi lagt frem. Hovedmålet til EU er å legge til rette for  hydrogenproduksjon ved bruk av sol- og vindkraft for å møte sitt mål om klimanøytralitet innen 2050.

Strategien deles inn i tre faser som skal tilrettelegge for ren hydrogenproduksjon i Europa. Vi gir deg en oversikt over de ulike fasene og kostnadsbildet for å nå målsettingene fra strategien.

Fase 1

Fase 1 av EUs hydrogenstrategi går ut på å få i gang produksjonen av grønt hydrogen. Fase 1 strekker seg fra

2020-2024 og i løpet av disse fire årene skal det

  • Installeres minst 6 GW med elektrolysører som tilsvarer en produksjon på opp til  1 million tonn grønt hydrogen per år.

Det grønne hydrogenet skal i første fase brukes til å erstatte grått hydrogen som brukes i industrien. Dette gjelder raffinerier, stålindustrien og andre kjemiske industrier som bruker hydrogen som råstoff. Første fase vil også få i gang hydrogen i transportsektoren der buss samt tungtransporten spesielt fremheves som satsing.

For å få til dette legger strategien til grunn at:

  • Produksjonen av elektrolysører må opp.

  • I overgangen til fornybare kilder må det også legges til rette for hydrogenproduksjon med lavt CO2 utslipp. Hydrogenproduksjon med karbonfangst og -lagring (CCS) er et eksempel på dette.

  • EU-statene må legge til rette for et rammeverk som gir en flytende overgang til et fungerende hydrogenmarked. Næringsstøtte må kunne gis for å minske kostnadene for en overgang fra kommersielle til grønne fornybare løsninger.

Fase 2

Den andre fasen strekker seg fra 2025 til 2030. I denne fasen må hydrogen bli sentral i et integrert energisystem med strategiske mål om:

  • Minst 40 GW med elektrolysører for grønt hydrogen i EU

  • Produksjon opp mot 10 millioner tonn grønt hydrogen per år i EU

I denne fasen forventes at:

  • Det blir konkurransedyktige priser på hydrogen. Det vil være behov for retningslinjer på etterspørselssiden for å gradvis ta i bruk hydrogen på nye områder. Dette inkluderer blant annet stålproduksjon, lastebiler, jernbane og maritim bruk.

  • Hydrogen blir brukt til å balansere et grønt elektrisitetssystem.

  • Hydrogen brukes som daglig lagring, sesongbasert lagring eller som backup.

  • Det blir utviklet lokale hydrogenklynger som vil være avhengig av hydrogenproduksjon lokalt, der hydrogen transporteres over korte avstander.

Det vil bli et behov for en logistisk infrastruktur i EU, med transport av hydrogen fra områder med stort fornybarpotensial til områder med stor etterspørsel. Det eksisterende gassnettverket kan brukes for å transportere grønt hydrogen over lengre distanser. Det kan bli nødvendig å utvikle storskala anlegg for hydrogenlagring, og det vil bli muligheter for internasjonal handel med naboland til EU.

EU-støtte vil være nødvendig for å kunne gjennomføre oppskaleringen innenfor den skisserte tidsperioden. EU har målsetting om et åpent og konkurransedyktig hydrogenmarked med handel på tvers av landegrensene og en effektiv fordeling av hydrogen på tvers av sektorer innen 2030.

Fase 3

I den tredje fasen, fra 2030 til 2050, skal hydrogenteknologi være moden og bli utplassert i stor skala for å dekarbonisere sektorer der andre alternativer er dyre eller umulig.

I denne fasen må fornybar elektrisitet økes kraftig dersom 1/4 av den fornybare elektrisiteten skal brukes til hydrogenproduksjon innen 2050.

I denne fasen kan:

  • Hydrogen og hydrogenbaserte syntetiske drivstoff bli brukt i flere sektorer, fra luftfartøy og shipping til industri og næringsbygg.

  • Bærekraftig biogass kan bidra til å erstatte naturgass i produksjonsanlegg for hydrogen med karbonfangst og lagring. Det må være i henhold til prinsippene i EU2030 Biodiversity Strategy.

Investeringer

Det vil være et behov for investeringer på flere milliarder for å nå målene innen 2024 og 2030.

Fra nå til 2030 vil det være nødvendig med investeringer på:

  • 24 – 42 mrd euro for elektrolysører

  • 220 – 340 mrd euro for oppskalering og forbindelser mellom 80 – 120 GW sol- og vindkapasitet til elektrolysører

  • 11 mrd euro for ettermontering i eksisterende anlegg med CCS

  • 65 mrd euro innen hydrogentransport, -distribusjon, -lagring og for fyllestasjoner.

Samlet utgjør dette 400 – 578 mrd euro i investeringer de neste 10 årene.

Fra nå og til 2050 vil det være nødvendig med en investering på:

  • 180 – 470 mrd euro i produksjonskapasitet i EU

Det vil også kreve betydelige investeringer for tilpasning av sluttforbrukeren til hydrogenbruk og -drivstoff.  EUs investeringsfond vil mer enn doble kapasiteten sin. Fondet vil fortsette å støtte utviklingen av hydrogen, spesielt ved å gi intensiver til private prosjekter.

Som en konsekvens av oppskaleringen av fornybar og lav-karbon hydrogen før det er konkurransedyktig på pris, vil støtteordninger være nødvendig. En mulig løsning vil være karbonbaserte differansekontrakter (CCfD), kontrakter som skal dekke gapet mellom faktisk pris på utslippstillatelser i EUs kvotehandelssystem og det det faktisk koster å kutte karbonutslippene. Hensikten er å oppmuntre til investering i hydrogen.

Strategien ble også startskuddet for “Clean Hydrogen Alliance”. Det er en hydrogenallianse mellom EU-landene og er en del av EUs industrielle satsning. Det er en bred allianse som skal sikre hjemlig produksjon av ren gass for å få omstilt Europa til et nullutslippsamfunn innen 2050. Den modelleres etter den europeiske “European Battery Alliance”, som samlet mer enn 200 selskaper, nasjoner og forskningsinstitutter rundt arbeid med å bygge en industri for batteriproduksjon i Europa. Alliansen skal legge til rette for og implementere handlingsplanen i strategien og støtte investeringer for å oppskalere produksjonen og etterspørselen for fornybar og lav-karbon hydrogen. Alliansen vil danne et bredt forum for å koordinere investeringer og engasjere samfunnet.

 

Du kan lese den fullstendige hydrogenstrategien her.

 


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Utslippsverstingene i Norge

utslipp utslippsversting klima norge equinor

Hvor mye slipper de ti største utslippspunktene i Fastlands-Norge ut, og hva er egentlig planen for å begrense utslipp fra disse? Og hvordan påvirker koronakrisen disse planene?

Greensight har laget en oversikt over Norges topp ti CO2-utslippspunkt på land (desktop anbefales), det vil si at utslipp fra offshore oljerigger og shipping er ekskludert. For å gjøre det enklere å forstå omfanget av CO2-utslippet til disse punktene har vi sammenlignet det med hvor mye CO2 en gjennomsnittlig bil slipper ut i løpet av ett år. Tall fra SSB viser at en bil slipper i snitt ut 1,8 tonn CO2 pr år.

 

Equinor er «vinneren» og Mongstad slipper ut mest

Utslippslisten toppes av Mongstad oljeraffineri som slipper ut like mye CO2 som det 1 198 932 personbiler gjør i løpet ett år. Det utgjør mer enn halvparten av alle personbiler i Norge i 2018.

 

 

Man kan se på figuren at Equinor står for 1/3 av CO2-utslippspunktene på topp 10-listen. Ikke bare går de av med seieren, men får også tredjeplass på lista med LNG-prosessanlegget på Melkøya. Likevel er det ikke bare oljesektoren som dominerer. CO2-utslipp fra aluminiumssmelteverk, gjødsel- og sementproduksjon tar også hver sin del av kaka.

 

Så hvorfor er det viktig å ha en oversikt over disse utslippene?

I januar 2020 ble Klimakur 2030 presentert. Rapporten er utarbeidet av Miljødirektoratet og utreder tiltak for å kutte ikke-kvotepliktige utslipp i Norge med 50% innen 2030. Rapporten vil være et viktig faglig grunnlag når regjeringen skal legge frem stortingsmelding senere i år for hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

 Rapporten ser også på industrien, men da bare den ikke-kvotepliktige delen.  Foreslåtte tiltak er blant annet redusere lystgassutslipp fra kunstgjødselproduksjon, konvertering fra stasjonær forbrenning til elkraft eller biobrensel og energieffektivisering.

Tiltakene gjør det, ifølge Klimakur, mulig å redusere 2,7 millioner tonn ikke-kvotepliktig utslipp innenfor industri. Dette tilsvarer ca. 1,25 ganger Mongstads årlige utslipp.

Det største utslippspunktene er ikke utredet i rapporten, fordi de hører til kvotepliktig sektor og omfattes av det europeiske kvotesystemet. Her skal gradvis innstramming av kvoter sørge for høyere kvotepris og dermed større incentiv for å gjøre utslippsreduserende tiltak. Utslippskutt i denne sektoren er dermed helt avhengig av at kvoteprisene øker fra dagens pris, som før koronakrisen var 270 NOK/tonn CO2, til en mye høyere sum.

Det danske Klimarådet lanserte 11. mars  2020 en tilsvarende rapport som Klimakur, men ser i større grad på politiske tiltak som må innføres for at Danmark skal nå sitt ambisiøse mål om 70 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Her konkluderer de blant annet med at man må innføre en klimagassavgift på utslipp som må stige til 1500 DKK/per tonn innen 2030 for at tilstrekkelige tiltak skal kunne gjennomføres.

Koronakrisen har allerede sørget for et kraftig fall i EU-kvoteprisene, og land som Polen og Tsjekkia har signalisert at at EUs Green New Deal bør trekkes og Polen vil ha bort kvotesystemet. Men EU fastholder at planene for utslippsreduksjon og den nye industristrategien forblir uendret.

Ikke alle venter på høyere kvotepriser

Utenom regjeringens klimapolitikk tar også «utslippsvinner» Equinor tak og lanserte 6. januar 2020 sine egne utslippskuttambisjoner. De går ut på å redusere samlede klimagassutslipp i Norge fra offshore feltene og landanleggene deres med 40% innen 2030. Dette vil realiseres gjennom storskala tiltak som energieffektivisering, digitalisering og iverksetting av elektrifiseringsprosjekter på både felt og anlegg.

40 prosent reduksjon for Mongstad betyr kutt av betydelige 881 091 tonn CO2, som tilsvarer 479 000 biler.

Om disse planene vil påvirkes av koronakrisen er uklart på nåværende tidspunkt. Oljeetterspørselen faller kraftig, og Rystad energy har anslått at den globale oljeetterspørselen vil gå ned med 10-11 millioner fat per dag i april.

På jakt etter flere utslippstall og analyser? Lurer du på hvordan din virksomhet skal kutte utslipp på en mest mulig effektiv måte? Vi hjelper dere gjerne, kontakt oss for mer informasjon på greensight@greensight.no

Klimamål 2020

Klimamål 2020

Nytt år, nye fylker og nye reduksjonsmål

I år som i fjor laget Greensight sammen med Klimapartnere en oversikt over klimamål til kommuner og fylker. Oversikten viser hvilken målsetting kommunene og fylkene har når det kommer til klimareduksjonen de skal oppnå innen 2030. Målet er å få en oversikt over de ulike fylkenes klimamål som gir en indikasjon på om målene er i tråd med det nasjonale klimamålet som er på 45% klimagassreduksjon innen 2030.

Nye ambisiøse klimamål

Endringer har skjedd siden reduksjonsmål for klimagasser 2019. Det ser ut til at de nye fylkene og kommunene tar klimakrisen på alvor da både Vestland, Oslo, Innlandet og Trøndelag går inn for et mål om 100% reduksjon av klimagasser innen 2030! Totalt 5 av de nye fylkene har reduksjonsmål fra 80-100% der de største byene følger opp og har ambisiøse mål i likhet med fylkene. Dette er en stor endring fra i fjor. I 2019 var høyeste mål 60% klimagasskutt og de fleste fylkene hadde under 50%. Som vi ser er det en positiv utvikling der de fleste fylker har klimamål på over 50%.

Fortsatt gamle tall og utdaterte planer

Selv om tallene er bedre i år enn i fjor, er det som i fjor vanskelig å finne informasjon om enkelte byer og fylker om de i det hele tatt har klimamål. Man må da forholde seg til gamle og utdaterte klimaplaner med uklare målsetninger. Nye klimamål må i noen kommuner utarbeides på nytt etter kommune og fylke sammenslåinger.

Vi venter spent på at Troms, Finnmark, Møre og Romsdal og Rogaland skal bli ferdig med sine klimamål og -planer i løpet av året.