Oppføringer av Aurora Baardsen

Uke 28: EUs hydrogenstrategi, millionstøtte og hydrogenlastebiler

hydrogenstrategi EU

Den store snakkisen innenfor hydrogensamfunnet denne uken har vært EU sin lansering av deres lenge ventede hydrogenstrategi. Vi har derfor denne uken laget et spesialinnlegg som sammenfatter hydrogenstrategien. Vi skal også se at resultater for test av flytende hydrogen nærmer seg, norske forskningsprosjekter innenfor hydrogen får millionstøtte samt at Yara inngår pilotprosjekt for å få ned utslipp i gjødselproduksjon. Til slutt skal vi se at det er store planer for hydrogenlastebiler i Europa.

 

EU har lansert hydrogenstrategi

Onsdag 8. juli lanserte EU sin hydrogenstrategi frem mot 2030. Strategien har ambisiøse og konkrete mål som skal gi et løft i Europeisk hydrogenproduksjon. Vi har laget et sammendrag av EUs hydrogenstrategi som du kan lese her


 

Test av flytende hydrogen

Testene gjennomføres for at Statens Vegvesen ønsker å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming og godkjenning av maritime hydrogensystemer. 1. september 2021 skal ferjesambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik trafikkeres av den første hydrogenferjen som bruker flytende hydrogen. Det er derfor nødvendig at Statens Vegvesen gjennomfører tester for utslipp av flytende hydrogen. Statens Vegvesen er oppdragsgiver og testene er gjennomført av DNV-GL i Spedeam i Storbritannia. Forsvarets Forskningsinstitutt skal analysere resultatene. Analysen er enda ikke klar, men Statens Vegvesen delte 2. juli utkastet til rapport fra testene slik at flest mulig kan ha nytte av resultatene så fort som mulig. Tolkninger og konklusjoner vil bli lagt til rapporten i endelig versjon senere.

Testene som er gjennomført for Statens Vegvesen er et ledd i satsningen på hydrogen som maritim energibærer for å sikre nullutslipp i norsk ferjesektor.

Det som ble testet var

  • Utendørslekkasje av flytende hydrogen, for å simulere lekkasje fra en utendørs bunkringsoperasjon.

  • Lekkasje av flytende hydrogen i lukket rom

  • Spredning av kald hydrogengass for å simulere utslipp av kald hydrogengass fra en ventilasjonsmast etter lekkasje


 

38 millioner i støtte til Norske forskningsprosjekter innen hydrogen

Regjeringen gjennom forskningsrådet tildelte nylig 38 millioner kroner til tre nye hydrogenprosjekter. Forskningsrådet skal følge opp og finansiere prosjektene som retter seg mot nye løsninger for produksjon og bruk av hydrogen. Prosjektene er:

NEL Hydrogen Electrolyser AS

Støtten går til utvikling av siste ledd i en trykksatt alkalisk elektrolysør. Denne skal kunne tilby storskala kostnadseffektiv produksjon av hydrogen som takler raske svingninger i kraftforsyning. Raske svingninger i kraftforsyning er forårsaket av variabel strømproduksjon som forekommer ved fornybare kraftanlegg som for eksempel vindkraft.

Nexans AS

I samarbeid med Sintef industri utvikler Nexans en kombinert undersjøisk forsyningsstreng av både elektrisk strøm og hydrogen. Dette ser vi for oss kan være nyttig i offshore hav-vind og hydrogen produksjon.

Aker Solutions AS

Satser på blått hydrogen og har fått støtte til å utvikle teknologi for produksjon av hydrogen fra naturgass. Dette vil være relevant for den norske satsingen på fullskala CO2-håndtering gjennom blant annet Northern Lights.


 

Hydrogen i gjødselproduksjon

Verden over står gjødselproduksjonen for 1.5% av det totale karbon utslippet. I 95% av tilfellene er dette på grunn av bruken av naturgass i gjødselproduksjonen. Norske Yara sammen med franske Engine har lansert at de skal gjennomføre et pilotprosjekt for å redusere utslippene fra gjødselproduksjon. Ammoniakk danner basis for gjødselproduksjon og fremstilles i dag for det meste ved bruk av naturgass. Almanakk kan fremstilles på en annen måte ved bruk av nitrogen og hydrogen. Yara skal sammen med Engine produsere hydrogen ved solkraft og elektrolyse, som vil inngå i gjødselproduksjonen. Pilotprosjektet vil finner sted på Yaras allerede eksiterende gjødselfabrikk i Australia.


 

Hyundai Xcient Fuel Cell på vei til Europa

Hyundai Motors er godt i gang med verdens første serieproduksjon av en hydrogenlastebil. Hyundai Motors har denne uken sendt av gårde 10 av de 50 første hydrogenlastebilene som er forventet i løpet av året i retning Sveits. Sveits har bestilt 1600 av Hyundai Xcient Fuel Cell frem mot 2025 som kal redusere det årlig CO2-utsilppet med 100 000 tonn.

Også i Norge skal vi om få år få se Hyundais Xcient Fuel Cell rullende på veiene. Green H2 Norway AS ble i desember 2019 etablert basert på en intensjonsavtale om salg av hydrogen til Hyundai sine hydrogenlastebiler. Hyundai Hydrogen Mobility vil bidra til at inntil 500 hydrogenlastebiler kommer til Norge innen 2022. Tilgangen på hydrogenlastebilene skaper behov for hydrogen, noe som gjør at man kan gå i gang med byggingen av storskala hydrogenanlegg ved ulike lokasjoner i Norge.


lastebil hydrogen
Hyundai H2 XCIENT Fuel Cell truck. Kilde: Hyundai motor group

1.000 hydrogenlastebiler til Rotterdam Havn

Air Liquide og Rotterdam Havn annonserte denne uken et initiativ mellom flere aktører om å få 1000 nullutslipp hydrogenlastebiler på veiene som knytter sammen Nederland, Belgia og Vest-Tyskland innen 2025. Samarbeidspartene representerer hele hydrogenverdikjeden fra lastebilprodusenter som Iveco/Nikola, transportselskaper og ledene leverandører av brenselceller. Samarbeidet kommer til å bli det største for hydrogenlastebiler og -infrastruktur i Europa.

Prosjektet vil omfatter hydrogenproduksjon fra elektrolyser med tilhørende infrastruktur bestående av 25 fyllestasjoner som skal dekke behovet til de 1000 lastebilene. 500 av dem er tenkt stasjonert i Rotterdam havn. Endelig investerings beslutning er forventet i slutten av 2022. 


 

Ny stilling i Greensight

Helt til slutt kan vi informere om at Greensight har en nyopprettet stilling innen maritime hydrogenbaserte energiløsninger.  Den nye stillingen vil bidra til å øke Greensight sin kompetanse innen maritime applikasjoner.  Se mer her


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Ambisiøse mål i EUs hydrogenstrategi

eu hydrogen strategi

Onsdag 8. juli 2020 ble EU sin hydrogenstrategi lagt frem. Hovedmålet til EU er å legge til rette for  hydrogenproduksjon ved bruk av sol- og vindkraft for å møte sitt mål om klimanøytralitet innen 2050.

Strategien deles inn i tre faser som skal tilrettelegge for ren hydrogenproduksjon i Europa. Vi gir deg en oversikt over de ulike fasene og kostnadsbildet for å nå målsettingene fra strategien.

Fase 1

Fase 1 av EUs hydrogenstrategi går ut på å få i gang produksjonen av grønt hydrogen. Fase 1 strekker seg fra

2020-2024 og i løpet av disse fire årene skal det

  • Installeres minst 6 GW med elektrolysører som tilsvarer en produksjon på opp til  1 million tonn grønt hydrogen per år.

Det grønne hydrogenet skal i første fase brukes til å erstatte grått hydrogen som brukes i industrien. Dette gjelder raffinerier, stålindustrien og andre kjemiske industrier som bruker hydrogen som råstoff. Første fase vil også få i gang hydrogen i transportsektoren der buss samt tungtransporten spesielt fremheves som satsing.

For å få til dette legger strategien til grunn at:

  • Produksjonen av elektrolysører må opp.

  • I overgangen til fornybare kilder må det også legges til rette for hydrogenproduksjon med lavt CO2 utslipp. Hydrogenproduksjon med karbonfangst og -lagring (CCS) er et eksempel på dette.

  • EU-statene må legge til rette for et rammeverk som gir en flytende overgang til et fungerende hydrogenmarked. Næringsstøtte må kunne gis for å minske kostnadene for en overgang fra kommersielle til grønne fornybare løsninger.

Fase 2

Den andre fasen strekker seg fra 2025 til 2030. I denne fasen må hydrogen bli sentral i et integrert energisystem med strategiske mål om:

  • Minst 40 GW med elektrolysører for grønt hydrogen i EU

  • Produksjon opp mot 10 millioner tonn grønt hydrogen per år i EU

I denne fasen forventes at:

  • Det blir konkurransedyktige priser på hydrogen. Det vil være behov for retningslinjer på etterspørselssiden for å gradvis ta i bruk hydrogen på nye områder. Dette inkluderer blant annet stålproduksjon, lastebiler, jernbane og maritim bruk.

  • Hydrogen blir brukt til å balansere et grønt elektrisitetssystem.

  • Hydrogen brukes som daglig lagring, sesongbasert lagring eller som backup.

  • Det blir utviklet lokale hydrogenklynger som vil være avhengig av hydrogenproduksjon lokalt, der hydrogen transporteres over korte avstander.

Det vil bli et behov for en logistisk infrastruktur i EU, med transport av hydrogen fra områder med stort fornybarpotensial til områder med stor etterspørsel. Det eksisterende gassnettverket kan brukes for å transportere grønt hydrogen over lengre distanser. Det kan bli nødvendig å utvikle storskala anlegg for hydrogenlagring, og det vil bli muligheter for internasjonal handel med naboland til EU.

EU-støtte vil være nødvendig for å kunne gjennomføre oppskaleringen innenfor den skisserte tidsperioden. EU har målsetting om et åpent og konkurransedyktig hydrogenmarked med handel på tvers av landegrensene og en effektiv fordeling av hydrogen på tvers av sektorer innen 2030.

Fase 3

I den tredje fasen, fra 2030 til 2050, skal hydrogenteknologi være moden og bli utplassert i stor skala for å dekarbonisere sektorer der andre alternativer er dyre eller umulig.

I denne fasen må fornybar elektrisitet økes kraftig dersom 1/4 av den fornybare elektrisiteten skal brukes til hydrogenproduksjon innen 2050.

I denne fasen kan:

  • Hydrogen og hydrogenbaserte syntetiske drivstoff bli brukt i flere sektorer, fra luftfartøy og shipping til industri og næringsbygg.

  • Bærekraftig biogass kan bidra til å erstatte naturgass i produksjonsanlegg for hydrogen med karbonfangst og lagring. Det må være i henhold til prinsippene i EU2030 Biodiversity Strategy.

Investeringer

Det vil være et behov for investeringer på flere milliarder for å nå målene innen 2024 og 2030.

Fra nå til 2030 vil det være nødvendig med investeringer på:

  • 24 – 42 mrd euro for elektrolysører

  • 220 – 340 mrd euro for oppskalering og forbindelser mellom 80 – 120 GW sol- og vindkapasitet til elektrolysører

  • 11 mrd euro for ettermontering i eksisterende anlegg med CCS

  • 65 mrd euro innen hydrogentransport, -distribusjon, -lagring og for fyllestasjoner.

Samlet utgjør dette 400 – 578 mrd euro i investeringer de neste 10 årene.

Fra nå og til 2050 vil det være nødvendig med en investering på:

  • 180 – 470 mrd euro i produksjonskapasitet i EU

Det vil også kreve betydelige investeringer for tilpasning av sluttforbrukeren til hydrogenbruk og -drivstoff.  EUs investeringsfond vil mer enn doble kapasiteten sin. Fondet vil fortsette å støtte utviklingen av hydrogen, spesielt ved å gi intensiver til private prosjekter.

Som en konsekvens av oppskaleringen av fornybar og lav-karbon hydrogen før det er konkurransedyktig på pris, vil støtteordninger være nødvendig. En mulig løsning vil være karbonbaserte differansekontrakter (CCfD), kontrakter som skal dekke gapet mellom faktisk pris på utslippstillatelser i EUs kvotehandelssystem og det det faktisk koster å kutte karbonutslippene. Hensikten er å oppmuntre til investering i hydrogen.

Strategien ble også startskuddet for “Clean Hydrogen Alliance”. Det er en hydrogenallianse mellom EU-landene og er en del av EUs industrielle satsning. Det er en bred allianse som skal sikre hjemlig produksjon av ren gass for å få omstilt Europa til et nullutslippsamfunn innen 2050. Den modelleres etter den europeiske “European Battery Alliance”, som samlet mer enn 200 selskaper, nasjoner og forskningsinstitutter rundt arbeid med å bygge en industri for batteriproduksjon i Europa. Alliansen skal legge til rette for og implementere handlingsplanen i strategien og støtte investeringer for å oppskalere produksjonen og etterspørselen for fornybar og lav-karbon hydrogen. Alliansen vil danne et bredt forum for å koordinere investeringer og engasjere samfunnet.

 

Du kan lese den fullstendige hydrogenstrategien her.

 


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Utslippsverstingene i Norge

utslipp utslippsversting klima norge equinor

Hvor mye slipper de ti største utslippspunktene i Fastlands-Norge ut, og hva er egentlig planen for å begrense utslipp fra disse? Og hvordan påvirker koronakrisen disse planene?

Greensight har laget en oversikt over Norges topp ti CO2-utslippspunkt på land (desktop anbefales), det vil si at utslipp fra offshore oljerigger og shipping er ekskludert. For å gjøre det enklere å forstå omfanget av CO2-utslippet til disse punktene har vi sammenlignet det med hvor mye CO2 en gjennomsnittlig bil slipper ut i løpet av ett år. Tall fra SSB viser at en bil slipper i snitt ut 1,8 tonn CO2 pr år.

 

Equinor er «vinneren» og Mongstad slipper ut mest

Utslippslisten toppes av Mongstad oljeraffineri som slipper ut like mye CO2 som det 1 198 932 personbiler gjør i løpet ett år. Det utgjør mer enn halvparten av alle personbiler i Norge i 2018.

 

 

Man kan se på figuren at Equinor står for 1/3 av CO2-utslippspunktene på topp 10-listen. Ikke bare går de av med seieren, men får også tredjeplass på lista med LNG-prosessanlegget på Melkøya. Likevel er det ikke bare oljesektoren som dominerer. CO2-utslipp fra aluminiumssmelteverk, gjødsel- og sementproduksjon tar også hver sin del av kaka.

 

Så hvorfor er det viktig å ha en oversikt over disse utslippene?

I januar 2020 ble Klimakur 2030 presentert. Rapporten er utarbeidet av Miljødirektoratet og utreder tiltak for å kutte ikke-kvotepliktige utslipp i Norge med 50% innen 2030. Rapporten vil være et viktig faglig grunnlag når regjeringen skal legge frem stortingsmelding senere i år for hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

 Rapporten ser også på industrien, men da bare den ikke-kvotepliktige delen.  Foreslåtte tiltak er blant annet redusere lystgassutslipp fra kunstgjødselproduksjon, konvertering fra stasjonær forbrenning til elkraft eller biobrensel og energieffektivisering.

Tiltakene gjør det, ifølge Klimakur, mulig å redusere 2,7 millioner tonn ikke-kvotepliktig utslipp innenfor industri. Dette tilsvarer ca. 1,25 ganger Mongstads årlige utslipp.

Det største utslippspunktene er ikke utredet i rapporten, fordi de hører til kvotepliktig sektor og omfattes av det europeiske kvotesystemet. Her skal gradvis innstramming av kvoter sørge for høyere kvotepris og dermed større incentiv for å gjøre utslippsreduserende tiltak. Utslippskutt i denne sektoren er dermed helt avhengig av at kvoteprisene øker fra dagens pris, som før koronakrisen var 270 NOK/tonn CO2, til en mye høyere sum.

Det danske Klimarådet lanserte 11. mars  2020 en tilsvarende rapport som Klimakur, men ser i større grad på politiske tiltak som må innføres for at Danmark skal nå sitt ambisiøse mål om 70 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Her konkluderer de blant annet med at man må innføre en klimagassavgift på utslipp som må stige til 1500 DKK/per tonn innen 2030 for at tilstrekkelige tiltak skal kunne gjennomføres.

Koronakrisen har allerede sørget for et kraftig fall i EU-kvoteprisene, og land som Polen og Tsjekkia har signalisert at at EUs Green New Deal bør trekkes og Polen vil ha bort kvotesystemet. Men EU fastholder at planene for utslippsreduksjon og den nye industristrategien forblir uendret.

Ikke alle venter på høyere kvotepriser

Utenom regjeringens klimapolitikk tar også «utslippsvinner» Equinor tak og lanserte 6. januar 2020 sine egne utslippskuttambisjoner. De går ut på å redusere samlede klimagassutslipp i Norge fra offshore feltene og landanleggene deres med 40% innen 2030. Dette vil realiseres gjennom storskala tiltak som energieffektivisering, digitalisering og iverksetting av elektrifiseringsprosjekter på både felt og anlegg.

40 prosent reduksjon for Mongstad betyr kutt av betydelige 881 091 tonn CO2, som tilsvarer 479 000 biler.

Om disse planene vil påvirkes av koronakrisen er uklart på nåværende tidspunkt. Oljeetterspørselen faller kraftig, og Rystad energy har anslått at den globale oljeetterspørselen vil gå ned med 10-11 millioner fat per dag i april.

På jakt etter flere utslippstall og analyser? Lurer du på hvordan din virksomhet skal kutte utslipp på en mest mulig effektiv måte? Vi hjelper dere gjerne, kontakt oss for mer informasjon på greensight@greensight.no

Klimamål 2020

Klimamål 2020

Nytt år, nye fylker og nye reduksjonsmål

I år som i fjor laget Greensight sammen med Klimapartnere en oversikt over klimamål til kommuner og fylker. Oversikten viser hvilken målsetting kommunene og fylkene har når det kommer til klimareduksjonen de skal oppnå innen 2030. Målet er å få en oversikt over de ulike fylkenes klimamål som gir en indikasjon på om målene er i tråd med det nasjonale klimamålet som er på 45% klimagassreduksjon innen 2030.

Nye ambisiøse klimamål

Endringer har skjedd siden reduksjonsmål for klimagasser 2019. Det ser ut til at de nye fylkene og kommunene tar klimakrisen på alvor da både Vestland, Oslo, Innlandet og Trøndelag går inn for et mål om 100% reduksjon av klimagasser innen 2030! Totalt 5 av de nye fylkene har reduksjonsmål fra 80-100% der de største byene følger opp og har ambisiøse mål i likhet med fylkene. Dette er en stor endring fra i fjor. I 2019 var høyeste mål 60% klimagasskutt og de fleste fylkene hadde under 50%. Som vi ser er det en positiv utvikling der de fleste fylker har klimamål på over 50%.

Fortsatt gamle tall og utdaterte planer

Selv om tallene er bedre i år enn i fjor, er det som i fjor vanskelig å finne informasjon om enkelte byer og fylker om de i det hele tatt har klimamål. Man må da forholde seg til gamle og utdaterte klimaplaner med uklare målsetninger. Nye klimamål må i noen kommuner utarbeides på nytt etter kommune og fylke sammenslåinger.

Vi venter spent på at Troms, Finnmark, Møre og Romsdal og Rogaland skal bli ferdig med sine klimamål og -planer i løpet av året.