Ambisiøse mål i EUs hydrogenstrategi

eu hydrogen strategi
Onsdag 8. juli 2020 ble EU sin hydrogenstrategi lagt frem. Hovedmålet til EU er å legge til rette for  hydrogenproduksjon ved bruk av sol- og vindkraft for å møte sitt mål om klimanøytralitet innen 2050.

Strategien deles inn i tre faser som skal tilrettelegge for ren hydrogenproduksjon i Europa. Vi gir deg en oversikt over de ulike fasene og kostnadsbildet for å nå målsettingene fra strategien.

Fase 1

Fase 1 av EUs hydrogenstrategi går ut på å få i gang produksjonen av grønt hydrogen. Fase 1 strekker seg fra

2020-2024 og i løpet av disse fire årene skal det

  • Installeres minst 6 GW med elektrolysører som tilsvarer en produksjon på opp til  1 million tonn grønt hydrogen per år.

Det grønne hydrogenet skal i første fase brukes til å erstatte grått hydrogen som brukes i industrien. Dette gjelder raffinerier, stålindustrien og andre kjemiske industrier som bruker hydrogen som råstoff. Første fase vil også få i gang hydrogen i transportsektoren der buss samt tungtransporten spesielt fremheves som satsing.

For å få til dette legger strategien til grunn at:

  • Produksjonen av elektrolysører må opp.

  • I overgangen til fornybare kilder må det også legges til rette for hydrogenproduksjon med lavt CO2 utslipp. Hydrogenproduksjon med karbonfangst og -lagring (CCS) er et eksempel på dette.

  • EU-statene må legge til rette for et rammeverk som gir en flytende overgang til et fungerende hydrogenmarked. Næringsstøtte må kunne gis for å minske kostnadene for en overgang fra kommersielle til grønne fornybare løsninger.

Fase 2

Den andre fasen strekker seg fra 2025 til 2030. I denne fasen må hydrogen bli sentral i et integrert energisystem med strategiske mål om:

  • Minst 40 GW med elektrolysører for grønt hydrogen i EU

  • Produksjon opp mot 10 millioner tonn grønt hydrogen per år i EU

I denne fasen forventes at:

  • Det blir konkurransedyktige priser på hydrogen. Det vil være behov for retningslinjer på etterspørselssiden for å gradvis ta i bruk hydrogen på nye områder. Dette inkluderer blant annet stålproduksjon, lastebiler, jernbane og maritim bruk.

  • Hydrogen blir brukt til å balansere et grønt elektrisitetssystem.

  • Hydrogen brukes som daglig lagring, sesongbasert lagring eller som backup.

  • Det blir utviklet lokale hydrogenklynger som vil være avhengig av hydrogenproduksjon lokalt, der hydrogen transporteres over korte avstander.

Det vil bli et behov for en logistisk infrastruktur i EU, med transport av hydrogen fra områder med stort fornybarpotensial til områder med stor etterspørsel. Det eksisterende gassnettverket kan brukes for å transportere grønt hydrogen over lengre distanser. Det kan bli nødvendig å utvikle storskala anlegg for hydrogenlagring, og det vil bli muligheter for internasjonal handel med naboland til EU.

EU-støtte vil være nødvendig for å kunne gjennomføre oppskaleringen innenfor den skisserte tidsperioden. EU har målsetting om et åpent og konkurransedyktig hydrogenmarked med handel på tvers av landegrensene og en effektiv fordeling av hydrogen på tvers av sektorer innen 2030.

Fase 3

I den tredje fasen, fra 2030 til 2050, skal hydrogenteknologi være moden og bli utplassert i stor skala for å dekarbonisere sektorer der andre alternativer er dyre eller umulig.

I denne fasen må fornybar elektrisitet økes kraftig dersom 1/4 av den fornybare elektrisiteten skal brukes til hydrogenproduksjon innen 2050.

I denne fasen kan:

  • Hydrogen og hydrogenbaserte syntetiske drivstoff bli brukt i flere sektorer, fra luftfartøy og shipping til industri og næringsbygg.

  • Bærekraftig biogass kan bidra til å erstatte naturgass i produksjonsanlegg for hydrogen med karbonfangst og lagring. Det må være i henhold til prinsippene i EU2030 Biodiversity Strategy.

Investeringer

Det vil være et behov for investeringer på flere milliarder for å nå målene innen 2024 og 2030.

Fra nå til 2030 vil det være nødvendig med investeringer på:

  • 24 – 42 mrd euro for elektrolysører

  • 220 – 340 mrd euro for oppskalering og forbindelser mellom 80 – 120 GW sol- og vindkapasitet til elektrolysører

  • 11 mrd euro for ettermontering i eksisterende anlegg med CCS

  • 65 mrd euro innen hydrogentransport, -distribusjon, -lagring og for fyllestasjoner.

Samlet utgjør dette 400 – 578 mrd euro i investeringer de neste 10 årene.

Fra nå og til 2050 vil det være nødvendig med en investering på:

  • 180 – 470 mrd euro i produksjonskapasitet i EU

Det vil også kreve betydelige investeringer for tilpasning av sluttforbrukeren til hydrogenbruk og -drivstoff.  EUs investeringsfond vil mer enn doble kapasiteten sin. Fondet vil fortsette å støtte utviklingen av hydrogen, spesielt ved å gi intensiver til private prosjekter.

Som en konsekvens av oppskaleringen av fornybar og lav-karbon hydrogen før det er konkurransedyktig på pris, vil støtteordninger være nødvendig. En mulig løsning vil være karbonbaserte differansekontrakter (CCfD), kontrakter som skal dekke gapet mellom faktisk pris på utslippstillatelser i EUs kvotehandelssystem og det det faktisk koster å kutte karbonutslippene. Hensikten er å oppmuntre til investering i hydrogen.

Strategien ble også startskuddet for “Clean Hydrogen Alliance”. Det er en hydrogenallianse mellom EU-landene og er en del av EUs industrielle satsning. Det er en bred allianse som skal sikre hjemlig produksjon av ren gass for å få omstilt Europa til et nullutslippsamfunn innen 2050. Den modelleres etter den europeiske “European Battery Alliance”, som samlet mer enn 200 selskaper, nasjoner og forskningsinstitutter rundt arbeid med å bygge en industri for batteriproduksjon i Europa. Alliansen skal legge til rette for og implementere handlingsplanen i strategien og støtte investeringer for å oppskalere produksjonen og etterspørselen for fornybar og lav-karbon hydrogen. Alliansen vil danne et bredt forum for å koordinere investeringer og engasjere samfunnet.

 

Du kan lese den fullstendige hydrogenstrategien her.

 


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *