Hydrogenstrategi Rotevatn Bru

Holder den norske hydrogenstrategien mål internasjonalt?

Hydrogenstrategi Rotevatn Bru

I morgen vil trolig den lenge etterlengtede norske hydrogenstrategien bli lansert av statsrådene Bru og Rotevatn. Greensight har gått gjennom noen av de internasjonale hydrogenstrategiene som allerede er vedtatt siste året eller skal vedtas i år for å bedre forstå hva som skal til for at Norge skal få en hydrogensatsning av internasjonalt kaliber.

 

Hydrogen er høyt på agendaen som en viktig nullutslippsløsning verden over. Utviklingen går hurtigtogfart og stadig flere land har lagt konkrete planer om satsning på hydrogen som en nøkkelteknologi for energiomstilling, og legger store summer i bordet for å få på plass verdikjeder for hydrogen. 

 

EU – En nøkkelteknologi for omstilling

EU er en av de viktigste aktørene for å drive fram hydrogen som nullutslippsløsning. EU lanserte nylig en historisk grønn tiltakspakke for å gjenoppbygge økonomien etter koronaepidemien. Denne er bygget rundt i EUs grønne giv, hvor rent hydrogen sammen med blant annet offshore vind spiller sentral rolle for å få til nødvendige utslippskutt i en rekke sektorer.

Det ventes i tillegg en hydrogenstrategi fra EU i løpet av sommeren, utkastet er nå på høring fram til 8. juni og lanseres trolig rundt 24. juni. Strategien skal vurdere hvordan man kan bruke hydrogen på nye måter, hvordan man produserer det konkurransedyktig i skala, og hvordan man kan fremskynde forskning og utvikling for å gi EU-basert industri en fordel i de globale markedene. EU favoriserer fornybart grønt hydrogen på lang sikt, fordi det skaper koblinger til kraftsektoren og kan brukes til balansering av nettet og kraftlagring, samt benyttes som råstoff for industri.

Ifølge lekkasjer fra tiltakspakken foreslår EU blant annet følgende tiltak for å sparke i gang utviklingen av en hydrogenøkonomi (fra Bloomberg):

  • Skalere opp ren hydrogenproduksjon til 1 million tonn per år gjennom mellom 5 milliarder euro og 30 milliarder euro støtte fra EUs Innovasjonsfond.

    • Dette inkuderer et pilotprogram for karbonbaserte differansekontrakter (CCfD), kontrakter som skal dekke gapet mellom faktisk pris på utslippstillatelser i EUs kvotehandelssystem og det det faktisk koster å kutte karbonutslippene. Hensikten er å oppmuntre til investering i hydrogen.

    • Man ser også på innføring av et anbudsprogram for 15 GW fornybar kraftkapasitet over to år.

  • Dobling av finansieringen for et hydrogeninitiativ under neste EU-budsjett til 1,3 milliarder euro og styrke samarbeidet med industrien.

  • Øremerking av mellom 2 milliarder euro og 4 milliarder euro i løpet av de neste to årene for å starte opp prosjekter som er støtteberettigede fra Innovasjonsfondet. Dette vil bli finansiert gjennom salg av karbonkvoter.

  • Øke investeringene i fornybar energi og hydrogeninfrastruktur gjennom et spesialfond administrert av Den europeiske investeringsbanken. Fondet foreslås å disponere 10 milliarder euro per år, hovedsakelig i form av lån.

I tiltakspakken ligger også forslag om et toårig 20 milliarder euros program som skal få fart på salg av nullutslippskjøretøy, og blant annet 2 millioner ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner innen 2025. Det foreslås også et 40-60 milliarder euros fond som skal støtte oppunder investeringer i nullutslippstog.

 

EU – Hydrogenallianse sikrer samarbeid

Samarbeid er sentralt i det videre arbeidet, og i mars ble det gjort kjent planer om å få på plass en «Clean Hydrogen Alliance» i løpet av sommeren. Dette er en del av EUs industrielle satsning, og er en bred allianse for å sikre hjemlig produksjon av ren gass nødvendig for å få omstilt Europa til et nullutslippsamfunn innen 2050. Denne modelleres etter den europeiske batterialliansen, som samlet mer enn 200 selskaper, nasjoner og forskningsinstitutter rundt arbeid med å bygge en industri for batteriproduksjon i Europa.

Det er verdt å merke seg at EU gjennomgående bruker begrepet «ren  hydrogen», dette sikter til både karbonfritt hydrogen produsert ved elektrolyse fra fornybar energi (grønt) og hydrogen produsert fra naturgass med karbonfangst (blått), selv om sistnevnte har et restutslipp av CO2.

Nederland – Godt i gang med satsning

Et av EU-landene som er ivrigst på hydrogensatsning er Nederland. Landet har allerede flere ambisiøse hydrogenprosjekt på gang i ulike sektorer, f.eks. har Rotterdam havn satt av et eget område for hydrogenproduksjon og NorthH2-prosjektet som planlegger å produsere hydrogen fra offshore vind.

Landet lanserte 30. mars sin nasjonale hydrogenstrategi, og planen er å sette av 35 millioner euro årlig fra 2021 for å få fortgang i implementeringen av hydrogen i landet.

Nederland sier de ønsker å benytte seg av sin “unike startposisjon” i gassverdikjeden for å bli verdensledende innen produksjon og bruk av grønt hydrogen, og sier at drivstoffet “kan bli en verdensomspennende vare”. De peker på at de gjennom sin store kjemiske industri har lang erfaring med håndtering av hydrogen og myndighetene mener de derfor er i en unik posisjon til å utvikle storskala hydrogeninfrastruktur, spesielt ved Rotterdam havn som sentralt knutepunkt for transport og industri og framtidig eksport.

Selv om strategien har et tydelig fokus på grønt hydrogen er utvikling av infrastruktur for blå hydrogen høyt prioritert for å redusere utslipp i industrien og bane vei for storskala utrulling av grønn hydrogenproduksjon. Derfor vil myndighetene tillate karbonlagring og fangst (CCS)-teknologi å konkurrere om subsidier fra 2020.

Strategien refererer til ulike energiscenarioer, og vektlegger at en fullstendig fornybar energitilførsel innen 2050 krever minst 30 prosent (og opp mot 50 prosent) av endelig energiforbruk fra energibærere i form av gass. Det er derfor viktig at denne gassen bidrar til minst mulig utslipp.

Tyskland – Grønt, eller innslag av blått?

En annen viktig pådriver for hydrogen i EU er Tyskland. Landets hydrogenstrategi er ennå ikke lansert. Den var forventet lansert i slutten av mai, men antas komme enten denne eller neste uke.

Koronakrisen har blant annet sørget for utsettelse, men fortsatte forsinkelser skyldes aller mest uenighet om strategien. Et av stridsspørsmålene er knyttet til spørsmålet til om blått eller grønt hydrogen. Der EU snakker om rent hydrogen, har den tyske regjeringen i et utkast til strategien signalisert at man kun ønsker grønt hydrogen, men det er fortsatt et stridsspørsmål som ikke er helt avklart. I tillegg er det uenighet i hvor stor grad man skal importere hydrogen, og hvor mye man skal utvide kapasiteten i Tyskland når etterspørselen øker. SD vil for eksempel ha 10.000 MW installert kapasitet i landet innen 2030 – dobbelt det den føderale regjeringen har signalisert tidligere.

Tyskland ser på hydrogen som «framtidens olje» og mener hydrogenet kan avkarbonisere både gassnettet og deler av industrien, både kjemisk- og metallindustri, i tillegg til andre sektorer som transport.

Portugal – Ambisiøs «nykommer»

Portugal lanserte nylig sin ambisiøse hydrogenstrategi. Landet, med en befolkning på størrelse med Sveriges, planlegger å gjøre hydrogen til en bærekraftig bærebjelke i landets energiomstilling. Portugal ønsker å avkarbonisere transportsektoren og industrien – sement, metallurgi, kjemikalier, gruvedrift, glass og keramikk ved bruk av hydrogen. Det planlegges også å etablere et samarbeidslaboratorium for FoU -aktiviteter rundt grønt hydrogen.

Regjeringen anslår at rundt 7 milliarder euro skal investeres i grønne hydrogenprosjekter innen 2030. Et av de største prosjektene, Sines, forventes å produsere rundt 1 GW hydrogen i 2030 og vil koste nær 3 milliarder å fullføre. Produksjonen skal baseres hovedsakelig på solenergi.

Portugal bruker i dag store mengder naturgass, og det er anslått at dette vil redusere importen av naturgass fram til 2030 med 300 to 600 millioner euro. Dette innebærer også at de har et omfattende gassnettverk som etter ombygging kan benyttes til hydrogen.

Australia – Over 2 milliarder i potten

I starten av mai annonserte Australia at de har satt av 2 milliarder NOK (300 mAUD) i et fond som skal støtte opp under hydrogenproduksjon. Dette kommer tillegg til den 460 millioner NOK (70 mAUD) store potten til forskning og utvikling av nye hydrogenteknologi som ble lansert i april.

Fondet bygger oppunder hydrogenstrategien som ble lansert i November 2019. Australia har store ambisjoner for bruk av hydrogen til å kutte utslipp nasjonalt og men også til eksport av hydrogen til Asia, land som Korea og Japan er avhengige av denne eksporten for å kunne få til utslippskutt.

Strategien fokuserer på å bygge opp hydrogenknutepunkt  – klynger av storskala etterspørsel etter hydrogen. Disse vil gi konkurransedyktig hydrogen innen transport, industri og gassfordelingsnettverk, og integrere hydrogenteknologier i deres elektrisitetssystemer.

Det har vært spekulert om grått og blått hydrogen inngår i potten, men det vil i såfall stride mot mandatet til Clean Energy Finance Coorporation som skal administrere midlene.

Hva med Norge?

Det fleste landene som har vedtatt strategier – også de som ikke er nevnt her, Japan, Sør Korea, Kina, Frankrike, USA etc. – har en bred tilnærming til hydrogen brukt i en rekke ulike sektorer. De fleste har lagt opp til en strategi tuftet på storskala produksjon i knutepunkt, gjerne knyttet til industri, som så utløser andre markeder innenfor f.eks. transport. Der Norge har en klar fordel er innenfor den maritime sektoren. 

Likevel – mens temperaturene steg før helgen helte regjerningen kaldt vann i blodet på næringen: Lanseringen av regjeringens 3,6 milliarders grønne krisepakke gav ingen hint om en storstilt satsning for å få fortgang i å bygge verdikjeder for hydrogen og få i gang storskala produksjon av hydrogen. Regjeringen foreslår at 2 milliarder i ekstrabevilgning til Enova, som skal gå til «å forsterke satsingen på teknologiutvikling innenfor for eksempel leverandørindustrien, maritim næring og fornybar energi». Det er også satt av 1 milliard til en «grønn plattform» som skal bygge et grønnere næringsliv, fra forskning til lansering av tjenester.

600 millioner går til andre tiltak, som styrking av blant annet grønn skipsfart, havvindsatsning og dermed forskningsrådprogrammet ENERGIX som får 120 millioner.

I morgen, under den nasjonale hydrogenkonferansen, får vi trolig det endelige svaret på om regjerningen har konkrete planer for utrulling av hydrogen i Norge. Da får vi vite om, og i hvor stor grad, de 2 milliardene til Enova er øremerket til innføring av hydrogen. Eller om det er opprettet andre hydrogenspesifikke bevilgninger som av en eller annen grunn ikke ennå er offentliggjort.

Det som er sikkert er at uten målrettet og tydelig satsning og større subisidier til å få opp verdikjeder kan det bli tøft å matche satsingen internasjonalt. 

 

Foto: OED/Scanpix  og Bjørn H. Stuedal

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *