Uke 26: Hydrogensatsing i Skandinavia

hydrogen produksjon

Det er flere skandinaviske nyheter denne uken. Et utvalg representater fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon, samtidig som Greenstat ønsker mobile fyllestasjoner for å løse utfordringer knyttet til kjøretøy og fylling. Inlandsbanan i Sverige går over til hydrogen når togene skal moderniseres og renoveres. Vi kan også lese om at Nederland investerer milliardbeløp i et hydrogenanlegg i Danmark, og at en dansk ambisiøs klimaavtale har blitt godkjent. Til slutt en sak fra Australia.

 

EU vurderer gigamål for hydrogen

I et lekket utkast av hydrogenstrategien kommer det frem at EU vurderer et mål om 40 gigawatt grønt hydrogen innen 2030. Det grønne hydrogenet vil være produsert ved fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann og blir dermed fullstendig utslippsfritt. Strategien var opprinnelig ventet senere denne måneden, men er nå utsatt til 8.juli.


 

Hydrogen kan bli «game changer» for Norge

Et utvalg med representanter fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon og har en visjon om 400 000 tonn i året innen 2030. Hydrogen er en stor industriell mulighet for Norge og beskrives som en «game changer», slik som oljen var i sin tid.

Utvalget, i regi av Tankesmien Agenda, har lagt fram en rapport med flere ideer til nærings- og industriprosjekter som kan sikre grønn vekst i Norge. De mener at det trengs konkrete og ambisiøse mål for grønn og rettferdig næringsutvikling i Norge. Manglende pengeløfter og tallfestede mål for hydrogenmarkedet ble en skuffelse for mange da den norske hydrogenstrategien ble presentert for noen uker siden.


 

Mobile fyllestasjoner fra Greenstat

Greenstat, Zero Emission Yachting og Green H2 Norway ønsker å etablere et system for mobile fyllestasjoner: de ønsker å tilby hydrogen direkte fra en lastebil som kjører rundt og fyller tanken til kunder. Det har vært utfordringer knyttet til hva som må komme først, hydrogendrevne kjøretøy eller hydrogenproduksjon og -fyllestasjoner. Selskapene mener at mobile fyllestasjoner kan løse dette problemet.

Mobile fyllestasjoner vil også være godt egnet for små- og mellomstore båter, for eksempel kystnære havbruksbåter eller fritidsbåter. Fritidsbåter er den tredje største utslippskilden i norske farvann. Hydrogenfylling direkte fra en lastebil vil være en fleksibel løsning for havner der det ikke er etablert et marked for stasjonære hydrogenstasjoner. Lastebilene kan også levere hydrogen til blant annet byggeplasser og forskningsaktiviteter.

En slik løsning er allerede på plass i Sør-Korea ved bruk av flytende hydrogen. Dette er også en løsning som kan brukes i Norge, dersom det blir etablert en LH2-produksjon i Glomfjord eller på Mongstad.


 

Hydrogen sentralt i strategi for Inlandsbanan

Den svenske jernbanen Inlandsbanan, som går mellom Gällivare og Mora, har valgt hydrogen som sin strategi. Målet er at togene skal gå på hydrogen når den planlagte moderniseringen og renoveringen av banen er ferdig i 2024.

I Norrland er det muligheter for å produsere grønt hydrogen fra vind-, sol- og vannkraft. Dersom svenskene lykkes, vil Inlandsbanan være et pilotprosjekt for andre ikke-elektrifiserte banestrekninger både i Sverige og resten av verden. I en mulighetsstudie av Greensight kommer det frem at et hydrogenanlegg på Meråker kan være en framtidig leverandør av hydrogen til nettopp Inlandsbanan.

inlandsbanan hydrogen

Kilde: Inlandsbanan


 

Nederlandsk milliard til Danmark

Nederland investerer 1,44 milliarder norske kroner i et storskala hydrogenanlegg på 100 megawatt i Danmark. Anlegget skal produsere hydrogen og andre drivstoff som kan lages fra ren strøm.

Ettersom Danmark overoppfyller sine fornybarmål, kan de etter EU-reglene hjelpe Nederland med å nå sine. Hydrogenanlegget vil benytte seg av fornybar energi levert fra de store havvindprosjektene som er underveis i Danmark. Det skal blant annet bygges to energi-øyer utenfor Danmark.


 

Godkjennelse av ambisiøs klimahandling

Dansk regjering og et bredt flertall i Folketinget har godkjent en ambisiøs, ny klimaavtale som inkluderer bygging av verdens første energi-øyer, én gigawatt offshore vindpark ved Hesselø og en utslippsreduksjon på 70 prosent innen 2030. Kraften som genereres ved energi-øyene kan brukes til å produsere grønt hydrogen som kan benyttes i industri eller transport.

Det planlegges til sammen to energiøyer som vil være verdens første av sitt slag. Det skal bygges en kunstig øy på tre gigawatt i Nordsjøen, i tillegg til at Barnholm skal bli en energiøy. Øyene skal være tilknyttet opp mot fem gigawatt offshore vindkapasitet innen 2030. Et konsortium bestående av Danmarks tre største pensjons- og energiselskaper skal finansiere og drifte energi-øyen i Nordsjøen.


 

Nord-Queensland første anlegg for grønt hydrogen

Sun Metals skal bygge Nord-Queenslands første anlegg for grønt hydrogen ved sitt sinkraffineri i Townsville. Prosjektet er i gang etter å ha fått støtte på 5 millioner dollar fra Hydrogen Industry Development Fund.

Den første fasen vil være begynnelsen på utvikling av en industri for grønt hydrogen i Townsville, og Sun Metals håper på eksportmuligheter på sikt. Selskapet har allerede bygget en 125 MW solpark i nærheten av raffineriet, som vil levere opp mot 30 prosent av anleggets energibehov.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Uke 25: EU-press, ammoniakk og transport

EU-press, ammoniakk og transport: bilde viser en lufttaxi

I ukens nyheter kan vi lese om at flere europeiske land legger press på EU, samtidig som Skottland oppretter et fond på 62 millioner pund for å dempe virkningene av koronaviruset. Denne uken står transport sentralt: ammoniakk pekes på som en løsning innen skipsfarten, spanske selskaper vil produsere syntetisk drivstoff fra hydrogen, Frankrike støtter planer for hydrogendrevne luftfartøy og et israelsk selskap utvikler en hydrogendrevet lufttaxi.

 

Europeiske land legger press på EU

Forrige uke presenterte Tyskland sin hydrogenstrategi. Nå krever Tyskland, Østerrike, Nederland, Luxemburg, Belgia, Frankrike og Sveits at EU-kommisjonen legger frem en strategi som legger til rette for grønt hydrogen. Landene har skrevet en felles deklarasjon der de presenterer flere krav til EU-kommisjonen.

Landene ønsker mer samarbeid om hydrogen, og at det skal være fokus på grønt hydrogen. De ønsker at EU-kommisjonen legger fram en handlingsplan med konkrete mål for hvordan EU skal være fra 2030, der det kommer frem hvor mye CO2 som skal kuttes. De ønsker også å få utarbeidet et lovforslag som kan gjøre det mulig å oppnå målene.


 

Støtte til hydrogenprosjekter i Skottland

I flere av nyhetsoppdateringene de siste månedene har vi kunne lese om redningspakker for å dempe virkningene av koronaviruset. Denne uken har Scotland opprettet et fond på 62 millioner pund for å støtte bedrifter innen olje-, gass- og energisektoren over de neste fem årene.

Fondet vil ha fokus på den nordøstlige delen og vil støtte prosjekter med netto nullutslipp, blant annet prosjektene ACORN CCS & ACORN Hydrogen, Aberdeen Vision og Aberdeen Hydrogen Hub. Støttepakken er i tråd med ambisjonene om å bli en verdensleder innen overgangen til netto nullutslipp, samtidig som det hjelper Scotland å nå målsettingene sine innen klimaendring.


 

Rapport: Ammoniakk løsning for å avkarbonisere skipsfarten

En ny rapport fra Klimastiftelsen peker på ammoniakk som løsningen på skipsfartens klimaproblem, og at det vil være den raskeste veien for å avkarbonisere den havgående flåten. Ammoniakk kan brukes både i brenselceller og i forbrenningsmotorer. Ammoniakk spaltes til nitrogen og hydrogen enten i forkant eller direkte i brenselcellene, der hydrogen blir brukt til å produsere elektrisitet.

Ammoniakk kan produseres karbonfritt, det kan enkelt lagres og transporteres, det har høyere energitetthet enn andre karbonfrie alternativer og billigere strøm fører til billigere karbonfri ammoniakk.

Det vil være et behov for 600 til 900 millioner tonn ammoniakk dersom hele den internasjonale skipsflåten skal gå på ammoniakk. Det trengs mer forskning og utvikling før teknologien kan bruke ammoniakk direkte. Både MAN Energy Solutions og Wärtsilä jobber for å tilpasse gassmotorer til å benytte ammoniakk. Rederiet Eidsvik, Equinor og 14 teknologipartnere skal frem til 2023 utvikle en helt ny brenselcelle og et system for å benytte ammoniakk til bruk på skip.


 

Anlegg for syntetisk drivstoff i Spania

Den spanske oljegiganten Repsol planlegger å bygge et av de største anleggene i verden for syntetisk drivstoff som gir netto nullutslipp.  Anlegget vil bygges ved havnen i Bilbao og får en prislapp på 60 millioner euro.

Petronor, en av Spanias største industrielle aktører, og Ente Vasco de la Energía, energibyrået i regionen Baskerland, skal være en del av prosjektet. Anlegget vil kombinere grønt hydrogen med CO2 lagret ved Petronors raffineri.  Det forventes at anlegget vil være i drift innen fire år. I den første fasen vil 50 tønner med syntetisk drivstoff bli produsert hvert år, med netto nullutslipp av CO2 i hele produksjonssyklusen. Det vil være mulighet å skalere opp produksjonen dersom den første fasen er vellykket.

repsol hydrogen syntetisk drivstoff

Illustrasjon av prosjektet. Kilde: Repsol


 

Hydrogendrevne luftfartøy

Den franske transportministeren har annonsert at departementet vil støtte planer for å lansere luftfartøy med grønt hydrogen som drivstoff fra 2035. Den første prototypen vil bli presentert mellom 2026 og 2028.

Ifølge franske medier planlegger myndighetene å bruke 1,5 milliarder euro i offentlig støtte på forskning og utvikling i løpet av de neste tre årene, med et overordnet mål om å få et karbonnøytralt luftfartøy innen 2035. Det vil være en utvikling å få tilstrekkelig energitetthet uten at vekten blir for stor, i tillegg til at det blir nødvendig å se på sikkerheten for lagring av hydrogen om bord i luftfartøy.

Det er ikke bare Frankrike som satser på hydrogendrevne luftfartøy. Israels Urban Aeronautics Inc., leder innen VTOL (Vertical Take-off and Landing) luftfartøy, har inngått en avtale med HyPoint Inc. for å akselerere innlemmelsen av brenselceller i luftfartøyet CityHawk eVTOL. CityHawk skal benyttes som kommersiell lufttaxi og redningsfartøy, og HyPoint vil levere brenselcellesystemet som skal benyttes. CityHawk er en seksseters eVTOL uten ytre vinger eller rotorer og skal bli satt i drift i 2028.

Hydrogen lufttaxi Urban Aeronautics Inc

Urban Aeronautics Inc hydrogendrevne lufttaxi Kilde: Urban Aeronautics Inc


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Norsk e-fuel AS hydrogen flydrivstoff

Uke 24: Hydrogendrivstoff, strategier og utslippskutt

Norsk e-fuel AS hydrogen flydrivstoff

Det er fredag og tid for en nyhetsoppdatering. Denne uken kan vi blant annet lese om det norske selskapet Norsk e-Fuel AS, som ønsker å produsere hydrogenbasert flydrivstoff, og at den tyske hydrogenstrategien endelig er presentert. Equinor ønsker å halvere utslipp, samtidig som Storbritannia nå har gått to måneder uten å forbrenne kull for å generere elektrisitet. Til slutt noen positive saker fra Island,  Uruguay og Sør-Korea.

 

Den tyske hydrogenstrategien

Denne uken har endelig Tyskland presentert sin hydrogenstrategi. Tidligere i uken skrev vi et blogginnlegg om hva som kom frem i det siste utkastet av strategien, uten at det var blitt enighet på alle områder. Nå er fasiten her. Hydrogenstrategien inneholder blant annet alle punktene som ble lovet under lansering av den økonomiske krisepakken forrige fredag.

Tyskland ønsker å bli verdensledende innen moderne hydrogenteknologier.  Myndighetene vil støtte hydrogenteknologier slik at de kan få etablere egne verdikjeder og markere seg i hydrogenmarkedet. Selve strategien spesifiserer ikke hvilke teknologier som skal brukes, men støtten gjelder kun for grønt hydrogen. 


 

Norsk hydrogenbasert flydrivstoff skal halvere CO2-utslipp

Norsk e-Fuel AS er et industrikonsortium som skal lage et bærekraftig, hydrogenbasert flydrivstoff som vil kunne realisere en klimanøytral transportsektor. Det første produksjonsanlegget får lokasjon i Herøya industripark i Porsgrunn, og det vil produsere nok drivstoff til å halvere CO2-utslippene på de fem største trafikkerte luftfartsstrekningene i Norge.

Det første anlegget vil ha en produksjonskapasitet på 10 millioner liter i året og er planlagt i drift i 2023. Kapasiteten skal tidobles frem mot 2026. Gjennom elektrolyse skal fornybar energi, vann og fanget CO2 konverteres til syngass, en gassmiks av karbonmonoksid og hydrogen.

Konsortiet, bestående av selskapene Sunfire, Climateworks, Paul Wurth og Valinor, har som målsetting å industrialisere Power-to-Liquid i Norge for det europeiske markedet.


 

Equinor vil halvere utslipp på norske skip innen 10 år

Denne uken annonserte Equinor planen for hvordan de skal kutte utslipp på det maritime drivstoffet de produserer og fra skipene de bruker. De setter mål som er på linje med dem som norske myndigheter og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen har satt.

Selv om det er olje og  gass som er hovedvirksomheten til Equinor, så innebærer virksomheten omfattende bruk av ulike fartøy. I tillegg produserer og selger Equinor maritimt drivstoff. Konserndirektør Irene Rummelhoff sier Equinor vil spille en viktig rolle i å utvikle nye nullutslippsdrivstoff til skipsfarten, som for eksempel hydrogen og ammoniakk i kombinasjon med karbonfangst og lagring.


 

Storbritannia to måneder uten forbrenning av kull

Denne uken har det gått to måneder siden Storbritannia brukte kull for å generere elektrisitet. For bare et tiår siden kom 40 prosent av elektrisitetsproduksjonen fra kull. Koronaviruset har bidratt til nedstengningen, men er ikke årsaken til dette alene. Den forrige rekorden var på litt over 18 dager. Energimiksen i Storbritannia blir stadig grønnere, og Storbritannia har blant annet den største offshore vindindustrien i verden.

Storbritannia ser også på muligheten til å bruke hydrogen til oppvarming, og nye studier viser at det er stor støtte for grønn gass i landets fremtidige energimiks. 20 prosent av deltakerne i undersøkelsen var positive til et hydrogengassnettverk.


 

Hydrogenanlegg på Island

Det islandske selskapet Landsvirkjun har tatt første steg i utviklingen av et 16MW hydrogenanlegg ved Ljósifoss vannkraftverk, 70 km utenfor Reykjavík. Selskapet har nå presentert prosjektet for distriktstyret i Grímsnes og Grafnings, som må godkjenne anlegget.

Grønt hydrogen vil bli produsert fra fornybar kraft. Ved full kapasitet vil anlegget produsere nok hydrogen til å drifte hele den offentlige transporten i Reykjavik.

ljosafoss vannkraftverk hydrogen

Ljósafoss vannkraftverk. Kilde: Landsvirkjun


 

Hydrogenlastebiler i pilotprosjekt i Uruguay

Uruguay henger seg på hydrogenbølgen ved å planlegge et pilotprosjekt der de skal sette ti hydrogenlastebiler i drift i hovedstaden Montevideo. Transportsektoren i landet står i dag for 70 prosent av den importerte oljen og 64 prosent av CO2-utslippene i landet.

Som et steg vekk fra fossile brensler, utforsker Uruguay grønt hydrogen for lastebiler. Landets lastebiler og bybusser er kun fire prosent av landets totale flåte, men har opp mot 50 prosent av nasjonens dieselforbruk.


 

Kreativ markedsføring for Hyundai

Hyundai og K-popgruppen BTS feiret verdens miljødag med en ny digital film som en del av Hyundais globale hydrogenkampanje. De håper å kunne nå yngre generasjoner og vise dem at hydrogen er en energibærer for fremtiden. Hyundai vil bruke kampanjen for å snakke om dagens miljøutfordringer og hvordan hydrogen kan være en del av løsningen. Som en del av kampanjen har Hyundai også laget en utfordring under emneknaggen #PositiveEnergy på den populære appen TikTok.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

2019 oppsummert: På riktig vei

greensight

2019 var et vellykket år for Greensight.

Selskapet doblet omsetningen og leverte et nullresultat for første gang siden oppstarten. Dette er et resultat videreføring av strategien med målrettet satsning på hydrogen, og arbeid med å styrke posisjonen som leverandør av teknisk og økonomisk beslutningsstøtte for hydrogenprosjekter.

Greensight utførte i 2019 en rekke oppdrag for ulike aktører, fra NCE Maritime Cleantechs rapport på verdikjeder for flytende hydrogen på Vestlandet til en større mulighetsstudie for hydrogenproduksjon i Meråker næringspark.
Andre spennende oppdrag var å utrede et hydrogenbasert energisystem til «whisky-øyen» Myken og på mulig storskala produksjonsanlegg på Lillestrøm og i Glomfjord. Selskapet bidro også i fjor til å arrangere Norsk Hydrogensymposium (april 2019).

Målet for 2020 er å vokse videre – på tross av koronakrisen. Selskapet har skaffet seg en god posisjon og opprettholder satsningen mot hydrogensegmentet, fortsatt som rådgiver og utreder, men også gjennom å utvikle analyser og verktøy rettet mot investorer, leverandører og andre som trenger kvalitetssikret og oppdatert hydrogeninformasjon. Tyskland og Australia er bare noen av landene som har lagt fram ambisiøse hydrogenstrategier, og vi ser økende interesse fra utenlandske aktører. Vi ser det som sannsynlig at behovet for informasjon og hjelp til evaluering og integrasjon av hydrogenverdikjeder vil øke de neste årene.

Vi har stor tro på strategien vår, teamet og at den vedvarende satsningen på grønn omstilling gir oss de beste muligheter til å kapre betydelig større markedsandeler i 2020.

Vil du lære mer om selskapet? Ta kontakt på greensight@greensight.no

Greensight Hilde Holdhus 2019 Greensight Hilde Holdhus 2019 Greensight Hilde Holdhus 2019

Teksten er fra Greenstats årsrapport – framlagt 10.06.20 av CEO Hilde Holdhus under Greenstats årsmøte (bilder). 

tyskland hydrogenstrategi

Tysk hydrogenstrategi klar onsdag

tyskland hydrogenstrategi

Fredag kom nyheten om at Tyskland har øremerket 9 milliarder euro av covid-19 redningspakken til å utvide hydrogenkapasiteten i landet, og på onsdag kommer endelig hydrogenstrategien som setter retningen for satsningen.

Det har vært særlig to sentrale spørsmål det har vært strid om – hvor mye produksjonskapasiteten for hydrogen i Tyskland skal utvides og dermed hvor avhengig man vil være av import fra utlandet. Og hvorvidt man kun vil ha grønt hydrogen. Tyske Handelsblatt har sett det siste utkastet til strategien – de melder at dokumentet er «uten firkantparanteser», altså at stridsspørsmålene regnes som avklarte.

Der den norske strategien blant annet ble beskrevet som et overordnet «notat» over retningen regjerningen ønsker å gå i med norsk hydrogensatsning, byr den tyske strategien på en rekke konkrete tiltak som stimulerer hele verdikjeden. Under har vi listet opp noen av dem slik de står i det siste utkastet:

Milliarder til hydrogensatsing

Den siste versjonen av hydrogenstrategien inneholder alle punktene som er lovet av under lansering av den økonomiske krisepakken lansert fredag. Dette innebærer syv milliarder euro til markedslansering av hydrogenteknologier i Tyskland og to milliarder euro for utvikling av internasjonale partnerskap om hydrogen.

10 GW kapasitet – i 2035

Innen 2030 sikter man mot en produksjonskapasitet på 5 GW, og deretter ytterligere 5 GW helst innen 2035. Finansdepartementet har vært pådrivere for 3-5 GW, mens det føderale forskningsdepartementet hadde ønsket å se 10 GW som målsetning.

Industrisatsning

Kjemisk industri og stålindustri er sentrale i strategien – og mange konkrete tiltak i hele verdikjeden støtter oppunder en omstilling i denne sektoren, som kan få opp volumene og redusere prisene for benyttelse av hydrogen i andre sektorer, f.eks. transport.

Strategien legger opp til reduserte EEG-avgift, en avgift for fornybar strøm, for hydrogenprodusenter, noe som har vært omstridt fordi man har vært redde for ekstra belastning for andre strømkunder.

Et annet viktig virkemiddel for å få nok hydrogen tilgjengelig til industrien er utvikling av statlige anbudsmodeller for å utvide produksjonen av hydrogen. Det kan løses ved at staten garanterer et volum hydrogen og søker etter den leverandøren som kan levere dette til lavest pris.

Støtte til drift av elektrolyseanlegg

Så langt har støtteprogram kun støttet investeringskostnader, men Tyskland vil nå støtte drift av elektrolyseanlegg i tillegg til investeringstilskudd.

Her kommer Carbon Contracts for Difference (CCfD), som også er foreslått i EUs hydrogenredningspakke inn. Den føderale regjeringen vil sette opp et nytt pilotprogram for disse som først og fremst knytter seg til stål- og kjemisk industri med prosessrelaterte utslipp. Kort oppsummert betyr det at regjeringen garanterer for forskjellen i kostnad mellom kostnadene for implementering av ny og klimavennlig hydrogenbasert teknologi per kilo kuttet utslipp og CO2-prisen i Europa for de samme utslippene. Dette skal forhindre at industriaktører velger å kjøpe CO2 kvoter framfor å satse på ny teknologi.

Merkeordninger for sluttprodukter

De hydrogenbaserte produktene vil enn så lenge være dyrere enn konvensjonelt produserte produkter. Strategien legger opp til å styrke etterspørselen etter disse produktene ved å se på ulike måter for å stimulere markedene som kjøper produktene, for eksempel ved å stille krav til at en viss prosentandel av innkjøpt stål skal være klimavennlig. Man ønsker som en følge av dette også å se på merkeordninger for produktene.

Blått eller grønt?

Sist, men ikke minst: Strategien sier at blått og turkist hydrogen kan «brukes midlertidig» i Tyskland. Det er ikke et definitivt nei, men et tydelig signal om at grønt hydrogen er å foretrekke.

Dette har vært ett av de store stridsspørsmålene i strategien, og kommer nok til å bli gjenstand for diskusjon også etter lansering. 

Tyskland kan selv ikke skaffe all det grønne hydrogenet man trenger til energiomstillingen, og den en tyske regjeringen legger opp til partnerskap med blant annet u-land som Nigeria for å få tilgang til tilstrekkelige volum. 

Dette oppfattes som urealistisk av kritikere som stiller spørsmål ved om dette kan føre til at strategien ikke er mulig å implementere.

Diskusjonen om fargen på hydrogenet som skal benyttes går inn i en større EU-diskusjon om det samme, der det hersker usikkerhet om EU trenger naturgass, og blått hydrogen, for å redusere konstnadene ved omstillingen og komme i mål med energiomstilling i tide.


 

Oppdatering: Flere nyhetsnettsteder har skrevet mer utfyllende om dette etter denne artikkelen først ble publisert, man kan lese mer blant annet her.


Nysgjerrig på andre lands hydrogenstrategier? Før lanseringen av den norske strategien så vi nærmere på en rekke andre lands hydrogenstragegier. Les mer her.


 

Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

 

Uke 23: Hydrogenstrategi endelig offentliggjort

Onsdag denne uken var det duket for den årlige hydrogenkonferansen, denne gangen som en digital konferanse. I forkant av konferansen ble den etterlengtede norske hydrogenstrategien presentert. Samme dag publiserte Statkraft nyheten om at de inngår samarbeid med en stålprodusent for produksjon av hydrogen i Mo i Rana. Vi skal også se på saker fra Tyskland, Frankrike, Sverige og Storbritannia.

 

Norge hydrogenstrategi

Forrige uke skrev vi at hydrogenstrategien skulle presenteres 29.mai. Redningspakkene ble lagt frem, men hydrogensatsingen lot vente på seg. Onsdag 3.juni, i forkant av hydrogenkonferansen, ble den endelig offentliggjort. I strategien varsler regjeringen en satsing på pilotprosjekter og demonstrasjonsprosjekter i Norge for å bidra til å skalere opp hydrogenproduksjonen. Det ble derimot ikke lagt frem penger eller tiltak til investeringer for å få på plass verdikjeder, som mange i hydrogenmiljøet hadde håpet på.

Olje- og energiminister Tina Bru forsvarer dette med at regjeringen har prioritert hydrogen i redningspakkene, og sier videre at en strategi først og fremst ikke er et bevilgningsdokument, men en kartlegging av mulighetene.

Strategien skal legge rammene for satsingen, mens pengene, regelverkene og de konkrete tiltakene derimot kommer som en del av budsjettene i de kommende årene. Hydrogenstrategien vil med andre ord forklare hvordan regjeringen vil jobbe med hydrogen fremover. Greensight har gjennomgått noen av de internasjonale hydrogenstrategiene som er vedtatt eller som skal bli vedtatt. Les mer om dem her.


 

Tyskland øremerker €9 milliarder for hydrogenekspansjon

Det har blitt øremerket 9 milliarder dollar som en del av Tysklands korona-redningspakke for å utvide hydrogenkapasiteten i landet.

Tyskland ser for seg en kapasitet opp mot fem gigawatt innen 2030, for ytterligere ekspansjon på fem gigawatt innen senest 2040. Dette vil koste omkring 7 milliarder euro, mens de resterende to milliardene skal bli brukt til samarbeid med land som allerede har en effektiv hydrogenproduksjon.

Vi har ventet lenge på den tyske hydrogenstrategien, men nå sier myndighetene i Tyskland at den vil bli presentert innen kort tid. Partene har så langt ikke kommet til enighet på alle områder.


 

Hydrogen i stålproduksjon i Mo i Rana

Samme dag som regjeringen la frem hydrogenstrategien, kom Statkraft med nyheten om at de i samarbeid med stålprodusenten Celsa i Mo i Rana skal produsere hydrogen. Først skal det utredes en mindre produksjonsenhet for hydrogen, men aktørene har et mål om å få i gang en produksjonslinje i løpet av 2022.

Celsa har inngått en intensjonsavtale med Statkraft og Mo Industripark om å lage en verdikjede for hydrogen. Ovnen der stålet smeltes drives på fornybar energi fra vannkraft, men når stålet skal varmes opp igjen for å bli valset til nye produkter, brennes det karbonmonoksid og olje. Planen er at Celsa skal kunne produsere armeringsstål uten klimagassutslipp ved å bruke hydrogen. For å skaffe hydrogen vil aktørene etablere et anlegg som produserer hydrogen fra elektrolyse. Prosjektet har fått navnet «Hydrogen Hub Mo».


 

Et steg nærmere fossilfri stålproduksjon i industriell skala

Også i Sverige har de et ønske om å gjøre stålproduksjon grønnere. SSAB, LKAB og Vattenfall gikk i 2016 sammen for å danne initiativet HYBRIT med ønske om å revolusjonere stålproduksjonen. Nå går prosjektet videre til en ny fase der selskapene planlegger konstruksjonen av et demonstrasjonsanlegg i industriell skala og skal finne en egnet lokasjon. Konstruksjonen av anlegget skal etter planen gå i gang i 2023 og bli satt i drift i 2025.

De aktuelle områdene som undersøkes er Vitåfors industriområde i Gällivare kommune og Svartön industriområde i Luleå. Konsultasjon med offentlige etater vil begynne i juni og selskapene vil velge lokasjon i september 2020. Hensikten med prosjektet er å demonstrere fullskala produksjon med en kapasitet på én million tonn stål i året. Dette vil være omlag 20 prosent av LKABs totale kapasitet i Malmberget og halve produksjonskapasiteten til SSAB i Luleå. Målet er å være de første i verden til å produsere fossilfritt stål innen 2026.


 

Power-to-X-to-Power demonstrasjon i Frankrike

Gjennom HYFLEXPOWER-prosjektet, skal et nytt konsortium utvikle verdens første power-to-X-to-power-demonstrasjon i industriell skala. Det vil bli benyttet en avansert hydrogenturbin. Den planlagte lokasjonen er på Smurfit Kappa PRF sitt område i Saillat-sur-Vienne i Frankrike. Prosjektet startet i mai, med et overordnet mål om drift opp mot 100 prosent hydrogen innen 2023.

Hensikten med prosjektet er å vise at grønt hydrogen kan bli produsert og lagret, for deretter å bli blandet opp til 100 prosent med naturgassen som allerede blir brukt i kombinerte varme- og kraftverk. En oppgradert industriell gassturbin fra Siemens vil bli brukt til å konvertere lagret hydrogen til elektrisitet og termisk energi.

Konsortiet består av Engine Solutions, Siemens Gas and Power, Centrax, Arttic, German Aerospace Centre (DLR) og fire europeiske universiteter. Budsjettet til prosjektet er på 15,2 millioner euro, der den europeiske kommisjonen gjennom Horizon 2020 Framework Program for Research and Innovation gir støtte på 10,5 millioner euro.

HYFLEXPOWER project hydrogen

Ilustrasjon av prosjektet. Kilde: Siemens


 

£900 infrasturkturplan for gassnettverk i Storbritannia

Britiske operatører planlegger å investere 904 millioner pund for å gå over fra metan til hydrogen og biometan i det britiske gassnettverket. Det er landets fem gassnettverkoperatører som står bak: Cadent, National Grid, NGN, SGN og Wales & West Utilities.

Selskapene ønsker å utvikle en infrastruktur i løpet av de neste fire årene som en del av Storbritannias økonomiske gjenoppretting fra koronaviruset og landets langsiktige plan om dekarbonisering. I første omgang må planen godkjennes av myndighetene og energiregulator Ofgem, og det ventes en investeringsavgjørelse i juli.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Hydrogenstrategi Rotevatn Bru

Holder den norske hydrogenstrategien mål internasjonalt?

Hydrogenstrategi Rotevatn Bru

I morgen vil trolig den lenge etterlengtede norske hydrogenstrategien bli lansert av statsrådene Bru og Rotevatn. Greensight har gått gjennom noen av de internasjonale hydrogenstrategiene som allerede er vedtatt siste året eller skal vedtas i år for å bedre forstå hva som skal til for at Norge skal få en hydrogensatsning av internasjonalt kaliber.

 

Hydrogen er høyt på agendaen som en viktig nullutslippsløsning verden over. Utviklingen går hurtigtogfart og stadig flere land har lagt konkrete planer om satsning på hydrogen som en nøkkelteknologi for energiomstilling, og legger store summer i bordet for å få på plass verdikjeder for hydrogen. 

 

EU – En nøkkelteknologi for omstilling

EU er en av de viktigste aktørene for å drive fram hydrogen som nullutslippsløsning. EU lanserte nylig en historisk grønn tiltakspakke for å gjenoppbygge økonomien etter koronaepidemien. Denne er bygget rundt i EUs grønne giv, hvor rent hydrogen sammen med blant annet offshore vind spiller sentral rolle for å få til nødvendige utslippskutt i en rekke sektorer.

Det ventes i tillegg en hydrogenstrategi fra EU i løpet av sommeren, utkastet er nå på høring fram til 8. juni og lanseres trolig rundt 24. juni. Strategien skal vurdere hvordan man kan bruke hydrogen på nye måter, hvordan man produserer det konkurransedyktig i skala, og hvordan man kan fremskynde forskning og utvikling for å gi EU-basert industri en fordel i de globale markedene. EU favoriserer fornybart grønt hydrogen på lang sikt, fordi det skaper koblinger til kraftsektoren og kan brukes til balansering av nettet og kraftlagring, samt benyttes som råstoff for industri.

Ifølge lekkasjer fra tiltakspakken foreslår EU blant annet følgende tiltak for å sparke i gang utviklingen av en hydrogenøkonomi (fra Bloomberg):

  • Skalere opp ren hydrogenproduksjon til 1 million tonn per år gjennom mellom 5 milliarder euro og 30 milliarder euro støtte fra EUs Innovasjonsfond.

    • Dette inkuderer et pilotprogram for karbonbaserte differansekontrakter (CCfD), kontrakter som skal dekke gapet mellom faktisk pris på utslippstillatelser i EUs kvotehandelssystem og det det faktisk koster å kutte karbonutslippene. Hensikten er å oppmuntre til investering i hydrogen.

    • Man ser også på innføring av et anbudsprogram for 15 GW fornybar kraftkapasitet over to år.

  • Dobling av finansieringen for et hydrogeninitiativ under neste EU-budsjett til 1,3 milliarder euro og styrke samarbeidet med industrien.

  • Øremerking av mellom 2 milliarder euro og 4 milliarder euro i løpet av de neste to årene for å starte opp prosjekter som er støtteberettigede fra Innovasjonsfondet. Dette vil bli finansiert gjennom salg av karbonkvoter.

  • Øke investeringene i fornybar energi og hydrogeninfrastruktur gjennom et spesialfond administrert av Den europeiske investeringsbanken. Fondet foreslås å disponere 10 milliarder euro per år, hovedsakelig i form av lån.

I tiltakspakken ligger også forslag om et toårig 20 milliarder euros program som skal få fart på salg av nullutslippskjøretøy, og blant annet 2 millioner ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner innen 2025. Det foreslås også et 40-60 milliarder euros fond som skal støtte oppunder investeringer i nullutslippstog.

 

EU – Hydrogenallianse sikrer samarbeid

Samarbeid er sentralt i det videre arbeidet, og i mars ble det gjort kjent planer om å få på plass en «Clean Hydrogen Alliance» i løpet av sommeren. Dette er en del av EUs industrielle satsning, og er en bred allianse for å sikre hjemlig produksjon av ren gass nødvendig for å få omstilt Europa til et nullutslippsamfunn innen 2050. Denne modelleres etter den europeiske batterialliansen, som samlet mer enn 200 selskaper, nasjoner og forskningsinstitutter rundt arbeid med å bygge en industri for batteriproduksjon i Europa.

Det er verdt å merke seg at EU gjennomgående bruker begrepet «ren  hydrogen», dette sikter til både karbonfritt hydrogen produsert ved elektrolyse fra fornybar energi (grønt) og hydrogen produsert fra naturgass med karbonfangst (blått), selv om sistnevnte har et restutslipp av CO2.

Nederland – Godt i gang med satsning

Et av EU-landene som er ivrigst på hydrogensatsning er Nederland. Landet har allerede flere ambisiøse hydrogenprosjekt på gang i ulike sektorer, f.eks. har Rotterdam havn satt av et eget område for hydrogenproduksjon og NorthH2-prosjektet som planlegger å produsere hydrogen fra offshore vind.

Landet lanserte 30. mars sin nasjonale hydrogenstrategi, og planen er å sette av 35 millioner euro årlig fra 2021 for å få fortgang i implementeringen av hydrogen i landet.

Nederland sier de ønsker å benytte seg av sin “unike startposisjon” i gassverdikjeden for å bli verdensledende innen produksjon og bruk av grønt hydrogen, og sier at drivstoffet “kan bli en verdensomspennende vare”. De peker på at de gjennom sin store kjemiske industri har lang erfaring med håndtering av hydrogen og myndighetene mener de derfor er i en unik posisjon til å utvikle storskala hydrogeninfrastruktur, spesielt ved Rotterdam havn som sentralt knutepunkt for transport og industri og framtidig eksport.

Selv om strategien har et tydelig fokus på grønt hydrogen er utvikling av infrastruktur for blå hydrogen høyt prioritert for å redusere utslipp i industrien og bane vei for storskala utrulling av grønn hydrogenproduksjon. Derfor vil myndighetene tillate karbonlagring og fangst (CCS)-teknologi å konkurrere om subsidier fra 2020.

Strategien refererer til ulike energiscenarioer, og vektlegger at en fullstendig fornybar energitilførsel innen 2050 krever minst 30 prosent (og opp mot 50 prosent) av endelig energiforbruk fra energibærere i form av gass. Det er derfor viktig at denne gassen bidrar til minst mulig utslipp.

Tyskland – Grønt, eller innslag av blått?

En annen viktig pådriver for hydrogen i EU er Tyskland. Landets hydrogenstrategi er ennå ikke lansert. Den var forventet lansert i slutten av mai, men antas komme enten denne eller neste uke.

Koronakrisen har blant annet sørget for utsettelse, men fortsatte forsinkelser skyldes aller mest uenighet om strategien. Et av stridsspørsmålene er knyttet til spørsmålet til om blått eller grønt hydrogen. Der EU snakker om rent hydrogen, har den tyske regjeringen i et utkast til strategien signalisert at man kun ønsker grønt hydrogen, men det er fortsatt et stridsspørsmål som ikke er helt avklart. I tillegg er det uenighet i hvor stor grad man skal importere hydrogen, og hvor mye man skal utvide kapasiteten i Tyskland når etterspørselen øker. SD vil for eksempel ha 10.000 MW installert kapasitet i landet innen 2030 – dobbelt det den føderale regjeringen har signalisert tidligere.

Tyskland ser på hydrogen som «framtidens olje» og mener hydrogenet kan avkarbonisere både gassnettet og deler av industrien, både kjemisk- og metallindustri, i tillegg til andre sektorer som transport.

Portugal – Ambisiøs «nykommer»

Portugal lanserte nylig sin ambisiøse hydrogenstrategi. Landet, med en befolkning på størrelse med Sveriges, planlegger å gjøre hydrogen til en bærekraftig bærebjelke i landets energiomstilling. Portugal ønsker å avkarbonisere transportsektoren og industrien – sement, metallurgi, kjemikalier, gruvedrift, glass og keramikk ved bruk av hydrogen. Det planlegges også å etablere et samarbeidslaboratorium for FoU -aktiviteter rundt grønt hydrogen.

Regjeringen anslår at rundt 7 milliarder euro skal investeres i grønne hydrogenprosjekter innen 2030. Et av de største prosjektene, Sines, forventes å produsere rundt 1 GW hydrogen i 2030 og vil koste nær 3 milliarder å fullføre. Produksjonen skal baseres hovedsakelig på solenergi.

Portugal bruker i dag store mengder naturgass, og det er anslått at dette vil redusere importen av naturgass fram til 2030 med 300 to 600 millioner euro. Dette innebærer også at de har et omfattende gassnettverk som etter ombygging kan benyttes til hydrogen.

Australia – Over 2 milliarder i potten

I starten av mai annonserte Australia at de har satt av 2 milliarder NOK (300 mAUD) i et fond som skal støtte opp under hydrogenproduksjon. Dette kommer tillegg til den 460 millioner NOK (70 mAUD) store potten til forskning og utvikling av nye hydrogenteknologi som ble lansert i april.

Fondet bygger oppunder hydrogenstrategien som ble lansert i November 2019. Australia har store ambisjoner for bruk av hydrogen til å kutte utslipp nasjonalt og men også til eksport av hydrogen til Asia, land som Korea og Japan er avhengige av denne eksporten for å kunne få til utslippskutt.

Strategien fokuserer på å bygge opp hydrogenknutepunkt  – klynger av storskala etterspørsel etter hydrogen. Disse vil gi konkurransedyktig hydrogen innen transport, industri og gassfordelingsnettverk, og integrere hydrogenteknologier i deres elektrisitetssystemer.

Det har vært spekulert om grått og blått hydrogen inngår i potten, men det vil i såfall stride mot mandatet til Clean Energy Finance Coorporation som skal administrere midlene.

Hva med Norge?

Det fleste landene som har vedtatt strategier – også de som ikke er nevnt her, Japan, Sør Korea, Kina, Frankrike, USA etc. – har en bred tilnærming til hydrogen brukt i en rekke ulike sektorer. De fleste har lagt opp til en strategi tuftet på storskala produksjon i knutepunkt, gjerne knyttet til industri, som så utløser andre markeder innenfor f.eks. transport. Der Norge har en klar fordel er innenfor den maritime sektoren. 

Likevel – mens temperaturene steg før helgen helte regjerningen kaldt vann i blodet på næringen: Lanseringen av regjeringens 3,6 milliarders grønne krisepakke gav ingen hint om en storstilt satsning for å få fortgang i å bygge verdikjeder for hydrogen og få i gang storskala produksjon av hydrogen. Regjeringen foreslår at 2 milliarder i ekstrabevilgning til Enova, som skal gå til «å forsterke satsingen på teknologiutvikling innenfor for eksempel leverandørindustrien, maritim næring og fornybar energi». Det er også satt av 1 milliard til en «grønn plattform» som skal bygge et grønnere næringsliv, fra forskning til lansering av tjenester.

600 millioner går til andre tiltak, som styrking av blant annet grønn skipsfart, havvindsatsning og dermed forskningsrådprogrammet ENERGIX som får 120 millioner.

I morgen, under den nasjonale hydrogenkonferansen, får vi trolig det endelige svaret på om regjerningen har konkrete planer for utrulling av hydrogen i Norge. Da får vi vite om, og i hvor stor grad, de 2 milliardene til Enova er øremerket til innføring av hydrogen. Eller om det er opprettet andre hydrogenspesifikke bevilgninger som av en eller annen grunn ikke ennå er offentliggjort.

Det som er sikkert er at uten målrettet og tydelig satsning og større subisidier til å få opp verdikjeder kan det bli tøft å matche satsingen internasjonalt. 

 

Foto: OED/Scanpix  og Bjørn H. Stuedal