Hydrogen nyhetsbrev kart infrastruktur

Uke 17: Offshore hydrogen og samarbeid mellom lastebilgiganter

Hydrogen nyhetsbrev kart infrastruktur

I ukens nyheter kan du lese om den nye plattformen som utvikles av Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking og hvordan grønt hydrogen kan bidra til å redusere CO2-utslippene til industriklyngen i Humberside, Storbritannia. Vi ser også på samarbeid mellom lastebilgiganter og nye aktører i verdens første offshore hydrogenprosjekt.

FCHU JU lanserer Hydrogen Valley Platform

Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCHU JU) har lansert plattformen «Hydrogen Valley Platform» for å skape et globalt samarbeid og en plattform der man enkelt kan finne informasjon om store hydrogenprosjekter. Plattformen finner du her.

Plattformen kan brukes som et hjelpemiddel for utviklere av hydrogenprosjekter, og lanseringen er det første steget for innsamling, analysering og presentasjon av data. Det neste steget vil være å samle inn data fra prosjekter. Når FCHU JU har samlet inn data vil resultatene analyseres og publiseres.

Ved å fremme vekst og gjennomføring av hydrogenprosjekter, samt økte bevisstheten til beslutningstakere, håper FCHU JU plattformen vil lette overgangen fra fossil til grønn energi.


 

Mulighet for grønt hydrogen i industriklynge i Storbritannia

Som en del av prosjektet «Green Hydrogen for Humberside» vil ITM Power og Element Energy undersøke muligheten for og omfanget av å distribuere grønt hydrogen til store industripartnere i Humberside, Storbritannia.

Prosjektet vil føre til produksjon av fornybart hydrogen på gigawatt-skala som skal distribueres til energibrukere i industrien i Immingham, Humberside. Immingham har tilgang til fornybar elektrisitet fra havvind på flere gigawatt. På sikt vil det også være mulig å bygge flere titalls gigawatt med vindkraft for å produsere grønt hydrogen offshore. Dette gjør Immingham attraktiv som lokasjon for et hydrogenanlegg.

Humberside er Storbritannias største industriklynge etter CO2-utslipp (12,4 Mt av CO2 per år) og en avkarbonisering av klyngen vil være kritisk for å nå Storbritannias bindende mål om netto nullutslipp innen 2050. I forrige ukes nyhetsbrev kunne vi lese at fornybar energi var hovedkilden til elektrisitet for det første kvartalet av 2020 i Storbritannia. Grønt hydrogen kan bidra ytterligere til denne trenden. The International Renewable Agency (IRENA) har identifisert hydrogen som en av fem teknologsøyler som kan bidra til å kutte CO2-utslippet frem mot 2050.


 

Nel-elektrolysører til Frankrike

Nel har signert en rammeavtale med Lhyfe Labs for levering av opptil 60 megawatt med elektrolysører til Lhyfe Labs SAS i Frankrike. Avtalen følger en tidligere ordne for en elektrolysør på en million euro i mars, som vil bli brukt til å produsere grønt hydrogen for en flåte med busser i Bouin i Frankrike. Rammeavtalen dekker ytterligere 20 elektrolysører, som skal bli kjøpt over de neste fire årene. Den første elektrolysøren blir installert tidlig i 2021 ved en vindpark i Nantes, Frankrike.


 

Gasunie blir partner i verdens første offshore hydrogenprosjekt

Gasunie, et ledende selskap innen infrastruktur for energi, blir ny partner i PosHYdon pilot-prosjektet – verdens første offshore prosjekt for grønt hydrogen. PosHYdon integrerer tre energisystemer i den nederlandske delen av Nordsjøen: havvind, offshore gass og offshore hydrogen, som inkluderer et hydrogenanlegg på Neptun Energy sin Q13a-plattform.

Gasunie eier store rørsystemer for gass i Nordsjøen. Gjennom samarbeidet vil det på sikt være mulig å transportere hydrogen til fastlandet gjennom Gasunie sine rørsystemer. Elektrisiteten produsert fra havvind vil bli brukt til å drifte hydrogenanlegget på plattformen. Sjøvann blir demineralisert og omformet til hydrogen gjennom elektrolyse.

PosHydon piloten er et er intiativ av Nexstep og den nederlandske organisasjonen for vitenskapelig forskning (TNO) i samarbeid med industrien.


 

Hydrogenprosjekt i Ningxia, Kina

Det kinesiske selskapet Ningxia Energy Group har igangsatt byggingen av et pilotprosjekt i Ningxia-regionen til 198 millioner dollar. Elektrolysøren vil bruke 200 megawatt med solenergi for å produsere hydrogen. Den årlige produksjonen vil dermed ligge på 160 millioner normalkubikkmeter. Prosjektet inkluderer også en fyllestasjon i byen Yinchuan som kan levere 1000kg hydrogen per dag.  


 

Daimler og Volvo inngår samarbeid om brenselcelleproduksjon

To av Europas største lastebilprodusenter, Daimler Truck AG og Volvo Group, inngår et samarbeid for storskala produksjon av brenselceller. De har signert en uforpliktende avtale der de vil utvikle, produsere og kommersialisere brenselcellesystemer for tungtransport og andre brukere. Driften for samarbeidet vil foregå i Tyskland og Canada.


 

Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Mongstad industri mulighet for hydrogenproduksjon

Potensial for økt hydrogenproduksjon i Norge – gjennomgang av de to siste ukene

Mongstad industri mulighet for hydrogenproduksjon

Nyhetsbrevet er tilbake etter en liten påskeferie, og vi oppsummerer nyhetene fra de to siste ukene. Ikke alle har hatt ferie: Greensight har gjennomført en mulighetsstudie som viser at det mulig å utløse et hydrogenmarked i Norge og Sverige ved hydrogenproduksjon i Meråker. I ukens nyheter kan vi lese flere norske saker, og det er ikke bare i Trøndelag man kartlegger mulighetene for hydrogenproduksjon. Til slutt ser vi på noen internasjonale nyheter og gir deg svaret på hvordan emojier kan promotere hydrogenteknologi.

Stiftelse av hydrogenselskap i Meråker

Arbeidsutvalget for hydrogen i Meråker har invitert til stiftelsesmøte for et nytt selskap, Meråker hydrogen AS. Rådmannen skriver i saksframlegget at teknologien er framtidsrettet, og den kan tilføre Meråker nye arbeidsplasser den dagen prosjektet blir realisert.

En studie fra Greensight har vist at det er mulig å opprette verdikjeder for hydrogen i Sverige og Norge basert på konkurransedyktig hydrogen fra Meråker kommune i Trøndelag. Den aktuelle lokasjonen for hydrogenproduksjon er en gammel smelteverkstomt på Kopperå som Meråker næringspark disponerer.

Meråker kommune har et betydelig kraftoverskudd fra vannkraftproduksjon. I dag blir kraften eksportert til resten av Trøndelag, men begrensninger i overførings- og innmatingskapasitet på linjenettverket fører til at kraft går tapt. Greensight sine analyser har vist at det bør etableres en produksjonskapasitet på minimum fire til fem tonn/døgn (~10MW) for å kunne produsere konkurransedyktig hydrogen.

Både E14 og Meråkerbanen mellom Trondheim og Östersund går gjennom Meråker kommune. På norsk side har Trøndelag fylkeskommune planer om utslippsfrie hurtigbåter, i tillegg til at landtransportsektor, tog og havbruksnæring er aktuelle aktører Det kanskje mest interessante potensialet er likevel levering til svensk side. I Jämtland er det stor interesse for hydrogen, der et konkret prosjekt er aktuelt: Baneeier av Inlandsbanan vurderer hydrogen som et aktuelt drivstoff, noe som vil gi et døgnforbruk på 15 tonn H2. Inlandsbanan passerer gjennom nevnte Östersund, 180km fra Meråkerbanen fra Kopperå. Dette stiller Kopperå i en god posisjon som framtidig leverandør av hydrogen til Inlandsbanan.

hydrogen meråker

Kart over det aktuelle området for hydrogenproduksjon.


 

Kan trenge 80 MW til hydrogenproduksjon på Vestlandet

Et konsortium bestående av BKK, Equinor og Air Liquide planlegger å levere hydrogen til hurtigbåter, ferger, containerskip og cruiseskip på Vestlandet. BKK Nett har i den forbindelse bestilt en nettkapasitet på 30MW på Mongstad i Lindås kommune nord for Bergen. Målet er å kunne starte levering av hydrogen i Bergensområdet i 2024. Prosjektet er nå i konseptvalgfasen.

Nettkapasiteten på 30MW er bare en start, og konsortiet ser på muligheter for å skalere opp kapasiteten til 80 MW i løpet av noen år. 80 MW med 8000 brukstimer vil utgjøre et årlig forbruk på over 600 GWh.

Bergen regnes som en godt egnet lokasjon for hydrogenproduksjon ettersom den maritime aktiviteten er stor i byen. Konsortiet vurderer også om Husnes i Kvinnherad kommune kan være egnet for produksjon. På sikt er målet å transportere hydrogenet i flytende form i containere med skip til både Trondheim, Stavanger, Oslo og andre steder for videre distribusjon til kunder.


 

Utredelse for solcelleanlegg på NEL-bygg

Herøya Industripark AS har igangsatt et forprosjekt som skal undersøke om det er mulig og lønnsomt å bygge et solcelleanlegg på taket av bygget der NEL skal starte pilotanlegg for elektrolyseproduksjon i 2021. Anlegget har potensiale til å produsere nok energi til å drifte en av NELs produksjonslinjer. Det er Sweco som skal gjennomføre forstudiet.

Taket på NEL-byggene har et areal på omtrent 15 000 kvadratmeter. Sweco skal vurdere om bygget er egnet for et solcelleanlegg, komme med forslag til tekniske løsninger og se på økonomien i prosjektet. De begynner arbeidet med rapporten etter sommeren, og rapporten forventes ferdigstilt i løpet av et par måneder.

Selve solcelleanlegget kan bli mellom 10 000 og 11 000 kvadratmeter og vil bli et av de største solcelleprosjektene i Norge. NEL skal produsere hydrogenelektrolysører, utstyr som produserer hydrogen, i det aktuelle bygget.

NEL-bygget vil være et pilotprosjekt. Dersom prosjekter er vellykket, har Herøya Industripark mellom 40 og 50 tusen kvadrat med takflater som potensielt kan bli benyttet til energiproduksjon.

NEL-bygg hydrogen elektrolysør solcelle

Taket av NEL-bygget i Herøya Industripark AS. Kilde: Herøya Industripark AS


 

Godkjent utbyggingsplan for Hywind Tampen

Olje og energidepartementet har godkjent utbyggingsplanen for havvindprosjektet Hywind Tampen i Nordsjøen. Dette vil bli verdens største og Norges første anlegg for flytende havvind. Planlagt installasjonsstart er våren 2022, med oppstart av strømleveranser senere samme år.

Vindparken vil ligge 140 kilometer fra land, mellom Snorre- og Gullfaksplattformene, med havdyp på 260 til 360 meter. Omlag en tredel av gasskraften på plattformene skal erstattes med fornybar vindkraft. Det vil bli installert 11 flytende vindturbiner på åtte megawatt hver. Dette vil gi en reduksjon på 200 000 tonn CO2 årlig.

Totale investeringer for prosjekter er anslått til å være 4,8 milliarder kroner. Enova vil betale 2,3 milliarder av dette, mens Næringslivets NOx-fond støtter prosjektet med 566 millioner kroner. Selskapene som deltar i prosjektet er Equinor Energy AS, Petoro AS, OMV (Norge) AS, Idemitsu Petroleum Norge AS, Wintershall Dea Norge AS og Vår Energi AS.


 

Fornybar energi hovedkilden til elektrisitet i Storbritannia

Fornybar energi var Storbritannias hovedkilde til elektrisitet i det første kvartalet av 2020. Fornybarandelen var på hele 45 prosent av all elektrisitetsproduksjon og slår dermed den fossile elektrisitetsproduksjonen, som inkluderer kull og gass.

Gasskraftverk og kull produserte henholdsvis 29,1 og 3,7 prosent av elektrisiteten. De resterende andelene kom fra kjernekraft (15,3 prosent) og import (7,3 prosent). Flere faktorer bidro til at fornybarandelen var størst i første kvartal. Værforholdene har vært gode for produksjon fra vindenergi, samtidig som koronapandemien har ført til en nedgang i etterspørsel av elektrisitet i mars. Likevel viser trenden og ytterligere utbygging av havvind at energimiksen for første kvartal etterhvert vil bli den nye normalen.


 

Koreas første demonstrasjonsanlegg for flytende hydrogen

Doosan Heavy Industries & Construction og Changwon Industri Promotion Agency har inngått et samarbeid for å bygge et demonstrasjonsanlegg for flytende hydrogen sør i Changwon. Anlegget vil produsere fem tonn flytende hydrogen og vil koste 1,8 millioner dollar.

For å få hydrogen fra gass til flytende form, må det kjøles ned til 253˚C i en kompleks prosess. Flytende hydrogen har mye høyere energitetthet enn hydrogen på gassform, som gjør at det kreves et mye mindre volum for den samme energimengden.


 

Installasjon av 10MW Elektrolysør i Australia

Stanwell Corporation planlegger å installere en 10 MW eller større hydrogenelektrolysør i Rockhamton, Australia. Installasjonen skal bygges i nærheten av et eksisterende kraftverk som gir muligheter til hydrogenproduksjon på stedet.

Prosjekter inkluderer en studie som vil undersøke om Stanwell kan bruke elektrolysøren til å produsere hydrogen på en måte som er økonomisk og teknisk gjennomførbar. Selv om elektrolysøren vil bli lokalisert ved et eksisterende kraftverk, vil det bli brukt grønn elektrisitet gjennom en kraftkjøpsavtale eller ved elsertifikater.

Studien vil også se på kommersielle muligheter for hydrogen, blant annet flytende hydrogen, salg av gass og hydrogen i gassturbiner eller brenselceller for elektrisitetsproduksjon. Nærheten til Gladstone havn gjør det mulig å levere hydrogen nasjonalt og internasjonalt.


 

70 millioner australske dollar til hydrogenprosjekter

Det satses på fornybar energi i Australia, og nå støtter energiministeren fornybar energi til hydrogenindustri. Selskaper som utvikler hydrogenprosjekter i kommersiell skala kan få tilgang til opptil 70 millioner australske dollar fra det offentlige. Kriteriet er at de bruker fornybar energi til å prosjektene.

Hydrogen er blitt valgt som en prioritert i myndighetenes veikart for teknologiske investeringer. Veikartet skal bidra til reduksjon av karbon og er en del av landets forpliktelse til Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen med 1,5 grader.


 

Resirkulering av brenselceller

Per i dag er det ingen industrielle resirkulasjonsprosesser for brenselceller. Gjennom prosjektet «BReCycle» skal et forskningskonsortium anført av Fraunhofer IWKS utvikle et resirkulasjonskonsept for PEM brenselceller. PEM brenselceller brukes allerede i dag i hydrogendrevne biler og består av verdifull teknologi. Det vil være nødvendig å resirkulere brenselcellene når den tid kommer.

Konsortiet består av Fraunhofer IWKS, Proton Motor Fuell Cell GmbG, MAIREC Edelmetallgesellschaft mbH, Electrocycling GmbH og KLEIN Anlagenbau AG. Gjennom prosjektet skal konsortiet utvikle en resirkulasjonssyklus spesielt tilpasset PEM brenselceller. Hensikten med prosjektet er å utvikle et konsept som er bærekraftig, økonomisk effektiv og som bevarer mesteparten av råmaterialene.


 

Emojier kan promotere hydrogenteknologi

Emojier har kommet for å bli, og det finnes tusenvis av figurer som kan bruke i tekstmeldinger og i sosiale medier. Det som derimot ikke finnes enda, er hydrogen-relaterte emojier. Det er nå igangsatt en underskriftkampanje som ber Google, Facebook, Microsoft og Apple om å lage nettopp slike emojier. Argumentene er at emojiene kan skape nysgjerrighet i sosiale medier, promotere ideer og gi økt oppmerksomhet til hydrogenteknologier. Kunne du tenke deg å bruke hydrogenemojier? For å signere, klikk her.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

hydrogen meråker

Hydrogenproduksjon på Meråker kan utløyse hydrogenmarknad i Norge og Sverige

hydrogen meråker

 

Studie frå Greensight viser at det er mogleg å oppretta verdikjeder for hydrogen i Sverige og Norge basert på konkurransedyktig hydrogen frå Meråker kommune i Trøndelag.

Moglegheitstudien er gjennomført på oppdrag frå Meråker Næringspark og andre lokale samarbeidsaktørar. Den aktuelle lokaliteten er Elkem si gamle smelteverkstomt på Kopperå, som næringsparken no disponerer. Tomta er stor, har all nødvendig infrastruktur lett tilgjengeleg, og det er gjennom studien ikkje identifisert spesielle sikkerheitsutfordringar mtp. hydrogenproduksjon på denne tomta. Gjennom Meråker kommune går både E14 og Meråkerbanen mellom Trondheim og Östersund. Jernbana passerer like inntil næringstomta på Kopperå, og hadde tidlegare sidespor inn på smelteverksområdet.

hydrogen produksjon meråker Mons Ole Sellevold

Mons Ole Sellevold fra Greensight presenterer moglegheitstudien for kommunestyret i Meråker, januar 2020.

Kraftoverskudd

Meråker kommune har eit betydeleg kraftoverskudd frå den store vasskraftproduksjonen i kommunen. Dette gjorde seg særleg gjeldande etter at smelteverket på Kopperå blei lagt ned i 2006. Krafta blir derfor i dag heller eksportert til resten av Trøndelag, men på grunn av begrensningar i overførings- og innmatingskapasitet i linjenettet går noko av denne krafta tapt, både som flaumtap og overføringstap. Det er derfor av lokal og samfunnsøkonomisk interesse å finna andre lokale brukarar av denne «innestengde» krafta, og det opnar potensielt for gunstige kraftprisavtalar.

Men det er ikkje nok med god infrastruktur og tilgang på billeg kraft, ein treng òg ein marknad med sluttbrukarar av hydrogen, og helst éin større avtakar som står for størstedelen av forbruket, for å sikra forutsigbarheit.

Konkurransedyktig hydrogen

For å klara å produsera konkurransedyktig hydrogen på Kopperå har Greensight sine analysar (pre korona) vist at det bør etablerast ein produksjonskapasitet på minimum 4 – 5 tonn/døgn (~10 MW). Eit ev. lokalt H2-forbruk i Meråker vil aldri kunna bli så stort. Greensight har derfor gjennomført ein grundig studie av det potensielle H2-forbruket i heile «nedslagsfeltet» til Meråker. Dette inkluderer naturleg nok store delar av Trøndelag, men sidan Meråker ligg like ved svenskegrensa har me òg sett på marknadspotensialet på svensk side, i Jämtland. Og det er nettopp dette som viser seg å kunna bli det store konkurransefortrinnet til eit produksjonsanlegg i Meråker.

Hurtigbåtar kan sikra større hydrogenmarknad i Trøndelag

På norsk side er det særleg Trøndelag fylkeskommune sine planar om utsleppsfrie hurtigbåtar som peikar seg ut som den største og mest aktuelle framtidige enkeltbrukaren av hydrogen. Her er behovet estimert til inntil 4 tonn/dag. Andre aktuelle aktørar på norsk side er sjølvsagt landtransportsektoren (både privat, kollektiv og næring), tog (Trønder- og Nordlandsbanen), havbruksnæringa m.fl. Dei sistnemnde aktørane representerer samla sett eit stort H2-volum, men består derimot av mange små enkeltforbrukarar som gir relativt liten forutsigbarheit, og mindre moglegheit for større enkeltleveransekontraktar. Desse bør derfor heller sjåast på som ei potensiell oppside som kan gi eit meirsal i ein sekundær marknad, då marginalkostnadane ved å auka H2-produksjonen er liten når anlegget først er på plass.

Norsk hydrogen og laks på Inlandsbanan?

Det kanskje mest interessante potensialet er likevel levering til svensk side. I Jämtland er det stor interesse for hydrogen, og det er spesielt eitt konkret prosjekt som peiker seg ut. Gjennom heile innlands-Sverige går Inlandsbanan. Denne er lite brukt i dag, men det er eit stort behov for å auka godstrafikken (malm, stål, tømmer og norsk laks) på denne bana i åra som kjem. Strekninga er ikkje elektrifisert, og det er av baneeigar vurdert å vera for dyrt og tidkrevjande å etablera elektrifisering. Det er i tillegg uttalt at tradisjonell dieseldrift ikkje vil bli aktuelt/akseptert, av klimaomsyn. Baneeigar vurderer derfor hydrogen som framtidig føretrekt drivstoff på banestrekninga, og estimerer eit potensielt døgnforbruk på 15 tonn H2. Inlandsbanan passerer gjennom Östersund, som igjen ligg 180 km (2,5 h) langs Meråkerbanen frå Kopperå. Dette stiller Kopperå i ein god posisjon som framtidig leverandør av hydrogen, på jernbane, til Inlandsbanan.

For å kunna realisera eit større produksjonsanlegg på Kopperå er det nødvendig med forutsigbarheit i kraftleveranse og kraftpris, samt langsiktig leveringsavtale med ein eller fleire større avtakarar. Det ligg òg eit stort potensiale for levering til mindre aktørar i ein sekundærmarknad.

Treng du hjelp til å evaluere og sette i gang hydrogenprosjekt? Greensight har lang erfaring med å jobbe med heile verdikjeden – frå kraftproduksjon til sluttbrukar og kan gi råd om forretningsmodellar og strategi. Kontakt: greensight@greensight.no

Meld deg på nyheitsbrevet vårt HER.

Grønt hydrogen kan kutte klimagassutslippene med 34 prosent – gjennomgang av uken som gikk

klimagassutslipp industri

Flere av sakene i ukens nyheter handler om åpning eller bygging av hydrogenanlegg som skal produsere grønt hydrogen. I Østerrike har de derimot prøvd seg på et litt annerledes prosjekt der en hydrogendrevet snøskuter er en del av prosjektet. I den første nyhetssaken skal vi få svar på hvordan grønt hydrogen kan kutte klimagassutslippene med 34 prosent.

Grønt hydrogen kan kutte klimagassutslippene med 34 prosent innen 2050

BloombergNEF la denne uken fram rapporten «Hydrogen Economy Outlook». Hovedkonklusjonen er at grønt hydrogen kan kutte globale klimagassutslipp fra fossile brensler og industri med 34 prosent innen 2050. De begrunner dette i at kostnadene for elektrolyseteknologi har falt med 40 prosent i løpet av de siste fem årene, men at det vil være nødvendig med klimapolitikk for å redusere kostnadene ytterligere.

Det vil si klimapolitikk som bidrar til utvikling av grønn teknologi gjennom subsidier. Rapporten mener myndighetene må subsidiere slike prosjekter med 150 millioner dollar innen 2030 for å få en vekst innen grønn industri. Karbonprisen har stupt som en følge av koronapandemien. Det er viktig at denne er høy for at hydrogen skal være konkurransedyktig med fossil energi.

Hydrogen kan i tillegg dekke 24 prosent av energibehovet innen 2050. BloombergNEF anslår at det vil være nødvendig med en investering på over 11 billioner dollar innen produksjon, lagring og infrastruktur.


 

Hydrogendrevet snøskuter i alpinturismen

I Østerrike har et konsortium anført av kanadiskeide BRP-Rotax presentert en snøskuter som bruker grønt hydrogen som drivstoff. Snøskuteren er en del av prosjektet «HySnow» som strekker seg over fire år. Selskapene har i tillegg utviklet fyllestasjonen «SolarHub» som både produserer og lagrer hydrogen. Hydrogen blir produsert fra solenergi og gjennom prosjektet ønsker konsortiumet å utforske mulighetene for å dekarbonisere vinterturismen.

I sommerhalvåret kan SolarHub brukes av andre kjøretøy og generere elektrisitet. Stasjonen kan produsere opp til 52kg hydrogen per dag. I tillegg kan spillvarmen brukes til oppvarming.

Konsortiet består også av de østerrikske selskapene Fronius International, HyCentA Research, instituttet for elektriske målinger og signalprosessering ved TU Graz, ECuSol og vintersportoperatøren Hinterstoder-Wurzeralm Bergbahnen og det tyske selskapet ElringKlinger.

Foto snøskuter som går på grønt hydrogen

Snøskuteren fra HySnow-prosjektet. Kilde: BRP-Rotax GmbH&CoKG


 

Verdens største anlegg for grønn hydrogenproduksjon har åpnet

Fukushima åpnet tidligere denne måneden et enormt anlegg som vil produsere grønt hydrogen fra solenergi. Fukushima Hydrogen Energy Research Field (FH2R) ble ferdigstilt 7.mars i byen Namie. FH2R, som har vært under konstruksjon siden 2018, har blitt konstruert med et produksjonsanlegg på 10 MW. Dette overtar tronen som verdens største etter Verbunds 6 MW anlegg som åpnet i Linz i Østerrike i fjor. Den soldrevne hydrogenstasjonen i Fukushima kan produsere nok gass til å fylle 550 brenselcellekjøretøy per dag. Hydrogen som produseres på området vil også brukes til å gi energi til stasjonære brenselcellesystemer og til mobilitetsenheter. Hydrogen skal produseres og lagres basert på tilbud og etterspørsel i markedet.

Anlegget er etablert av et konsortium bestående av Toshiba Energy Systems & Solutions Corporation (Toshiba ESS), Tohoku Electric Power Co. og Iwantani Corporation, i tillegg til Japans nye organisasjon for energiutvikling og industriell teknologi (NEDO).


5 GW hydrogenanlegg i Mongolia

10 MW er verdens største nå, men vil bli en lilleputt ved siden av det 5 GW store anlegget det kinesiske energiselskapet Bejing Jingneng planlegger. De har annonsert at de skal investere tre milliarder dollar i et sol- og vindkraftanlegg som bruker hydrogen til lagring av energi. Anlegget vil bli bygget i Mongolia. I samme området planlegger China General Nuclear Power Group å bruke 2,5 milliarder på et solenergianlegg og en vindpark.

Bejing Jingneng vil starte konstruksjonen av sitt anlegg denne måneden, og det skal etter planen stå ferdig til neste år. Når anlegget er i full drift vil det produsere mellom 400 000 og 500 000 tonn med hydrogen per år.


Verdens største brenselcellefabrikk

Det kinesiske selskapet Weichai Holding Group har åpnet verdens største brenselcellefabrikk i byen Weifang i Shandong. Fabrikken kan produsere 20 000 enheter i året.

Motorene vil bli levert til bilprodusenter som vil bruke dem i den offentlige transportsektoren. Konstruksjonen av fabrikken startet i 2018. Weichao har 200 hydrogenbusser i Weifang, Liaocheng, Jining, Jinan og andre byer i området.


Hydrogenanlegg i Tyskland

Det startes også bygging av nye anlegg i Europa. APEX Energy Teterow har startet byggingen av et hydrogenanlegg i Rostock-Laage i Tyskland. Åpningen av anlegget vil være i juni, samtidig som selskapet feirer sitt 20års jubileum. Anlegget vil ha en elektrolysør med en kapasitet på 2MW, sitt eget lagringssystem, en brenselcelle, et varmekraftverk og en fyllestasjon.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Du kan melde deg på vårt nyhetsbrev her. Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no