Grønn energi kan være vinneren av oljepriskrigen – gjennomgang av uken som gikk

Grønn energi

I ukens nyheter kan du lese om hvordan grønn energi kan være vinneren av oljepriskrigen og hvordan forurensningen har utviklet seg i Kina. Satsing på hydrogendrevne lastebiler i Japan og hvordan ølbrygging kan føre til hydrogenproduksjon i Australia er andre nyheter som vi skal innom. Til slutt ser vi på en negativ og en positiv norsk nyhet.

 

Kan grønn energi være vinneren i oljepriskrigen?

Dersom oljeprisen forblir kronisk lav, under 35 dollar fatet, vil fornybare prosjekter lettere konkurrere med olje og gass. Dette kommer frem i rapporten “Could clean energy be the winner in the oil price war?” av analyseselskapet Wood Mackenzie. Det vil være en gylden mulighet for selskaper med god økonomi å investere i fornybart, og grønne prosjekter vil være konkurransedyktige med olje- og gassprosjekter. Investering i grønn energi kan sikre overlevelse for olje- og gass-selskaper i den grønne omstillingen.

Historisk er det ikke korrelasjon mellom oljepris og investering i fornybart, og Wood Machenzie mener at den globale veksten innen fornybar energi ikke vil bli påvirket av oljeprisfallet. Samtidig kan prisfallet føre til at færre olje og gass-selskaper vil investere i nullutslippsteknologi i tiden fremover. Kombinasjonen av oljeprisfallet og koronapandemien kan også føre til at grønne prosjekter blir forsinket.


 

Kina på bedringens vei?

Som nevnt i forrige ukes nyheter, påvirker koronapandemien klimagassutslipp verden over. Denne uken har vi en økning i forurensning over Kina. Dette kan tyde på at landet er på bedringens vei fra viruset. Satellittene måler utslipp av nitrogendioksid, som hovedsakelig kommer fra kraftverk, industri og veitrafikk. Alle disse er gode indikatorer på økonomisk aktivitet.

Corona korona Covid 19 air pollution

Luftforurensningen i Kina har gått opp igjen sammenlignet med forrige måned. Satellittbildet viser utslipp av nitrogendioksid. Kilde: ESA, Sentinel 5P


 

Utvikling av hydrogenlastebiler i Japan

Tungtransport står for rundt 60 prosent av karbondioksidutslippene fra kommersielle kjøretøy i Japan. Nå går Toyota og Hino Motors sammen for å utvikle en hydrogendrevet lastebil for tungtransport. Toyota og Hino er ikke de eneste selskapene som ser potensialet for hydrogen innen transport. Mitsubishi Fuso Truck and Bus Corporation (MFTBC), en av Asias ledende produsent av kommersielle kjøretøy, annonserte 26.mars en visjon der de ønsker at alle nye kjøretøy for det japanske markedet skal være CO2-nøytrale innen 2039.

Lastebilen til Toyota og Hino skal utvikles på Hino Profia og vil utnytte teknologiene til de to selskapene. Selskapene ønsker å redusere CO2utslippene innen 2050. Drivverket vil bestå av to av Toyota sine Fuel Cell stacks. Toyota og Hino mener hydrogen er en viktig energibærer for fremtiden. De har jobbet sammen for å utvikle teknologi for brenselcellekjøretøy i over 15 år. De vil med dette samarbeidet styrke forholdet ytterligere. 

I tråd med visjonen har MFTBC målsetting om å produsere brenselcelle-lastebiler innen utgangen av 2020. MFTBC avduket i 2019 Vison F-CELL, en hydrogendrevet lastebil. Denne har blitt videreutviklet til konseptet eCanter F-Cell.


 

Fra øl til hydrogen i Australia

SwitcH2, et selskap bestående av universitetsstudenter fra NSW, ønsker å utnytte prosesser som produserer spillvann. De tester en oppfinnelse som kan produsere hydrogen ved å bruke spillvann fra ølbrygging. SwitchH2 bruker en katalysator som kan oksidere organiske stoffer i spillvann.

Bryggeriene bruker vanligvis store summer for å rense spillvannet. Ved å utnytte spillvannet til å produsere hydrogen, blir vannet en ressurs som bryggeriene kan spare penger på. For hver liter øl gir det fire liter spillvann. De 600 bryggeriene i Australia produserer to millioner liter øl og dermed ti millioner liter spillvann. Energi er en av de største driftskostnadene for et bryggeri. Dersom bryggeriene klarer å omdanne spillvann til hydrogen kan de produsere sin egen energi. Spillvarme fra hydrogenproduksjonen kan også benyttes.


 

Andmyran kraftverk får ikke utsatt frist

Andmyran kraftverk har fått nei til utsettelse av frist for idriftsettelse og forlengelse av konsesjonstiden for Andmyran vindkraftverk. I tillegg til vindkraftverket som skulle produsere 400GWh i året, hadde investorene også planer om hydrogenproduksjon på Andøya. Oppdatert og ny kunnskap om myr og dens betydning for klimaet har vært utslagsgivende i beslutningen. Det ser dermed ut som avslaget betyr kroken på døren for prosjektet.

NVE ga i 2006 Andmyran Vindpark AS konsesjon til å bygge og drive Andmyran vindkraftverk med installert effekt på 160MW. Andmyran søkte om å endre den fastsatte fristen i konsesjonen for idriftsettelse fra 31.desember 2020 til 31.desember 2021, i tillegg til å forlenge konsesjonstiden fra 31.desember 2045 til 31.desember 2051. 25.mars 2020 skriver derimot olje- og energidepartementet i en pressemelding at de har omgjort NVEs vedtak om å utsette fristene.


 

Hynion tar over hydrogenstasjon i Sverige

Hynion har signert en avtale med Woikoski om å kjøpe selskapets hydrogenstasjon i Gøteborg. Stasjonen ble åpnet i 2015, men har vært stengt det siste året. Stasjonen vil bli oppgradert før den settes i drift. Hynion overtar også en annen stasjon som Woikoski har bygget i Finland. Denne stasjonen vil bli flyttet til Sverige, men endelig plassering er ikke bestemt. Hynion har nå totalt fire hydrogenstasjoner: to i Sverige og to i Norge.


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Greensight Hydrogen Economics Tool – profitable hydrogen business models.

hydrogen economics tool

Understanding how to get the most out of investments in zero emission solutions is maybe more important than ever, and our Hydrogen Economics Tool has you covered.

Greensight continue to work with hydrogen and forecasting production costs as industries, markets, and technologies develop and change.

We have developed Greensight Hydrogen Economics Tool for use in calculating hydrogen production prices and required sales prices to realize real business models that are profitable and sustainable.

 

What this tool does:

The Hydrogen Economics Tool enables us to calculate, visualize, and evaluate hydrogen production prices from a total value chain aspect using specific inputs relevant to the case analysed. The tool works for hydrogen in both compressed and liquefied states and for on-site or distributed use.’

How it works:

Specific data inputs relevant to the project such as required hydrogen outputs in the short and longer term, technical aspects, equipment costs, operating costs and electricity prices are gathered together into a techno-economic model.
The model calculates the specified results such as cash flow, ROI, payback period, cost per kg H2 by category and displays it in both numerical and graphical representations for further analysis.

What this tool enables:

Feasibility Analysis:

The tool enables fast feasibility analysis of different hydrogen production plants so that business’ can identify best opportunities available today and to strategize to develop opportunities for tomorrow.

Detailed analysis:

The tool enables detailed results on each aspect of the hydrogen production value chain allowing decision makers to identify and focus their efforts on the aspects that are both influenceable and important in order to realize the best results.

Comparability:

The tool enables directly comparable results and analysis of different investments, production plant setups.

Specific:

Often hydrogen calculations are done with rules of thumb; such as electricity is 80% of the cost of hydrogen or maintenance is 5% of the initial capital cost. The Hydrogen Economics Tool uses specific real-world inputs to simulate actual results on specific cases.

Modularity:

The tool has add-inns to integrate sale of excess heat and oxygen from the electrolysers.

 

Who can benefit from the use of this tool?

 

Hydrogen consumers (current or prospective) who are looking to understand the cost of producing hydrogen for their own use or for use in negotiations with hydrogen suppliers.

Hydrogen producers who want to understand the true cost of hydrogen production and investigate different business cases and understand trade-offs between investments in different designs.

Energy producers who have VRE (Variable Renewable Energy) and want to take control of the variability of electricity production through the use of hydrogen to optimize time of electricity production.

Interested in learning more about our Hydrogen Economics Tool? Chat with us now or send us an email, we would love to hear from you!  Email: greensight@greensight.no

 

Follow us on LinkedIn and Facebook!

Utslipp, korona og hydrogen – en gjennomgang av uken som gikk

utslipp korona corona grønn omstilling hydrogen

Koronaviruset sprer seg, og forrige uke kunne vi se at det natulig nok påvirker nyhetsbildet for fornybarsektoren. Her kan du lese om hvordan redningspakker kan akselerere den grønne omstillingen og hvordan korona påvirker utslipp og grønn energi. Til slutt ser vi på noen positive hydrogen-nyheter fra Australia og Tyskland.

 

 

Historisk mulighet til å akselerere den grønne energiomstillingen.

IEA-leder Fatih Birol mener politiske og finansielle ledere nå har en historisk mulighet til å akselerere den grønne energiomstillingen. Birol har oppfordret politiske og globale økonomiske ledere til å utforme bærekraftige redningspakker som fokuserer på å investere i ren energiteknologi og en overgang vekk fra fossile brensler.

Birols kommentar utdyper et innlegg han postet på LinkedIn lørdag 14.mars, som også har blitt publisert på IEA sine sider. Verden over lager myndighetene redningsplaner for å møte de økonomiske skadene som følger av koronaviruset. Det er disse redningspakkene IEA mener gir en gylden mulighet til å sikre en sikker og bærekraftig energiframtid. I innlegget presenterer Birol sentrale punkter. Myndighetene kan gjøre ren energi mer attraktiv for private investorer ved å gi garantier og kontrakter for å redusere finansiell risiko. Nedgangen i oljemarkedet vil undergrave den grønne energiovergangen. Nedgangen gir også gode muligheter for å fjerne subsidier til fossilt brensel. IEA estimerer at det årlige forbruket av fossil brensel-subsidier er verdt 400 milliarder USD på verdensbasis, der 40% gjør det billigere å produsere oljeprodukter.

Kina er den globale hovedkilden til produksjon av mange energiteknologier som solcellepanel, vindturbiner og batterier for elektriske biler. Derfor truer koronaviruset utbygging av fornybar energi i andre deler av verden. Bihol ønsker at myndighetene griper muligheten til å akselerere energiovergangen istedenfor å la korona-krisen være et hinder.


 

Utslipp og korona

Koronaviruset som herjer gir store endringer i utslipp verden over. Flere land er i lockdown og virkningene kan man se fra verdensrommet. Satellitter registrerer eksosrørutslipp fra biler og lastebiler, brensel av fossilt i kraftverk og andre industrielle aktiviteter. Det er en stor nedgang i forurensning over Kina og Italia gjennom perioden korona har vært påvist i landene.

Eksperter sier at nedgangen i Italia mest sannsynlig kommer av nedgang i bilbruk, ettersom satellittene registrerer stor reduksjon i nitrogendioksid. Det forventes også at forurensningen reduseres ytterligere ettersom konsentrasjonen i atmosfæren enten oppløses eller blir absorbert.

Corona korona Covid 19 air pollution

Luftforurensingen i Kina har gått betraktelig ned de siste mnd. Satelittbildet viser utslipp av nitrogendioksid. Kilde: ESA, Sentinel 5P


 

Korona påvirker grønn energi og elektriske biler

Koronaviruset har tvunget energianalytiker BloombergNEF til å senke forventningene for sol, batteri- og elektrisk kjøretøy-markedet. Analysefirmaet offentliggjør nye estimater på hvilke effekter COVID-19 vil ha på markeder for fornybar elektrisitet, elektriske kjøretøy, oppvarming, kjøling og sirkulærøkonomi.

BloombergNEF har kuttet prognosen for solenergi-etterspørsel i 2020 med 16%, ettersom solenergiproduksjonen er sterkt avhengig av Kina. Forsyningskjeden fra Asia fører også til at de reduserer den originale prognosen for elektriske biler med 4%.


 

Første australske anlegg som leverer hydrogenblandet gass

Australian Gas Networks (AGN) eier distribusjonsnettverk i hele Australia. Nå skal de konstruere et anlegg i Gladstone, Queensland, Australia, som skal levere opp til 10% blandet hydrogen over hele byen.

Prosjektet vil koste 2,6 millioner USD og Hydrogen Park (HyP) vil produsere 20 kg hydrogen per dag ved å bruke sertifisert «grønn» kraft fra det lokale kraftnettet. Hydrogen vil deretter bli blandet inn i gassnettverket. Prosjektet er en del av Australian Gas Infrastructue Group for å dekarbonisere operasjonene sine gjennom hydrogeninitiativ.

Det ser ut som New South Wales Government følger etter. De la frem en ny plan for å redusere utslipper som inkluderer et mål på 10% hydrogen i gassnettverket innen 2030.


 

5 GW eller 50-80 GW produksjonskapasitet i Tyskland i 2030?

Forrige uke skrev vi om arbeidet med hydrogenstrategien i Tyskland. Denne er nå utsatt pga. koronakrisen, og at det i tillegg fortsatt er uenighet om ambisjonsnivået, skal målet være 5 eller 10-15 GW elektrolysørkapasitet i 2030?

Nå har flere av Fraunhofers forskningsinstitutter gått sammen for å få laget et veikart som tar for seg ulike retninger for å få til en massiv markedsøkning av grønn hydrogen i Tyskland. De ulike strategiene er sendt til de tyske ministerene som arbeider med en nasjonal strategi for hydrogen. Veibeskrivelsen estimerer at Tyskland vil kunne oppnå en produksjonskapasitet på 50-80GW innen 2050.


 

Det første offentlige hydrogennettverket i Tyskland.

Selv om hydrogenstrategien er utsatt, skjer det mye spennende i Tyskland. Det offentlige hydrogennettverket GET H2 Nukleus skal levere grønn hydrogen til industriselskaper i Niedersachsen og Nordrhein-Westfalen fra 2022. Selskapene BP, Evonik, Nowega, OGE og RWE Generation har signert en avtale om å utvikle prosjektet i fellesskap.

Hydrogen har blitt transportert i nettverk i Tyskland og Europa i flere tiår, men de har stort sett vært private i industrisektoren uten tilgang for andre. Produksjon av hydrogen gjør det mulig å transportere fornybar energi fra sol og vind over store strekninger og å lagre energi over tid. Hydrogen skal produseres av fornybar energi i Lingen, i Niedersachsen, i en 100MW elektrolysør eid av RWE Generation. Deretter vil den bli transportert til industrielle kunder og refinerier i Ligen, Marl og Gelsenkirchen via hovedsakelig eksisterende gassrør.

gassnettverk hydrogen tyskland

Kilde: OGE


Vil du holde deg oppdatert på utviklingen i hydrogenmarkedene? Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no

Utslippsverstingene i Norge

utslipp utslippsversting klima norge equinor

Hvor mye slipper de ti største utslippspunktene i Fastlands-Norge ut, og hva er egentlig planen for å begrense utslipp fra disse? Og hvordan påvirker koronakrisen disse planene?

Greensight har laget en oversikt over Norges topp ti CO2-utslippspunkt på land (desktop anbefales), det vil si at utslipp fra offshore oljerigger og shipping er ekskludert. For å gjøre det enklere å forstå omfanget av CO2-utslippet til disse punktene har vi sammenlignet det med hvor mye CO2 en gjennomsnittlig bil slipper ut i løpet av ett år. Tall fra SSB viser at en bil slipper i snitt ut 1,8 tonn CO2 pr år.

 

Equinor er «vinneren» og Mongstad slipper ut mest

Utslippslisten toppes av Mongstad oljeraffineri som slipper ut like mye CO2 som det 1 198 932 personbiler gjør i løpet ett år. Det utgjør mer enn halvparten av alle personbiler i Norge i 2018.

 

 

Man kan se på figuren at Equinor står for 1/3 av CO2-utslippspunktene på topp 10-listen. Ikke bare går de av med seieren, men får også tredjeplass på lista med LNG-prosessanlegget på Melkøya. Likevel er det ikke bare oljesektoren som dominerer. CO2-utslipp fra aluminiumssmelteverk, gjødsel- og sementproduksjon tar også hver sin del av kaka.

 

Så hvorfor er det viktig å ha en oversikt over disse utslippene?

I januar 2020 ble Klimakur 2030 presentert. Rapporten er utarbeidet av Miljødirektoratet og utreder tiltak for å kutte ikke-kvotepliktige utslipp i Norge med 50% innen 2030. Rapporten vil være et viktig faglig grunnlag når regjeringen skal legge frem stortingsmelding senere i år for hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

 Rapporten ser også på industrien, men da bare den ikke-kvotepliktige delen.  Foreslåtte tiltak er blant annet redusere lystgassutslipp fra kunstgjødselproduksjon, konvertering fra stasjonær forbrenning til elkraft eller biobrensel og energieffektivisering.

Tiltakene gjør det, ifølge Klimakur, mulig å redusere 2,7 millioner tonn ikke-kvotepliktig utslipp innenfor industri. Dette tilsvarer ca. 1,25 ganger Mongstads årlige utslipp.

Det største utslippspunktene er ikke utredet i rapporten, fordi de hører til kvotepliktig sektor og omfattes av det europeiske kvotesystemet. Her skal gradvis innstramming av kvoter sørge for høyere kvotepris og dermed større incentiv for å gjøre utslippsreduserende tiltak. Utslippskutt i denne sektoren er dermed helt avhengig av at kvoteprisene øker fra dagens pris, som før koronakrisen var 270 NOK/tonn CO2, til en mye høyere sum.

Det danske Klimarådet lanserte 11. mars  2020 en tilsvarende rapport som Klimakur, men ser i større grad på politiske tiltak som må innføres for at Danmark skal nå sitt ambisiøse mål om 70 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Her konkluderer de blant annet med at man må innføre en klimagassavgift på utslipp som må stige til 1500 DKK/per tonn innen 2030 for at tilstrekkelige tiltak skal kunne gjennomføres.

Koronakrisen har allerede sørget for et kraftig fall i EU-kvoteprisene, og land som Polen og Tsjekkia har signalisert at at EUs Green New Deal bør trekkes og Polen vil ha bort kvotesystemet. Men EU fastholder at planene for utslippsreduksjon og den nye industristrategien forblir uendret.

Ikke alle venter på høyere kvotepriser

Utenom regjeringens klimapolitikk tar også «utslippsvinner» Equinor tak og lanserte 6. januar 2020 sine egne utslippskuttambisjoner. De går ut på å redusere samlede klimagassutslipp i Norge fra offshore feltene og landanleggene deres med 40% innen 2030. Dette vil realiseres gjennom storskala tiltak som energieffektivisering, digitalisering og iverksetting av elektrifiseringsprosjekter på både felt og anlegg.

40 prosent reduksjon for Mongstad betyr kutt av betydelige 881 091 tonn CO2, som tilsvarer 479 000 biler.

Om disse planene vil påvirkes av koronakrisen er uklart på nåværende tidspunkt. Oljeetterspørselen faller kraftig, og Rystad energy har anslått at den globale oljeetterspørselen vil gå ned med 10-11 millioner fat per dag i april.

På jakt etter flere utslippstall og analyser? Lurer du på hvordan din virksomhet skal kutte utslipp på en mest mulig effektiv måte? Vi hjelper dere gjerne, kontakt oss for mer informasjon på greensight@greensight.no

Stor hydrogenaktivitet tross koronakrise

hydrogenaktivitet eu industristrategi hydrogen

Koronakrise til tross, det har skjedd mye spennende i hydrogenverdenen siste tiden.

Forrige uke kom det blant annet flere nyheter som ble omtalt som verdens første av sitt slag. Her får du en oversikt over noen av disse, i tillegg til litt informasjon om hvordan bruk av hydrogen er sentralt i Europakommisjonens nyeste industristrategi. Og helt til slutten positiv norsk nyhet.


Ny europeisk industristrategi ser på hydrogen som viktig brikke for å kutte utslipp

10. mars 2020 ble en ny europeisk industristrategi presentert av Europakommisjonen. Strategien skal hjelpe europeisk industri i overgangen til klimanøytralitet og digital ledelse, uten å svekke global konkurranseevne. Målet er et klimanøytralt og digitalt Europa innen 2050.

Hydrogen blir i strategien omtalt som en klar kandidat for å kutte utslippene i industrisektoren. En sentral brikke i strategien er derfor Clean Hydrogen Alliance, en bred hydrogenallianse mellom EU-landene.

Alliansen var i utgangspunktet klar til å se dagens lys rett over sommeren, men tiden vil vise om koronakrisen vil fører til utsettelser for lansering. Initiativet vil bli modellert etter European Battery Alliance, som samlet mer enn 200 selskaper, nasjonale myndigheter og forskningsorganisasjoner rundt batteriproduksjon.

Alliansen tar sikte på å fremme produksjon av rene gasser i Europa for å nå målene om størst mulig utslippskutt. Alliansen har bred støtte fra EUs medlemsland og selskaper som er involvert i hydrogenverdikjeden.

Noen av landene som ivrer mest for å bruke hydrogen er Tyskland og Nederland. Det er kanskje ikke overraskende siden det kan være med å kutte utslipp fra stålproduksjon, sement og kjemikalier, sentrale næringer i de to landene.  Tyskland jobber for eksempel med en hydrogenstrategi, opprinnelig planlagt lansert 18. mars. Utkast viser at tyskerne ønsker å bruke hydrogen også i transport og at de har satt av millioner av euro i forskning på hydrogenteknologi.


Verdens første hydrogendrevne slepebåt

6. mars gikk startskuddet for konstruksjonen av verdens første utslippsfrie slepebåt, ELEKTRA, i Berlin. Energitilførselen skal være hydrogen og PEM brenselceller. Det forventes at båten skal være klar til drift i fjerde kvartal av 2020. Elvebåten skal hovedsakelig brukes til transport av gods på ruten mellom Berlin og Hamburg og i bykjernen til Berlin.


Verdens første hydrogendrevne dobbeltdekkerbuss

Samme dag ble det gjort kjent at verdens første hydrogendrevne dobbeltdekkerbuss skal bli satt i drift i Aberdeen sommeren 2020. Det er snakk om skal drive 15 busser på noen av de mest populære rutene i byen, drevet av selskapet First Aberdeen. Bussene skal testes i byen i løpet av våren, før de blir satt i drift i løpet av sommeren. Prosjektet på 8,3 millioner pund er støttet av Aberdeens bystyre, den skotske regjeringen og EU, gjennom hydrogenprogrammet FCH JU med 500 000 pund per kjøretøy.


Ny teststrekning for verdens første hydrogentog

 7. mars ble verdens første hydrogentog, Coradia iLint av Alstom, ferdig med en tidagers, vellykket pilottest  på den 65 km lange strekningen mellom Groningen og Leeuwarden nord i Nederland. Prosjektet innebar blant annet å teste en fyllestasjon til togsettet. Prosjektet gjør Nederland  til det andre landet i Europa som tester hydrogentog som et utslippsfritt alternativ for jernbanestrekninger som ikke er elektrifisert. Toget har en rekkevidde på 1000km.


Verdens første storskala høy-temperatur elektrolysør

Verdens første storskala høytemperaturs-elektrolysør skal testes i Rotterdam. Slike elektrolysører består av en fastoksid-brenselcelle som er regenerativ, dvs. driftes i revers, for elektrolyse av vann, ved hjelp av en fastoksid, eller keramisk, elektrolytt. Systemet opererer ved høye temperaturer, vanligvis mellom 500 og 850 °C. Det er anslått at en høy-temperatur elektrolysør vil produsere omtrent 40 % mer hydrogen fra en gitt energitilførsel enn en konvensjonell vannelektrolysør, men teknologien regnes som umoden.

Det vil CEA, Neste, Paul Wurth, ENGIE og Sunfire gjøre noe med. 12. mars presenterte de et prosjektsamarbeid for å bygge og drifte en slik som en del av prosjektet MULTIPLHY – “Multi-megawatt high-temperatur electrolyser to generate green hydrogen for the production of high-quality biofuels”.

Prosjektet har blitt igangsatt ved Neste sitt produktraffineri i Rotterdam. Ved slutten av 2024 er det forventet at elektrolysøren skal ha vært i drift i 16 000 timer og dermed ha produsert 960 tonn grønt hydrogen.


Statens Vegvesen vil ha mer hydrogen 

I en artikkel i TU uttaler Statens Vegvesen at de ønsker hydrogen på fergesambandet Bodø-Røst-Værøy-Moskenes og at det er flytende hydrogen, LH2 som er mest aktuelt.

Vestfjorden-sambandet skal ut på anbud i løpet av 2020 med tildeling før nyttår. Kontraktsoppstart er høsten 2023. Statens vegvesen sier de regner med å sende sin anbefaling til Samferdselsdepartementet i månedsskiftet mars/april, hvor det må godkjennes før anbudet kan utlyses.


Oppsummert er det foreløpig lite som tyder på at hydrogenaktiviteten vil avta med det første på grunn av langsiktigheten i omstillingsprosjektene og satsningenetil for eksempel EU og Statens Vegvesen. Det som er usikkert i hvor stor grad prosjekter vil bli utsatt og i noen tilfeller avlyst på grunn av koronakrisen, noe som har potensiale til å sette omstillingen av sektorer knyttet til industri og transport flere år tilbake.

Vil du holde deg oppdatert på utviklingen av hydrogenaktiviteten? Kontakt oss for en oversikt over eksisterende og planlagte prosjekter i Norge og verden: greensight@greensight.no