Små hydrogenstasjoner kan gi stor effekt

Små, flyttbare stasjoner kan være nøkkelen til få fart på hydrogen i veitransport. En ny rapport fra Greensight har sett på potensialet for slike løsninger i Norge og Sverige på oppdrag fra Interreg-prosjektet The Blue Move for a Green Economy.

Diskusjoner om hydrogen ender ofte opp i den klassiske høna og egget diskusjonen: Det mangler i dag hydrogeninfrastruktur for å kunne bygge opp et marked, samtidig som kostnaden ved å bygge ut infrastruktur uten et eksisterende marked er høy.

En større stasjon, med tilhørende lokal produksjon, kan fort koste flere titalls millioner kroner å få på plass, avhengig av løsning. Slike stasjoner har gjerne kapasitet som tilsvarer 100-200 personbiler per dag. Støtteordninger og EU-prosjekt har sørget for at det i dag finnes ni fullskala hydrogenstasjoner i Norge i dag og åtte i Sverige.

Det har ikke gjort voldsomme utslag i personbilmarkedet: Det er i dag rundt 100 hydrogenpersonbiler i Norge og fem hydrogenbusser, mens det i Sverige er rundt 40 personbiler. Dette på tross av at man i Norge har hydrogenbiler samme incentiver som elbiler.

Det er åpenbart at dette oppsettet ikke er særlig lønnsomt verken nå eller i nær framtid.

Behov for ny strategi

Det er flere årsaker til at ikke hydrogenmarkedet vokser i særlig grad. I Norge kan noe av årsaken være strategien for utplassering av stasjoner. Syv av stasjonene ligger i det sentrale Østlandsområdet. Stasjonen i Bergen åpnet først i januar 2018, mens stasjonen i Trondheim åpnet i desember 2017 og er ikke i utganspunktet tilgjengelig for offentligheten. Mellom disse byene kan man i dag ikke fylle hydrogen, noe som gjør det bortimot umulig å kjøre hydrogenbil mellom de største byene i Norge.

Hydrogen skal ikke konkurrere med el-kjøretøy i transportsektoren, men være et alternativ til de som har behov for lang rekkevidde og kort fylletid. Eller de som trenger store mengder energi og ikke har plass til tunge batterier, som for eksempel tungtransport og anleggstrafikk. Det gir derfor ikke mening i å bygge ut all fylleinfrastrktur kun i sentrale områder. Det man trenger er infrastruktur som legger til rette for nullutslippstransport over lange distanser og der det finnes et lokalt behov. Dette krever en fleksibilitet som hittil har har vært vanskelig å få til, både fordi stasjoner må settes opp mellom de store byene og på steder med behov som ikke kan dekkes av storskala løsninger. Samtidig har støtteordningene vært tilpasset fullskala løsninger.

Mindre løsninger kan utløse vekst

De siste årene har det imidlertid dukket opp en rekke spennende mindre produsenter som ser mulighetene for å lage nedskalerte, enklere og mer fleksible løsninger tilpasset det faktiske markedsbehovet. Disse løsningene strekker seg fra en kapasitet på 2 kg hydrogen per dag og oppover, som tilsvarer fire biler og oppover.  Fellesnevnen er at de er nøkkelferdige og kan flyttes til en ny lokasjon i løpet av et par dager. Det gir store muligheter for å kunne tilby hydrogen på mindre plasser, på byggeplasser og hos større transportører.

Greensight har analysert noen av løsningene som er på markedet, og vurdert lønnsomheten i prosjektene over en periode på 20 år. Hovedfunnene er at de storskala stasjonene er lønnsomme, men kun om de har et relativt stort marked i år null og en kraftig vekst etter det. Før den tid taper de mye penger. De midlertidige løsningene vi har sett på viser svak eller ingen lønnsomhet i vår analyse, men koster en brøkdel av de store stasjonene i innkjøp og drift, særlig om man kan få hydrogenet tilkjørt. I kombinasjon med større løsninger gir det derfor mening å bruke de små fyllestasjonene som “katalysatorer” for å fart på et nasjonalt hydrogenmarked for transport.

Les rapporten  og resten av funnene  HER

Vil du vite mer?  Kontakt Hilde Holdhus på +47 40203905/hilde @ greensight.no