Fra minus til pluss for vindbransjen i 2016

Fra et samlet driftsunderskudd for norsk vindkraft på land i 2015 på nesten en kvart milliard, blåste det riktig vei i fjor.

Det samlede driftsresultatet endte på drøye 45 millioner kroner og et resultat før skatt på knappe 160 millioner kroner, viser selskapenes regnskapstall hentet inn via tjenesten Proff.no

Bedre betalt for kraften

Det finnes i hovedsak to årsaker til de forbedrede resultatene. Den første er også den enkleste. Selv om den samlede produksjonen av vindkraft på land falt for første gang siden 2010 falt i fjor, har inntektene økt fra 447 til 484 millioner kroner.

Grafen under viser en økning i systemprisen (spotpris) på knappe 63 kroner per MWh levert i fjor. En tilsvarende økning ser vi også for de ulike prisområdene i Norge. 

 

Men i økonomiske størrelser er den viktigste årsaken til forbedringen at ingen vindparkeiere skrev ned verdien på anleggene sine i fjor, etter rekordhøye nedskrivinger i 2015.

Årsaken til at resultat før skatt er såpass mye høyere enn driftsresultatet skyldes i hovedsak salg av prosjekter hos Norsk Vind Energi til utenlandske aktører.

Står foran kraftig økning

Økonomisk står norsk vindkraft foran en kraftig ekspansjon. I fjor ble det installert over 18 milliarder kroner i nye vindparker som kommer i produksjon i tiden frem mot 2021. For tiden er det vindparker med en antatt årsproduksjon på 4,5 TWh under bygging, ifølge NVE. 

Produksjonen fra noen av disse parkene er allerede solgt i langsiktige kraftkontrakter,  Tellenes til Google og Fosen vindkraft til Norsk Hydro.

Det er også lansert planer om å bygge det første vindkraftverket i Norge uten noen form for subsidier. 

Så gjenstår det å se om omsetningsveksten også gir resultatvekst i årene som kommer.

Om tallene: 

Utgangspunktet for undersøkelsen er vindparkene som inngår i NVE sin årlige rapport for norsk vindkraftproduksjon. For Fakken (Troms Kraft), Valseneset og Bessakerfjellet (begge TrønderEnergi) inngår produksjonen i større resultatenheter og det finnes ikke egne offentlige regnskap kun for vindkraft. Disse er derfor utelatt fra tallene. Det samme gjelder for Andøya og Hovden, men de to anleggene består av en vindturbin hver, installert i 1991 og anses som mindre viktig i denne sammenheng.

 

Foto: Smøla vindpark, Statkraft