hydrogenbil

Hydrogenferden i Hardanger

Å være førstemann ut med ny teknologi er utfordrende. Særlig når nødvendig infrastruktur ikke er på plass. Det stopper ikke Greensights utskremte i å legge ut på en ferd med litt usikker slutt.

Greensights morselskap Greenstat har gått til anskaffelse av en hydrogenbil. Den ser ut som en helt vanlig bil, men der fossilbiler spyr ut eksos slipper denne ut rent vann. Faktisk ca. 1 liter per mil. Litt forenklet er egentlig en hydrogenbil en elbil, men i stedet for å lade den fyller du på hydrogengass. Det tar 3 minutter og koster 9 kroner literen  – hvis du har tilgang på en hydrogenstasjon, da.

Problemet er at det per i dag kun finnes fyllestasjoner på Østlandet.

Greenstat har jobbet hardt for at Bergen skulle få sin første hydrogenstasjon dette halvåret og ble derfor stolt eier av Vestlandets første hydrogenbil i mars. Så kom nyheten om at stasjonen er utsatt og de medfølgende 594 km med drivstoff i den nye bilen måtte rasjoneres.

Hva gjør man så når man blir invitert til staselig åpning av det fantastiske Folgefonnsenteret i Rosendal? Og de spør pent om du kan ta med hydrogenbilen, og gir deg anledning til å få pressedekning og bli intervjuet på TV2?

87 km og to ferger unna – og du har 180 km igjen på tanken.

Man takker selvsagt ja.

Og starter å regne på kilometer. Og det er ikke bare bare, fordi det bilen oppgir som rekkevidde ikke nødvendigvis er det den faktisk klarer å kjøre, selv om hydrogenbiler er mer foutsigbare enn elbiler. Rekkevidden avhenger likevel av alt fra kjørestil til utetemperatur.

I tillegg måtte alt dette passe sammen med muligheter  for enklest og billigst mulig biltransport til Østlandet.

Etter litt fram og tilbake, og diskusjoner med firmaet som skulle frakte bilen , endte vi på at det sikreste var å kjøre bilen til Stord, korteste vei til hovedfartsåren E39. Jeg fikk en avtale med SKL  (Sunnhorldand kraftlag) om å plassere bilen på parkeringsplassen til hovedkontoret i Leirvik sentrum  i påvente av biltransporten.

Da var det bare å legge i vei mot Rosendal og deretter håpe på å nå Leirvik med nok hydrogen på tanken.

Hvordan det gikk kan du se i galleriet under. Turen ble selvsagt flittig dokumentert i sosiale medier (klikk på det første bildet for å bla gjennom hele galleriet, pass på å få med billedteksten).

 

 

Epilog.

Jeg kom meg til Leirvik og fikk parkert bilen. Det var anslagsvis 25-28 km igjen på tanken. Altså god margin.

Der jeg satt mett av svele på fergen hjem fra Stord gikk det opp for meg at jeg kanskje hadde gjort det i overkant vanskelig for meg selv.

Veien til Os var bare ca. 10 km lengre. Jeg kunne trolig kjørt til Os uten problemer siden det viste seg at forbruket ikke avvek mer enn i overkant 10 prosent fra oppgitt rekkevidde. Da hadde jeg sluppet lang venting i Leirvik og to timer buss og ferge hjem. Men da ville jeg altså bare hatt et sted mellom 10 og 20 km igjen på tanken.

Litt for nært null for min smak…

 

(Ikke alle er som Kramer)