solcelle hytte smartmåler nettleie

I framtiden vil du lade batteriene på hytten

Bokstavelig talt. Hytteeiere kan bli blant de første til å hoppe av strømnettet når økende nettleie truer hyttekosen.

Det er lenge siden hytten var et spartansk, lite krypinn, med parafinlamper og en vedovn til oppvarming. I dag er Den norske hytte i gjennomsnitt 86 kvm, full av moderne og energikrevende fasiliteter og hele 72 prosent av Norges ca. 430 000 hytter er knyttet til strømnettet.

Strømbruken i Hytte-Norge øker. Dette skyldes flere ting, blant annet at nye hytter bygges mer bekvemmelige for å brukes oftere og fordi vi bedriver mer strømkrevende aktiviteter, alt fra badstue til lading av elbil. Ironisk nok blir hjemmene våre stadig mer energieffektive.

Nettleie til besvær

Mange steder i landet har hytteeiere lenge hatt et anstrengt forhold til det lokale nettselskapet. Hytter har generelt et mye lavere årsforbruk av strøm enn en privatbolig, men må flere steder likevel betale mer for å få strøm ut av stikkontakten enn hus med tilsvarende forbruk.

Dette skyldes uenighet om i hvor stor grad man belaster det lokale strømnettet og hvem som skal betale for det. Mens strømforbruket sier noe om hvor mye strøm du bruker over tid, angir effektforbruket hvor mye strøm du bruker samtidig. Slik nettleien er lagt opp i dag betaler de som har et lavt energiforbruk mindre nettleie enn de som har et høyt energiforbruk, men du kan fritt ha et like stort effektforbruk som de med et høyt forbruk av strøm.

Hytteeiere bruker for eksempel ofte mye strøm når de først kommer til hytten; varmen skrus på full guffe ved ankomst, elbilen settes på lading, varmtvannsberederen varmes opp og kveldsmaten lages. Samtidig. Effektforbruket er høyt. Når alle hytteeierne i et område svir av masse strøm fredag klokken 18, presser det lokal nettkapasitet til det ytterste. Flere nettselskaper har derfor gitt hytter et fast tillegg i prisen basert det maksimale effektforbruket man kan ha, nemlig størrelsen på sikringen. Bruker du mer går som kjent strømmen.

Strengt tatt er det litt urettferdig, for hytteeiere er ikke like. Noen fyrer med ved, har varmestyring, etterisolert og installert solceller og sparedusj. De bruker strømmen jevnt, belaster strømnettet lite og synes lite om å subsidiere effektsløserne. I tillegg stiger nettleien kraftig, det ventes at den vil øke med 30-50% det neste tiåret, årsaken er at det skal bygges ut og forbedres nett for 140 mrd. Forbrukerne får en stor del av regningen.

Smarte strømmålere til unnsetning?

Inn kommer smarte strømmålere, også kjent som AMS-målere. Hvis du ikke har fått en ennå, skal du ha en i hus, og hytte, innen 2019. Den måler strøm- og effektforbruket ditt – hver time. Da vil nettselskapet vite hvor mye du faktisk bruker og belaster nettet.

Gir det mer rettferdig nettleie? Det kommer helt an på Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Netteierne må på ene siden dekke inn milliardinvesteringene i strømnettet, samtidig som de vil motivere deg til å redusere strømforbruket og ikke bruke nettkapasitet samtidig som alle andre. Det går ikke opp. Hvis totalforbruket og antall forbrukere faller vil inntektene til nettselskapene falle, hvis ikke de da øker nettleien tilsvarende. Og da vil forbruket trolig falle enda mer. NVE jobber med å lage forskrifter for hvordan man skal beregne nettleien din i framtiden.  Det er ikke usannsynlig at prisene blir satt etter det høyeste effektforbruket ditt hver måned, fordi det gjenspeiler den største belastningen du påfører nettet og det effektforbruket netteier må dimensjonere nettet for.

Det betyr at om du er på hytten én helg på vinteren og setter alt av varme og apparater på fullt når du kommer inn døren, så må du betale nettleie beregnet ut fra det forbruket – resten av måneden. Uavhengig av om du er på hytten eller ikke. Det er kan fort bli dyrt. Da vil det selvsagt lønne seg å se på tiltak som energisparing og energistyring fra mobilen, skifte tilbake til vedfyring som oppvarmingskilde og skru av boblebadet.

Framtidens norske hytte

Trolig ligger det enda større innsparing, og kanskje lønnsomhet, i å produsere egen strøm. Fra for eksempel solceller eller små vindturbiner, og lagre den i batterier på hytteveggen for å jevne ut forbruket. Egenproduksjon av strøm er ikke noe nytt i norsk hyttesammenheng. Norske hytteeiere var grunnen til at Norge hadde relativt mye solenergi på 80 og tidlig 90-tall.

Det nye er at hyttene nå er på nett, at batteriteknologi blir stadig mer tilgjengelig og at du kan selge strømmen tilbake til nettet når du ikke trenger den selv. Hvis man i framtiden må betale nettleie også som strømprodusent, kan det muligens til og med lønne seg å hoppe helt av strømnettet og bare produsere til eget forbruk når du faktisk er på hytten. Kanskje må ta en titt tilbake til pionerene 80- og 90-tallet for inspirasjon til morgendagens løsninger.

Det er tvilsomt om norske hytter noen gang igjen blir små og spartanske, men det er overveiende sannsynlig at framtidens hytte fortsatt vil inneholde masse peiskos. Kombinert med bedre isolasjon, egenprodusert strøm og batterilagring som administreres fra mobilen.