Aprilspøk 2017: Bli høy med hjelp fra norsk kraft

Visste du at marihuana visstnok er USAs mest energikrevende avlinger? Planten er kanskje grønn, men energien som kreves for å dyrke den trenger ikke nødvendigvis å ha det samme grønnskjæret.

Marihuana-dyrking kan dermed være en mulig vekstnæring for Norge, hvor vår rene vannkraft kan drifte en svært kraftkrevende industri.

Legalisering gir økt energibehov

Energimyndigheter og netteiere i USA frykter at økt produksjon kan kvele strømnettet, etter at bruk til såkalt rekreasjonelt forbruk har blitt lovlig i flere delstater. I Colorado økte energiforbruket med to prosent etter legaliseringen i 2012, ifølge San Francisco Business Times.  I delstatshovedstaden Denver øker kraftbehovet med en prosent årlig, hvor marihuanaproduksjon antas å stå for halvparten. Når kull og gass står for 80 prosent av kraftproduksjonen til strømnettet, harmonerer det dårlig når man samtidig skal kutte utslippene med tilsvarende prosenttall.

Stort energibehov

Også i California, den siste delstaten som legaliserte bruk, er nettregulatører usikre på hva det vil bety for strømnettet. Ifølge en studie fra Lawrence Berkeley National Laboratory kommer man frem til at det kreves 13 ooo kilowattimer årlig for å produsere 2,27 kilo (omregnet fra pund til kilo). Til sammenligning bruker en gjennomsnittlig norsk husstand 16 000 kilowattimer med elektrisitet i løpet av et år. 

Konkurransefortrinn

Så selv om sluttproduktet ved produksjon i Norge utelukkende blir en eksportnæring, kan det være et grønt skifte på flere måter. På samme måte som datasentre, vil vår fornybare energi være et konkurransefortrinn, ikke minst fordi vi har mer enn nok av den. Kraftproduksjonen i Norge var i fjor rekordhøy med hele 148 TWh og tilhørende kraftoverskudd på 14,5 TWh.  Har vi nok kraft også i fremtiden? Tross forventet økt elektrifisering er det også flere store vindkraftprosjekt på trappene, som vil sørge for et betydelig kraftoverskudd, også etter at de nye utenlandskablene er på plass tidlig på 2020-tallet.

Milliardindustri

Siden mesteparten av produksjonen av sikkerhetsmessige årsaker uansett må foregå innendørs i drivhus, kan det potensielt sett være et mulig bruksområde for “innestengte” kraftressurser i områder hvor nettkapasiteten er svak. Blant annet har landets mest effektive vindpark, Raggovidda i Finnmark, konsesjon på 200 MW, men er i dag bare utbygd med 45 MW pga strømnettet.

Dersom vi for enkelthetens skyld sier at ytterligere 45 MW bygges og antar det gir samme årsproduksjon som dagens park, med 183 GWh i året, så er det nok kraft til å produsere knappe 32 tonn i året. Selges det tilbake på det amerikanske markedet vil det, ifølge nettstedet PriceofWeeds, ha en verdi på 282 191 500 dollar, eller rundt 2,4 milliarder norske kroner. Så må det nok tas et visst forbehold om hvor stort det legale markedet i USA faktisk kommer til å bli.

Hvor mange arbeidsplasser en slik satsing er for tidlig å si, men det er tilsynelatende allerede olje- og gassarbeidere i Norge som vurderer karriereskifte.  Og en liten undergrunnsnæring med vekstpotensiale ble omtalt på forskning.no for noen år siden. 

Ta gjerne konktakt for å diskutere muligheter eller har synspunkt

Foto: Mark/Flickr