solcelle hytte smartmåler nettleie

I framtiden vil du lade batteriene på hytten

Bokstavelig talt. Hytteeiere kan bli blant de første til å hoppe av strømnettet når økende nettleie truer hyttekosen.

Det er lenge siden hytten var et spartansk, lite krypinn, med parafinlamper og en vedovn til oppvarming. I dag er Den norske hytte i gjennomsnitt 86 kvm, full av moderne og energikrevende fasiliteter og hele 72 prosent av Norges ca. 430 000 hytter er knyttet til strømnettet.

Strømbruken i Hytte-Norge øker. Dette skyldes flere ting, blant annet at nye hytter bygges mer bekvemmelige for å brukes oftere og fordi vi bedriver mer strømkrevende aktiviteter, alt fra badstue til lading av elbil. Ironisk nok blir hjemmene våre stadig mer energieffektive.

Nettleie til besvær

Mange steder i landet har hytteeiere lenge hatt et anstrengt forhold til det lokale nettselskapet. Hytter har generelt et mye lavere årsforbruk av strøm enn en privatbolig, men må flere steder likevel betale mer for å få strøm ut av stikkontakten enn hus med tilsvarende forbruk.

Dette skyldes uenighet om i hvor stor grad man belaster det lokale strømnettet og hvem som skal betale for det. Mens strømforbruket sier noe om hvor mye strøm du bruker over tid, angir effektforbruket hvor mye strøm du bruker samtidig. Slik nettleien er lagt opp i dag betaler de som har et lavt energiforbruk mindre nettleie enn de som har et høyt energiforbruk, men du kan fritt ha et like stort effektforbruk som de med et høyt forbruk av strøm.

Hytteeiere bruker for eksempel ofte mye strøm når de først kommer til hytten; varmen skrus på full guffe ved ankomst, elbilen settes på lading, varmtvannsberederen varmes opp og kveldsmaten lages. Samtidig. Effektforbruket er høyt. Når alle hytteeierne i et område svir av masse strøm fredag klokken 18, presser det lokal nettkapasitet til det ytterste. Flere nettselskaper har derfor gitt hytter et fast tillegg i prisen basert det maksimale effektforbruket man kan ha, nemlig størrelsen på sikringen. Bruker du mer går som kjent strømmen.

Strengt tatt er det litt urettferdig, for hytteeiere er ikke like. Noen fyrer med ved, har varmestyring, etterisolert og installert solceller og sparedusj. De bruker strømmen jevnt, belaster strømnettet lite og synes lite om å subsidiere effektsløserne. I tillegg stiger nettleien kraftig, det ventes at den vil øke med 30-50% det neste tiåret, årsaken er at det skal bygges ut og forbedres nett for 140 mrd. Forbrukerne får en stor del av regningen.

Smarte strømmålere til unnsetning?

Inn kommer smarte strømmålere, også kjent som AMS-målere. Hvis du ikke har fått en ennå, skal du ha en i hus, og hytte, innen 2019. Den måler strøm- og effektforbruket ditt – hver time. Da vil nettselskapet vite hvor mye du faktisk bruker og belaster nettet.

Gir det mer rettferdig nettleie? Det kommer helt an på Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Netteierne må på ene siden dekke inn milliardinvesteringene i strømnettet, samtidig som de vil motivere deg til å redusere strømforbruket og ikke bruke nettkapasitet samtidig som alle andre. Det går ikke opp. Hvis totalforbruket og antall forbrukere faller vil inntektene til nettselskapene falle, hvis ikke de da øker nettleien tilsvarende. Og da vil forbruket trolig falle enda mer. NVE jobber med å lage forskrifter for hvordan man skal beregne nettleien din i framtiden.  Det er ikke usannsynlig at prisene blir satt etter det høyeste effektforbruket ditt hver måned, fordi det gjenspeiler den største belastningen du påfører nettet og det effektforbruket netteier må dimensjonere nettet for.

Det betyr at om du er på hytten én helg på vinteren og setter alt av varme og apparater på fullt når du kommer inn døren, så må du betale nettleie beregnet ut fra det forbruket – resten av måneden. Uavhengig av om du er på hytten eller ikke. Det er kan fort bli dyrt. Da vil det selvsagt lønne seg å se på tiltak som energisparing og energistyring fra mobilen, skifte tilbake til vedfyring som oppvarmingskilde og skru av boblebadet.

Framtidens norske hytte

Trolig ligger det enda større innsparing, og kanskje lønnsomhet, i å produsere egen strøm. Fra for eksempel solceller eller små vindturbiner, og lagre den i batterier på hytteveggen for å jevne ut forbruket. Egenproduksjon av strøm er ikke noe nytt i norsk hyttesammenheng. Norske hytteeiere var grunnen til at Norge hadde relativt mye solenergi på 80 og tidlig 90-tall.

Det nye er at hyttene nå er på nett, at batteriteknologi blir stadig mer tilgjengelig og at du kan selge strømmen tilbake til nettet når du ikke trenger den selv. Hvis man i framtiden må betale nettleie også som strømprodusent, kan det muligens til og med lønne seg å hoppe helt av strømnettet og bare produsere til eget forbruk når du faktisk er på hytten. Kanskje må ta en titt tilbake til pionerene 80- og 90-tallet for inspirasjon til morgendagens løsninger.

Det er tvilsomt om norske hytter noen gang igjen blir små og spartanske, men det er overveiende sannsynlig at framtidens hytte fortsatt vil inneholde masse peiskos. Kombinert med bedre isolasjon, egenprodusert strøm og batterilagring som administreres fra mobilen.

 

 

 

Aldri før har det blitt bygget mer fornybar energi

Hele 161 GW med ny fornybar kraftproduksjon ble klar i løpet av fjoråret, ifølge den årlige oversikten til det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA).

Dermed slo man rekorden på 155 GW fra 2015, og dette til tross for at investeringene til samme sektor falt i fjor.  Nettopp det faktum viser hvordan kostnadsfallet for fornybar energi har gjort det mulig å få like mye eller mer produksjon for mindre penger.

Over halvparten – 58 prosent – av veksten kom i Asia. Det er også den verdensdelen med desidert mest kapasitet – godt hjulpet av kinesisk vannkraft og generelt høyt utbyggingsnivå i fremvoksende økonomier.

Ser vi på den samlede fordelingen av fornybar energi er det vannkraften som fremdeles dominerer globalt med 58 prosent av den samlede kapasiteten.

Men dersom vi ser på hvilke energikilder som vokser får vi et helt annet bilde. Grafen under viser den årlige veksten (MW) fra 2008 og frem til 2016 for solenergi, vindkraft og vannkraft. Mens sistnevnte har variert mellom 30,4 og 43, 2 GW i perioden, registrerte solenergi et nytt toppår i fjor med knappe 71 GW, mens vindkraft hadde nest høyest kraftutbygging noensinne.

Samlet sett er det nå rundt 450 GW med landbasert vindkraft, knappe 300 GW med solenergi og såvidt over 14 GW med havvind. Sistnevntes marked er fremdeles primært i Europa og hadde et rekordhøyt investeringsnivå i 2016, så det er god grunn til å tro at den vekst fortsetter etterhvert som de nye anleggene blir knyttet til nettet.

Nytt av året er at byrået også har kartlagt hvor mye kraftproduksjon som bygges som ikke kobles til strømnettet. Det er nyttig innsikt av flere årsaker. I den vestlige verden er det høyt fokus på desentralisert energiproduksjon og batterilagring, mens det i utviklingsland kan være store fordeler med slike løsninger i områder hvor det enten ikke finnes strømnett, eller det er i dårlig forfatning.

Ved utgangen av 2016 fantes det rundt 2 800 MW med kapasitet som ikke er koblet til nettet. Det var en vekst på 75 prosent fra 2015. Ut fra det anslår IRENA at rundt 300 millioner mennesker får elektrisitet fra kilder som ikke er koblet til et strømnett.

Som veksten under viser har veksttakten skutt fart de siste årene. Selv om det er viktig å huske at vi fremdeles snakker om svært små tall i det store bildet. Det er innenfor solenergi at den største veksten har kommet, med ca 1,2 GW ny kapasitet i fjor.

 

Under følger en rekke grafer for de ti største landene innenfor ulike energiformer.

 

Foto: Flickr/David Dodge

Aprilspøk 2017: Bli høy med hjelp fra norsk kraft

Visste du at marihuana visstnok er USAs mest energikrevende avlinger? Planten er kanskje grønn, men energien som kreves for å dyrke den trenger ikke nødvendigvis å ha det samme grønnskjæret.

Marihuana-dyrking kan dermed være en mulig vekstnæring for Norge, hvor vår rene vannkraft kan drifte en svært kraftkrevende industri.

Legalisering gir økt energibehov

Energimyndigheter og netteiere i USA frykter at økt produksjon kan kvele strømnettet, etter at bruk til såkalt rekreasjonelt forbruk har blitt lovlig i flere delstater. I Colorado økte energiforbruket med to prosent etter legaliseringen i 2012, ifølge San Francisco Business Times.  I delstatshovedstaden Denver øker kraftbehovet med en prosent årlig, hvor marihuanaproduksjon antas å stå for halvparten. Når kull og gass står for 80 prosent av kraftproduksjonen til strømnettet, harmonerer det dårlig når man samtidig skal kutte utslippene med tilsvarende prosenttall.

Stort energibehov

Også i California, den siste delstaten som legaliserte bruk, er nettregulatører usikre på hva det vil bety for strømnettet. Ifølge en studie fra Lawrence Berkeley National Laboratory kommer man frem til at det kreves 13 ooo kilowattimer årlig for å produsere 2,27 kilo (omregnet fra pund til kilo). Til sammenligning bruker en gjennomsnittlig norsk husstand 16 000 kilowattimer med elektrisitet i løpet av et år. 

Konkurransefortrinn

Så selv om sluttproduktet ved produksjon i Norge utelukkende blir en eksportnæring, kan det være et grønt skifte på flere måter. På samme måte som datasentre, vil vår fornybare energi være et konkurransefortrinn, ikke minst fordi vi har mer enn nok av den. Kraftproduksjonen i Norge var i fjor rekordhøy med hele 148 TWh og tilhørende kraftoverskudd på 14,5 TWh.  Har vi nok kraft også i fremtiden? Tross forventet økt elektrifisering er det også flere store vindkraftprosjekt på trappene, som vil sørge for et betydelig kraftoverskudd, også etter at de nye utenlandskablene er på plass tidlig på 2020-tallet.

Milliardindustri

Siden mesteparten av produksjonen av sikkerhetsmessige årsaker uansett må foregå innendørs i drivhus, kan det potensielt sett være et mulig bruksområde for “innestengte” kraftressurser i områder hvor nettkapasiteten er svak. Blant annet har landets mest effektive vindpark, Raggovidda i Finnmark, konsesjon på 200 MW, men er i dag bare utbygd med 45 MW pga strømnettet.

Dersom vi for enkelthetens skyld sier at ytterligere 45 MW bygges og antar det gir samme årsproduksjon som dagens park, med 183 GWh i året, så er det nok kraft til å produsere knappe 32 tonn i året. Selges det tilbake på det amerikanske markedet vil det, ifølge nettstedet PriceofWeeds, ha en verdi på 282 191 500 dollar, eller rundt 2,4 milliarder norske kroner. Så må det nok tas et visst forbehold om hvor stort det legale markedet i USA faktisk kommer til å bli.

Hvor mange arbeidsplasser en slik satsing er for tidlig å si, men det er tilsynelatende allerede olje- og gassarbeidere i Norge som vurderer karriereskifte.  Og en liten undergrunnsnæring med vekstpotensiale ble omtalt på forskning.no for noen år siden. 

Ta gjerne konktakt for å diskutere muligheter eller har synspunkt

Foto: Mark/Flickr