Sjelden har vi hatt bedre forutsetninger for å skape nye, grønne næringer i Norge. Her er fem satsningsområder som vil gjøre Norge til et nullutslippsland innen 2050, øke vekst og antall arbeidsplasser.

Petroleumskundene våre ute i verden vil gradvis bli færre når ny teknologi og strengere politiske krav om utslippskutt vinner fram. Verden trenger olje og gass i overskuelig framtid, men det er ikke gitt at norsk olje- og gassproduksjon er lønnsom i et perspektiv utover 10-15 år. Framtidige investeringer må derfor dreies inn i de åpenbare forretningsmulighetene som ligger i det grønne skiftet.

Heldigvis har Norge enorme mengder med vannkraft og potensiale for fornybar energi. Brukt smart og mer effektivt har vi mer enn nok energi til å gjøre Norge utslippsfritt, eksportere kraft og blir en ettertraktet lokasjon for kraftkrevende industri og næringsliv.

Timingen kunne ikke vært bedre. Nye smarte løsninger tvinger seg fram fortere enn vi aner. Henger vi med kan vi nok en gang ende opp i front, som en verdens ledende grønne energinasjon innen 2030.

1. Fossilfri transport

Av og til kan det virke som om «alle» har elbil. I 2016 var 16 prosent av nybilsalget elbiler, men bare 5 prosent av den totale veitrafikken. Subsidier har gitt Norge har et elbil-forsprang på resten av verden, men det er ikke gitt at det varer lenge.

Transport utgjør 17 prosent av globale utslipp og skal Paris-avtalen oppfylles må utslippene ned. Verdens byer vokser raskere enn noen sinne. Plassmangel gjør at behov for smartere transport og mer effektiv bruk av bilen presser seg fram. iPhone-generasjonen velger bort bil mot smartere og billigere delingsløsninger organisert via mobilen og vi vil nå «peak car» globalt rundt 2020.

Batterikapasiteten og tilgangen på bærekraftig drivstoff blir stadig bedre, alle store bilprodusenter har hybrid-, hydrogen- og elbiler i produksjon. Dette endrer energimiksen kraftig, fra kun fossile drivstoff til en blanding av elektrisitet, (bærekraftig) biodrivstoff og hydrogen de neste årene.

Norge har bestemt at den siste nye fossilbilen skal selges i 2025 (NTP), og også her hjemme leder storbyene an og flere byer enn Oslo vil trolig fjerne fossilbilene i deler av byen allerede rundt 2020.

Fram mot 2030 må vi bruke momentet vi har fått fra elbil-subsidieringen. Enova sørger for ladestasjoner, men vi må inkludere infrastruktur for produksjon og salg av hydrogen- og biodrivstoff. Vi skal kunne reise fossilfritt, også utenfor de store byene.

Transport ruller ikke bare på hjul, vi må også se på sjø- og lufttransport. I Sognefjorden er allerede den første batteridrevne fergen i drift på E39 mellom Lavik og Oppedal, og på strekningen Hjelmeland-Nesvik i Rogaland kommer landets første hydrogenferge i kommersiell drift i 2021. Hurtigruten har bestilt to hybridskip. Statens Vegvesen går i bresjen og viser at målrettet anbudspolitikk og utslippskrav kan gjøre ferger og annen kysttrafikk utslippsfri. Det styrker også vår grønne, maritime kompetanse og gjør oss i stand til å selge attraktive, grønne shipping-løsninger internasjonalt.

2. Egenproduksjon og lagring – Reduserte nettkostnader og frigjort kraft ved lokal produksjon

Alt tyder på at solcelletaket er den nye elbilen. Sør-Norge har samme potensiale som Tyskland for solcelleenergi (NVE). Det er ingen grunn til at husene våre (og bilene våre) skal forsynes av energi som kun kommer fra det tradisjonelle strømnettet innen 10-15 år. Prisen på solcelleteknologi har falt som en stein og det er lettere å installere på boliger og kontorbygg enn noen sinne.

Bli ikke overrasket om den litt irriterende naboen plutselig installerer solceller på taket for å spare penger på å lade Teslaen. Før du vet ord av det vurderer du og det samme.

Dette skjer ikke uten en liten dytt. Prisen på strømmen du får levert fra det tradisjonelle strømnettet vil stige fordi det norske strømnettet sårt trenger vedlikehold og tilpasninger. Det er planlagt utbedringer og investeringer for 140 milliarder i nettet fram mot 2025. Den kostnaden er det i stor grad de private strømkundene som må ta. Nettleien ventes for eksempel å øke med 25-30 prosent fram til 2020. Da blir det plutselig attraktivt for naboen å produsere strømmen selv.

Bedrifter og industri vil uten tvil se den samme muligheten, og i større grad effektivisere forbruket og produsere strømmen selv. Solceller er en av mange muligheter, men også lokale vindturbiner, for eksempel på skip og oppdrettsanlegg, en annen. De frigjør kraft til andre formål, og kraftbransjen må snu seg mot nye markeder når inntjeningen faller.

3.  Smart og effektivt – Ny teknologi åpner for unike smarte løsninger

Om få år kan du sende den selvkjørende bilen for å hente ungene på fotballtrening, mens du via mobilen administrerer utlån av bilen i perioder du ikke bruker den. Denne type løsninger vil spare biltrafikk og penger, og i ytterste konsekvens hjelpe oss unngå overflødige investeringer i fysisk infrastruktur.

På samme tid har bestemor installert solceller på taket og finansierer delvis pensjonisttilværelsen i Spania ved å selge strømmen hun ikke bruker tilbake i nettet. Via mobilen kan hun lett administrere lagring av overskuddsenergi i batterier og få en mye mer tilpasset og effektiv bruk av strøm.

Også i næringslivet er satsing på smarte løsninger og måter å jobbe på er sentrale for vekst de neste 10-15 årene. Smart digital infrastruktur vil gi oss bedre oversikt og bedre utnyttelse av kraften også nasjonalt. Norge som land vil spare penger, fordi endret bruk av nettet gjør at vi slipper dyr utbygging av infrastruktur og heller kan bruke pengene på målrettet og smart vedlikehold.

4. Grønne fabrikker – Norge som grønn magnet for kraftkrevende industri

Den rene kraften vil bli vårt største konkurransefortrinn. Norge har alle forutsetninger til å bli en grønn magnet for internasjonale aktører som trenger ren energi. Gjør vi oss attraktive nok vil store produsenter med strenge miljøkrav velge Norge som lokasjon for kraftkrevende produksjon i Europa.

Allerede nå ser vi at nye måter å jobbe på, blant annet gjennom robotisering, skaper arbeidsplasser som normalt ville endt opp i lavkostland. Kombinert med nullutslipp og fordelaktige kraftpriser kan dette gi enda flere i arbeid.

Vi må jobbe målrettet for å senke utslippene i eksisterende industri, men samtidig ta sikre på å videreutvikle og tiltrekke oss produksjonsindustri. Skipsbyggingen og tekstilproduksjonen kan komme tilbake. Hvorfor kan ikke vi ha en Tesla-fabrikk på Vestlandet, der ferdigproduserte biler fraktes med norsk grønn shipping til landene de skal selges i? Datasentre er et annet eksempel på energikrevende aktiviteter vi kan vokse oss store på, men det krever investeringer. Da kan selv Google kan legge viktig infrastruktur til Norge innen 4-5 år.

5. Vannkraft på boks – Eksport i form av hydrogen

Med store mengder vannkraft, men med et begrenset kraftnett må det tenkes nytt med tanke på eksport av fornybar energi. Vi kan bygge kabler til utlandet, men trolig er det mer effektivt og lønnsomt å lagre overskuddsenergien og bruke den til transport eller eksportere den til verden. Hydrogenproduksjon er en ypperlig måte å gjøre dette på. Hydrogen er et rent drivstoff, men også kan erstatte fossile stoffer i industriproduksjon. Regjeringen ventes å komme med sin strategi i 2017.

Hydrogen kan produseres ved å spalte vann ved hjelp av fornybar energi. Det kan transporteres i komprimert eller flytende form hvor som helst i verden og utslippene vil bli rent norsk vann.

«Vannkraft på boks» kan dermed bli et viktig alternativ til tradisjonell eksport av kraft i kabler.